Mener Europa må ta en større rolle i utforskingen av rommet

Dagens globale rommarked er anslått å ha en verdi på rundt 350 milliarder euro. Frem mot 2040 er dette forventet å øke til mer enn 1000 milliarder euro.

Analyser viser at den europeiske romindustrien og romsektoren potensielt kan ta en tredjedel av dette markedet. Men skal det skje, må Europa gripe en mer selvstendig rolle innen den bemannede og robotiske utforskningen av solsystemet.

Dette betyr blant annet at europeisk romfart selv må kunne skyte opp astronauter og forsyninger til Den internasjonale romstasjonen (og kommersielle videreføringer av denne) i bane rundt jorda, til Gateway – den nye internasjonale romstasjonen som skal bygges ved månen, og til månens overflate – hvor romorganisasjonene planlegger å opprette permanent base.

Det sier rapporten til High-Level Advisory Group on Human and Robotic Exploration (HLAG), en tverrfaglig rådgivende gruppe bestående av 12 personer, inkludert polfarer og forfatter Erling Kagge og tidligere statsminister i Danmark og generalsekretær i NATO, Anders Fogh Rasmussen.

Les mer om rapporten hos ESA her.

Være visjonære og handle nå

Dessuten, mener rådgivergruppen, bør Europa ha egen og langsiktig tilstedeværelse både i lav jordbane, i bane ved månen, og på månens overflate.

Men det haster, for akkurat nå er både rommarkedet og utforskningen av solsystemet i en helt ny fase hvor det er store muligheter for nye aktører å komme på banen.

Romstasjonen sett i november 2021. Foto: NASA/ESA–T. Pesquet

Dette er noe som ikke bare bør overlates til andre nasjoner eller romorganisasjoner, sier rapporten. ESA og Europa bør være visjonære, tørre å handle, og handle nå, er konklusjonen.

Handler om Norge og Europas fremtid

- Å bli med på utforskningen av rommet i årene som kommer er et eksistensielt spørsmål for Europa, sier Erling Kagge.

- Europa hadde for noen år tilbake en fremtredende rolle innen både digitalisering og kunstig intelligens, men vi satset ikke nok, og i dag er i stedet USA og Kina de ledende kreftene.  

Nå står vi overfor en liknende situasjon, hvor det er viktig at Europa ikke overlater utforskningen av rommet først og fremst til andre.

Orion med den europeiske servicemodulen på første ferd i Artemis-1, med månen i bakgrunnen. Foto: NASA

- Både de kjente og ukjente mulighetene er enorme for nasjonene som satser på å utforske rommet. Dette kan i betydelig grad handle om Norge og Europas fremtid, sier Kagge.

- I dag er Europa bare med som passasjer på amerikanske romfartøy. Målet bør være at Europa skal prioritere å legge forholdene til rette for uavhengig tilgang til rommet.

Kagge understreker at det er viktig at Europa fortsetter det gode samarbeidet i rommet med USA, andre demokratier og private selskaper.

Skyte opp til både romstasjonen og månen

- Mandatet til HLAG var å gi ESAs medlemsland en uavhengig og objektiv vurdering om den geopolitiske, økonomiske og samfunnsmessige betydningen av bemannet og robotisk utforskning av rommet, og anbefale veien videre for europeisk romfart, sier Arvid Bertheau Johannessen, fagsjef innen bemannet romfart og utforskning ved Norsk Romsenter.

Parallelt har en gruppe internt i ESA jobbet frem og konkretisert sine anbefalinger basert på rapporten.

- Denne gruppen mener at ESA først bør utvikle en egen europeisk transportkapasitet til romstasjonen i bane rundt jorda. Først for forsyninger innen slutten av 2020-tallet, og så en bemannet versjon tidlig på 2030-tallet, sier Johannessen.

Oppskyting av Ariane 5 fra den europeiske rombasen i Kourou i Fransk Guyana. Foto: ESA/Arianespace 

Deretter er ambisjonen å kunne skyte opp både astronauter og forsyninger til Gateway ved månen midt på 2030-tallet, og etter det kunne lande og skyte opp fra månens overflate selv.

I dag er ESA med på å bygge Orion, NASAs nye månefartøy i Artemis-programmet. Les mer om det her.

Krevende prioriteringer

- Disse ambisiøse og tidsmessig svært offensive planene vil kreve nye måter for ESA å samarbeide med europeisk industri på, og nye måter for ESA å jobbe på, sier Johannessen.

Ikke minst er kostnadene som er skissert for å få dette til og drifte det, flere ganger høyere enn det Europa bruker på utforskning av rommet i dag Dette er kostnader som vil måtte betales hvert år de neste tiårene.

Månestasjonen Gateway vil bestå av flere moduler laget av ulike romorganisasjoner i samarbeidet. Grafikk: ESA/NASA

Planene må også være realistisk og godt underbygget, med svært gode argumenter om hvorfor Europa skal gjøre dette.

- En ting er at vi skal ha uavhengig transport til månen. Men kanskje minst like viktig er hva slags forskning og hva slags romoppdrag vi skal gjøre der, sier Johannessen.

Må samarbeide i rommet

Han konstaterer også at planene for en mer selvstendig europeisk romfart må balanseres mot det gode internasjonale samarbeidet som finnes innenfor utforskningen av rommet i dag.

- Romfart og det å utforske solsystemet er så dyrt og krevende at det ikke er noe hvert enkelt land eller romorganisasjon kan eller bør gjøre alene. Her må vi samarbeide, sier Johannessen.

European Large Logistics Lander er et fartøy ESA skal bygge for logistikkoppdrag til månen i fremtiden. Illustrasjon: ESA.

ESA skal nå utvikle og konkretisere anbefalingene videre, for i første omgang å kunne legge dem frem på et møte med beslutningstakere i november i år.

Kontakt

Arvid Bertheau Johannessen – Fagsjef, bemannet romfart og utforskning – Norsk Romsenter – 950 38 958