Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Den magnetiske nordpolen er på vei fra Nord-Canada til Sibir med 55 kilometer i året. Illustrasjon: DTU Space
DTU Space

Magnetpol på vandring krevde oppdatering før tiden

Derfor måtte modellen over jordas magnetfelt oppdateres før planlagt.

Den magnetiske nordpolen ble målt for første gang i 1831. Siden den gang vet vi at den magnetiske nordpolen flytter seg.

Derfor oppdateres modellen for jordas magnetfelt, World Magnetic Model, hvert femte år av den amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration og British Geological Survey

Denne modellen danner grunnlaget for alle de ulike navigasjonssystemene som baserer seg på jordas magnetfelt. De brukes i utallige sammenhenger og i ulike typer teknologi, fra skip til Google Maps for mobiltelefonene våre.

Det er jordas indre og dype lag av flytende jern som danner magnetfeltet. Disse flytende lagene er i stadig bevegelse. Dermed flytter også de magnetiske polene seg over tid.

For 50 år siden flyttet den magnetiske nordpolen seg med cirka 15 kilometer i året. Men siden den gang har den magnetiske nordpolen beveget seg raskere og raskere. I dag flytter den seg med cirka 55 kilometer i året.

Holder magnetfeltet på å skifte retning?

Forrige gang World Magnetic Model ble oppdatert var i 2015.

- Neste oppdatering skulle ikke skje før 2020, men i 2016 satte den magnetiske nordpolen farten opp, sier Anja Strømme, seniorrådgiver innen jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Frem til 2017 befant den magnetiske nordpolen seg i de nordligste delene av Canada. I 2017 krysset den magnetiske nordpolen den internasjonale datolinjen, og er nå på vei over havet til Sibir.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Jordas magnetfelt beskytter alt levende mot solvinden og kosmisk stråling og dannes av et lag flytende jern som spinner 3000 km i jordas indre. Grafikk: ESA/ATG Medialab</para></section>

Jordas magnetfelt beskytter alt levende mot solvinden og kosmisk stråling og dannes av et lag flytende jern som spinner 3000 km i jordas indre. Grafikk: ESA/ATG Medialab

- Over lang tid har magnetfeltet globalt også blitt noe svakere, og de siste årene har det vært endringer lokalt i magnetfeltet over Nord-Canada og over Sibir, sier Strømme.

Opp gjennom jordas historie har magnetfeltet skiftet retning en rekke ganger. Da bytter den nordlige og sørlige magnetiske polen plass i en prosess som tar flere tusen år. Sist det skjedde var for cirka 780 000 år siden.

- Vi kjenner ikke alle prosessene og endringene som skjer før en slik polreversering, men noe av det vi ser i dag har likhetstegn med tiden før en polreversering, sier Strømme.

Hun understreker likevel at en polreversering tar lang tid. Bevegelsene av flytende stein og jern i jordas indre som styrer dette er globale prosesser som ikke forandrer seg på kort tid.

Nordlyset blir som før

- For folk flest som ikke er avhengige av helt presis posisjonering og navigering, ville unøyaktighetene i den magnetiske verdensmodellen fått få konsekvenser, sier Strømme.

Men der helt presis navigering og posisjonering trengs, som for eksempel ved konstruksjonsarbeid, undervannsboring eller flytrafikk, ville dette kunne gitt merkbare feil. Derfor ble verdensmodellen oppdatert.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>De europeiske forskningssatellittene Swarm undersøker jordas magnetfelt og indre. Foto: ESA/AOES Medialab</para></section>

De europeiske forskningssatellittene Swarm undersøker jordas magnetfelt og indre. Foto: ESA/AOES Medialab

Selv om den magnetiske nordpolen har beveget seg raskt siden 2016, endrer jordas globale magnetfelt med nordlysovalen seg mye saktere.

- Det betyr at nordlysovalen ikke har flyttet spesielt mye på seg i denne tiden, og steder som Nord-Norge vil fortsatt ha nordlys som før, i lang tid fremover, sier Strømme.

Viktig for norske forskere

Det var data fra den europeiske romorganisasjonen ESAs forskningssatellitter Swarm som viste at det var nødvendig å oppdatere den magnetiske verdensmodellen.

Swarm ble skutt opp i 2013. Siden den gang har de tre satellittene undersøkt jordas magnetfelt, samspillet mellom jorda og solas magnetfelt, nordlyset og romværet som dannes av disse magnetfeltene, prosessene som skaper magnetfeltet, og mye annet.

Som andre satellitter har Swarm fordelen at de måler hele jorda raskt, med jevne mellomrom, og uansett forholdene på bakken.

- Swarm er ikke bare en teknologisk nyvinning som har gitt masse nye forskningsdata, men har også vist seg å være nyttig for mer praktisk bruk, som oppdatering av den magnetiske verdensmodellen, sier Strømme.

Satellittene er i meget god form og Swarm har derfor fått forlenget oppdraget sitt til 2021, i første omgang.

Flere norske forskere, blant annet ved Birkelandssenteret ved Universitet i Bergen, bruker data fra Swarm til å forske på magnetfeltet og nordlyset, samt sola og dens samspill med jorda.

- Derfor er Swarm viktig, ikke bare for jordfysikerne, men også for solfysikerne og romfysikerne, sier Strømme.

Kontakt

Anja Strømme – Seniorrådgiver, jordobservasjon – Norsk Romsenter – 957 91 746