Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Kjempeskyen som dannes ved vulkanen Arsia Mons på Mars, her sett av banesonden Mars Express. Foto: ESA/GCP/UPV/EHU Bilbao
ESA/GCP/UPV/EHU Bilbao

Har løst mysteriet med kjempeskyen på Mars

Den europeiske banesonden Mars Express gjør fortsatt viktige oppdagelser.

På våren og sommeren på vår røde naboplanet oppstår et merkelig værfenomen. Hver morgen dannes en ekstremt lang sky over Arsia Mons, en vulkan som er mer enn 20 kilometer høy, og ligger like sør for ekvator på Mars.

Denne skyen er så lang og dukker opp så ofte, at den er synlig på bilder fra romsonden Viking 2, som gikk inn i bane rundt vår røde naboplanet allerede i 1975.

Etter det har flere andre romsonder sett den mystiske kjempeskyen.

Nå har den europeiske romorganisasjonen ESAs banesonde Mars Express undersøkt kjempeskyen over lengre tid, og funnet ut hvordan den blir til.

Blir like lang som Norge

Kjempeskyen begynner å dannes allerede før soloppgang, i cirka 45 kilometers høyde over vestsiden av Arsia Mons.

I løpet av bare noen timer er kjempeskyen mer enn 1800 kilometer lang og 150 kilometer bred. Det er omtrent like langt som hele Norge og synes godt fra bane.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Animasjon av kjempeskyen på Mars og hvordan den endrer seg i løpet av morgenen. Foto: ESA/GCP/UPV/EHU Bilbao, CC BY-SA 3.0 IGO</para></section>

Animasjon av kjempeskyen på Mars og hvordan den endrer seg i løpet av morgenen. Foto: ESA/GCP/UPV/EHU Bilbao, CC BY-SA 3.0 IGO

Etter cirka to og en halv time slutter skyen å vokse, løsner fra vulkanen, og blåser vestover med vinder høyt oppe i atmosfæren. Her fordamper skyen i løpet av formiddagen.

I det samme området som Arsia Mons ligger, finnes flere liknende vulkaner. Men Arsia Mons er den eneste vulkanen til å ha en slik langstrakt sky på våren og sommeren.

Øke kunnskapen om skyene på jorda

Skyer som dette dannes også av fjell på jorda og kalles for orografiske skyer. Kjempeskyen til Arsia Mons er den største av de orografiske skyene som har blitt sett på Mars.

Den dannes av fuktig luft som blåser opp langs siden på Arsia Mons. Lenger oppe i atmosfæren er det kaldere, så her kondenserer den fuktige luften og danner den langstrakte skyen.

Mars er den planeten i solsystemet som er mest lik jorda når det gjelder værfenomener. Her finnes ulike typer skyer, nedbør, til og med skypumper. Likevel overrasker Mars forskerne ofte.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Fakta om kjempeskyen på Mars. Grafikk: ESA</para></section>

Fakta om kjempeskyen på Mars. Grafikk: ESA

- Selv om orografiske skyer er vanlige på jorda, blir de ikke så enorme eller har en så tydelig livssyklus som denne skyen har, sier Agustin Sánchez-Lavega ved Universitetet i Baskerland i Spania. Han er en av forskerne som har jobbet med kjempeskyen.

- For å forstå hvordan denne skyen dannes på Mars må vi utvikle nye matematiske modeller. Slike modeller kan igjen føre til bedre forståelse av vær og klima, både på Mars og på jorda, sier Sánchez-Lavega til ESA.

Vanskelig å undersøke fra bane

Selv om kjempeskyen har blitt sett av minst fem ulike Mars-sonder, har den ikke blitt undersøkt før nå. Grunnen til det er blant annet at de fleste av Mars-sondene, på grunn av banene sine, ikke kan se området med Arsia Mons før på ettermiddagen. Da har kjempeskyen bokstavlig talt forduftet.

Dessuten tar kameraene på Mars-sondene bilder i høy oppløsning og har derfor et smalt synsfelt. Vanligvis planlegges det lang tid i forveien hva disse kameraene skal se på.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>ESAs romsonde Mars Express har forsket i bane rundt Mars siden 2003. Grafikk: ESA/ATG medialab/DLR/FU Berlin</para></section>

ESAs romsonde Mars Express har forsket i bane rundt Mars siden 2003. Grafikk: ESA/ATG medialab/DLR/FU Berlin

Dette gjør det vanskelig å undersøke meteorologiske fenomener, som vanligvis er både uforutsigbare og ofte oppdages ved tilfeldigheter.

Derfor brukte forskerne Visual Monitoring Camera (VMC) ombord på ESAs banesonde Mars Express for å undersøke kjempeskyen.

Brukte webkameraet på Mars

Dette kameraet ble opprinnelig brukt til å sjekke at landingssonden Beagle 2 ble satt fri fra Mars Express i 2003. Etter det ble kameraet slått av.

Senere ble det reaktivert og brukt til bilder for publisitet og undervisning, og ble derfor kalt webkameraet på Mars. (Du kan se bilder fra dette kameraet her.)

Nylig ble VMC godkjent for forskningsbruk. Selv om kameraet har en lav bildeoppløsning har den et bredt synsfelt, noe som passer bra for å se hvordan fenomener utvikler seg både over kort og lang tid.

- Slik kunne vi følge kjempeskyens livssyklus gjennom hele dagen flere ganger, sier Jorge Hernández Bernal ved Universitetet i Baskerland. Han er hovedforskeren bak de nye resultatene.

Den 18. februar 2021 landet det første norske instrumentet på Mars. Det er georadaren Rimfax som hjelper NASAs rover Perseverance til å lete etter spor av vann og liv. Les mer om det her.

Mars Express har gjort banebrytende oppdagelser om vår røde naboplanet siden 2003 og forsker fortsatt for fullt. Les mer om Mars Express sine oppdagelser her.