Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold

Gjør rombransjen billigere og raskere

Sensonors produkter brukes i rommet og på jorda. Slik kom de seg inn på rommarkedet.

Sensonor AS i Horten selger gyroskoper og akselerometre som brukes til blant annet industriproduksjon, navigasjon, kartdata, kamerastabilisering, sonarer og luftfart, samt forsvarsindustrien.

Bedriften selger de samme produktene også til romorganisasjoner, den etablerte romindustrien, og den nye kommersielle rombransjen som kalles for NewSpace.

Mer enn 100 satellitter, romsonder, bæreraketter og rovere har eller har hatt teknologi fra Sensonor AS ombord, inkludert NASAs rover Curiosity, som har forsket på Mars siden 2012.

Hvorfor ønsker rombransjen å bruke slik kommersiell og masseprodusert teknologi? Hvordan får en norsk bedrift produktene sine inn i den internasjonale rombransjen?

Ble standard hos NASA

- I utgangpunktet var produktene våre ikke laget spesielt for rommet, men da en av kundene våre i USA skulle teste Cube-satellitter i bane, var en gyroskopsensor fra oss med på ferden, sier Hans Richard Petersen, leder for produktutvikling og markedsføring ved Sensonor AS.

Etter at testen av Cube-satellittene var ferdig, publiserte den amerikanske kunden resultatene i en forskningsartikkel. Den viste blant annet at den norske sensoren fungerte bra i rommet.

- Denne artikkelen tok NASA med i en av sine rapporter, og nevnte sensoren vår spesielt, uten at vi visste om det, sier Petersen.

Det vakte oppmerksomhet hos flere av NASAs samarbeidspartnere, som ville ha den samme sensoren fra Sensonor AS, og tok den med på satellitter og andre romfartøy.

Til slutt ble den norske sensoren en standardkomponent hos NASA, som brukes hver gang et av NASAs nye romfartøy trenger gyroskopsensor.

- Hadde ikke den første testingen og publiseringen av produktet vårt blitt gjort av den amerikanske kunden, ville vi ikke kommet inn på rommarkedet i det hele tatt, sier Petersen.

Han mener dette er et godt eksempel på hvordan statlig finansierte aktører som romorganisasjonene kan gå foran og ta større risiko ved innovasjon og nye løsninger.

Ikke formelt romkvalifisert

Selv om gyroskopsensorene fra Sensonor AS har blitt mye brukt i rommet, er de formelt ikke romkvalifisert.

- Vi sier de kan brukes i rommet på egen risiko, noe både NASA og den japanske romorganisasjonen JAXA gjør jevnlig. Denne bruken hos slike godt etablerte aktører har gitt oss innpass på det internasjonale rommarkedet, og spesielt det nye og raskt voksende NewSpace, sier Petersen.

Nå ser Hortensbedriften at flere også i den godt etablerte rombransjen begynner å lempe på kravene om formell romkvalifisering for kommersielle produkter.

- Prisen for våre gyroskopsensorer er mindre enn en tiendedel av hva den ville vært om formell romkvalifisering inngikk i produktet, sier Petersen.

Fikk støtte til viktig test av Norsk Romsenter

Uten formell romkvalifisering ble uavhengige tester av produktene til Sensonor AS enda viktigere.

Flere av kundene til Sensonor AS innen NewSpace utførte slike tester selv, men ønsket ikke å publisere resultatene til andre.

- Spesielt var testing av hvor mye stråling gyroskopsensorene tåler, noe som er viktig i rommet, mye etterspurt, sier Petersen.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Gyroskopsensorer (oransje) fra Sensonor AS før strålingstest. Foto: Sensonor AS</para></section>

Gyroskopsensorer (oransje) fra Sensonor AS før strålingstest. Foto: Sensonor AS

Sensonor AS fikk støtte fra Norsk Romsenter for slik testing. Her ble 40 gyroskopsensorer sendt til Tyskland og Sveits, og utsatt for radioaktiv stråling til de ble ødelagt.

Sensonor AS la ut resultatene av denne testen i et åpent dokument, og i dag har mer enn 400 aktører fra hele verden lastet ned resultatene.

- Dette dokumentet har vært veldig viktig for å få flere brukere, hovedsaklig innen NewSpace, men også innen den etablerte romsektoren, sier Petersen.

Utvikler mer robust produkt

Testen viste at tre til fire komponenter i gyroskopsensoren ble ødelagt av strålingen først, mens resten tålte mye mer.

- Nå har vi erstattet de komponentene med noen som tåler mer stråling, for å se om vi kan få et produkt som kanskje er dobbelt så robust, sier Petersen.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Gyroskopsensorer under strålingstest. Teknologi som tåler stråling er spesielt ønsket av romindustrien. Foto: Sensonor AS</para></section>

Gyroskopsensorer under strålingstest. Teknologi som tåler stråling er spesielt ønsket av romindustrien. Foto: Sensonor AS

Denne testen skal gjøres i en partikkelakselerator i Canada og i Tyskland på slutten av 2020.

Ifølge Petersen har et slikt produkt er stort potensial innen NewSpace, fordi det gir satellitter muligheten til å gå i andre baner og romsonder muligheten til å dra lenger ut i solsystemet.

Norsk Romsenter jakter produkter til rommet

På tross av suksessen med produkter til rommet, utgjør salget til rombransjen mindre enn 10 prosent av omsetningen til Sensonor AS.

 -Vi selger likevel til romindustrien fordi det gir produktene våre solid anerkjennelse og kvalitetsstempel i andre bransjer, sier Petersen.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>NorSat-1 (background) and NorSat-2 (foreground) in orbit over Lofoten and Northern-Norway. Illustration: T. Abrahamsen</para></section>

NorSat-1 (background) and NorSat-2 (foreground) in orbit over Lofoten and Northern-Norway. Illustration: T. Abrahamsen

De norske nasjonale satellittene, som AISSat-1 og AISSat-2, samt NorSat-1 og NorSat-2, er laget ved hjelp av kommersielt tilgjengelig og masseprodusert teknologi.

Både Norsk Romsenter og ESA er på jakt etter kommersielt tilgjengelig teknologi som kan brukes i rommet, og har eget program for å støtte videreutviklingen av slike produkter fra jorda til rommet.

Les mer om det her

Kontakt

Hans Richard Petersen – Leder for produktutvikling og markedsføring - Sensonor – 480 01 878