Lager ny norsk romlov

Nærings- og fiskeridepartementet har oppnevnt et nytt utvalg som skal jobbe frem et forslag til ny norsk lov om romvirksomhet og romindustri.

Det er Nærings- og fiskeridepartementet som har ansvaret for norsk romvirksomhet og forvalter romloven fra 1969, kalt "Lov om oppskyting av gjenstander fra norsk territorium mm.".

Den nye romloven skal gjelde for Norge og norske aktiviteter i rommet. Forslaget til ny romlov skal være ferdig før 31. desember 2019.

Må gjenspeile dagens virkelighet i rommet

- Norge har en av verdens eldste romlover, som er ganske enkel. Nå er det behov for å oppdatere lovverket for å gjenspeile dagens virkelighet i rommet, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter og medlem av det nye utvalget.

Norges romlov ble til på slutten av 1960-tallet, i likhet med flere internasjonale romtraktater.

På den tiden var det kun nasjonalstater som drev med romvirksomhet. I dag er det mange flere land, og også mange kommersielle aktører, som driver ulike typer romvirksomhet.

- I fremtiden vil nordmenn være involvert i romvirksomhet på flere måter, sier Wahl.

SvalSat, KSATs bakkesegment for nedlesing av satellitter på Svalbard. De små antennene tilhører KSAT Lite, bakkesegmentet spesielt utviklet for småsatellitter. Foto: KSAT

I dag skytes norske satellitter opp med utenlandske raketter i utlandet.

Men bygges Andøya Space Center ut for oppskyting av småsatellitter, vil utenlandske satellitter bli skutt opp fra Norge, noen kanskje med norske raketter. Dessuten spiller norske bakkestasjoner en viktig rolle i operasjonen av både norske og utenlandske satellitter.

I et slikt internasjonalt miljø, hvem er det som skal gi lisens til å drive romvirksomhet i Norge? Hvem skal ha inspeksjonsansvar for å kontrollere at denne virksomheten drives i henhold til reglene?

Det er bare noen av spørsmålene som en ny norsk romlov må kunne svare på.

Helhetlig, fremtidsrettet og lett å forstå

- Vi må også gå gjennom lovverket og forskriftene som allerede finnes, for noen av dagens romaktiviteter dekkes av eksisterende lover, om for eksempel radiostråling eller brann- og eksplosjonsfare, sier Wahl.

Da romloven ble dannet var det også et tydelig skille mellom luftfart og romfart. I dag finnes det eller planlegges det fartøy som skytes opp med rakett, men kommer tilbake til landjorda som fly.

- Den nye romloven må dekke en mangefasettert virkelighet og prøve å gi et helhetlig perspektiv på dette, sier Wahl.

Teamet bak Nucleus, Nammos nye hybridrakett. Foto: Nammo

Sist men ikke minst må en ny romlov være lettforståelig for både myndigheter og næringsliv, slik at det er tydelig hvem som har ansvaret for hva.

Derfor omfatter utvalget for den nye romloven ikke bare jurister ved Universitetet i Oslo, men også representanter fra Luftfartstilsynet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Norsk Romsenter. Du finner listen over utvalget her.

Ansvarsfordeling i rommet

I årene fremover vil det også bli flere og flere satellitter i bane rundt jorda. Dermed vil kollisjonsfaren i rommet øke.

- Her blir det spørsmål om hva som er myndighetenes ansvar og hva som er romaktørenes ansvar, og hvilke krav til forsikring som bør stilles for å få lov til å skyte opp, sier Wahl.

Dette er problemstillinger som kan bli aktuelle i Norge, ikke minst fordi det nå vurderes å bygge ut Andøya Space Center til rombase for oppskyting av småsatellitter.

Slik kan en oppskytingsrampe for småsatellitter på Andøya Space Center se ut. Grafikk: Andøya Space Center

- Etter at lovteksten er ferdig, vil den bli vurdert på ulike nivåer i den offentlige forvaltningen, og deretter lagt frem for Stortinget, sier Wahl.

Det nye utvalget vil eksistere gjennom hele denne prosessen. Etter hvert vil ulike forskrifter og tilsyn komme på bakgrunn av det nye lovforslaget. Utvalget vil også kunne bli involvert i utarbeidelsen av disse.

Stolt over å få være med

- Det blir en hektisk prosess å få frem en lovtekst som er god, og som fanger opp perspektivene og prosjektene i rommet som vi kan forvente i overskuelig fremtid, sier Wahl.

Norsk Romsenter vil bidra med å gi et realistisk og fremtidsrettet bilde av norsk romvirksomhet.

Ønsket fra næringsminister Torbjørn Røe Isaksen er at den nye nasjonale romloven må gi gode rammevilkår for romindustrien, samt verdiskaping og fremtidige arbeidsplasser.

- Dette viser at departementet har skjønt at romvirksomhet er en bransje hvor det kommer til å skje mye, både ute og hjemme, og som gir klare muligheter for Norge, sier Wahl.

Han ser frem til å bidra til den nye romloven.

- Jeg er godt fornøyd med den faglige og forvaltningsmessige bredden i utvalget, og stolt over å få være med, avslutter Wahl.

Kontakt

Terje Wahl – Avdelingsdirektør, forskning og jordobservasjon – Norsk Romsenter – 22 51 18 / 901 24 850