Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Gateway skal gå i svært elliptisk bane rundt månen. Illustrasjon: ESA/NASA/ATG medialab 
ESA/NASA/ATG medialab

Her skal månestasjonen gå

Banen til romstasjonen Gateway ved månen er klar. Blir Norge med?

Den 20. juli 2019 var det nøyaktig 50 år siden menneskene landet på månen for aller første gang. Nå skal vi tilbake, og denne gang for å bli.

NASA og den europeiske romorganisasjonen ESA skal bygge en romstasjon i bane rundt månen. Flere andre romorganisasjoner er med i dette samarbeidet.

Romstasjonen heter Gateway og skal fungere som forskningslaboratorium for vitenskapelige eksperimenter som bare kan utføres i rommet, og som testplattform for teknologi som skal utvikles eller brukes i rommet.

Sist, men ikke minst, skal Gateway fungere som base for astronauter og romferder som skal ned til månens overflate, eller skytes opp derfra og tilbake til jorda.

Romorganisasjonene drar tilbake til månen for å lære mer om hva som trengs for at mennesker skal kunne bo og jobbe i rommet i lang tid, for å lære det vi må vite før vi kan sende mennesker til Mars, og for å lære mer om månen selv.

Rundt månen på syv dager

Nå har eksperter fra NASA vært på besøk hos ESA i Nederland for å bli enige om hvor Gateway skal gå i bane.

Valget har falt på en svært avlang bane som vil ta den nye romstasjonen 3000 kilometer over månens overflate på det nærmeste, og 70 000 kilometer vekk fra månen på det lengste.

I denne banen vil Gateway være i balanse mellom månen og jorda, og ikke bli dratt mot noen av dem.

Her vil Gateway bruke syv dager på hvert omløp, og unngå avbrytelser i kommunikasjonen til kontrollrommet.

Gateway vil likevel måtte gjøre manøvrer innimellom for å holde seg i rett bane, slik den internasjonale romstasjonen gjør rundt jorda.

Sparer energi

- For å unnslippe jordas tyngdekraft og komme seg opp i rommet trengs enorme mengder energi, sier Florian Renk, analytiker ved Flight Dynamics Division hos ESA i Nederland.

Og for å lande på månen i stedet for å suse forbi den, krever nedbremsingen like mye energi.

- Men vi kan spare noe av denne energien ved å la romfartøy være igjen ved Gateway i bane rundt månen, og bare ta med de nødvendigste forsyningene og utstyret ned til overflaten, sier Renk.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>NASAs nye måneferder har fått navnet Artemis, etter Apollos tvillingsøster. Slik ser logoen ut. Illustrasjon: NASA</para></section>

NASAs nye måneferder har fått navnet Artemis, etter Apollos tvillingsøster. Slik ser logoen ut. Illustrasjon: NASA

Oppskytinger fra månen krever mye mindre energi enn oppskytinger fra jorda. Dermed trenger de også tilsvarende lite energi for å bremse seg selv ned for å dokke med Gateway.

Selv om banen til Gateway nå er bestemt, kommer den nye romstasjonen til å gå i ulike baner etter behov. Konstruksjonen av Gateway starter på 2020-tallet.

Norge kan bli med om vi satser

NASA og ESA er for lengst i gang med byggingen av Orion, romfartøyene som skal frakte astronauter, utstyr og forsyninger til Gateway.

NASA planlegger å lande de første astronautene igjen på månen i løpet av 2024. De nye måneferdene har fått navnet Artemis, etter Apollos tvillingsøster.

ESA skal lande en rover på overflaten av månen, i romferden Heracles (Herkules på norsk). Den skal ta prøver og sende disse tilbake til jorda.

Nammo utvikler rakettmotorene til Heracles. Flere andre norske firmaer kan bli med på ferden, om Norge satser.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Heracles skal ta prøver fra månens bakside og sende dem til jorda via Gateway. Heracles består av et landingsfartøy, en rover og en oppskytingsmodul. Illustrasjon: ESA</para></section>

Heracles skal ta prøver fra månens bakside og sende dem til jorda via Gateway. Heracles består av et landingsfartøy, en rover og en oppskytingsmodul. Illustrasjon: ESA

Finansieringen av de nye europeiske romferdene, inkludert dem til månen, bestemmes på ministermøtet Space 19+ i november i år.

- Derfor er det nå viktig at Norge er med på å investere i ESAs programmer og planer for månen. Hvis ikke får norsk industri ikke kontrakter med romorganisasjonen, sier Vinje Tantillo, fagsjef for romstasjon og utforsking, ved Norsk Romsenter.

De nye utfordringene som vil komme på månen og enda lenger ute i rommet vil drive innovasjon og teknologiutvikling sterkt, samt lette rekrutteringen til realfag og høyteknologisk industri.

Her er fem ting som kan overraske månefarerne.

Kontakt

Marianne Vinje Tantillo – Fagsjef, romstasjon og utforsking - Norsk Romsenter – 988 82 638