Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold

Galaktiske monsterstormer

Romteleskopet Herschel viser at det blåser stormer fra galaksene. Disse strømmene av gass er 10 000 ganger sterkere enn orkanene på jorda.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

De sterkeste galaktiske stormene som romteleskopet Herschel har målt, har en fart på hele 1000 kilometer per sekund. Det er 10 000 ganger raskere enn orkanene på jorda.

Monsterstormene består av gass som blåser bort fra galaksene. Galaksene som har de sterkeste stormene kan tape så mye som 1200 ganger solas masse av materiale hvert år.

Det er nok til at galaksen kan tape all gassen som er tilgjengelig for å danne nye stjerner i løpet av en til 100 millioner år.

Dermed kan en galakse miste evnen til å utvikle nye stjerner på bare en million år, som er kort svært tid i galaktisk sammenheng.

Skyldes eksplosjoner eller svarte hull

Forskere ved Max Planck-instituttet i Tyskland har studert 50 galakser ved hjelp av det infrarøde teleskopet Herschel. De nye oppdagelsene er basert på studier av 6 ulike galakser.

De ekstreme vindene i galaksene kan skyldes den sterke strømmen av lys og partikler som unge stjerner sender ut, sjokkbølgene fra eksplosjoner av gamle stjerner, eller den intense strålingen som oppstår når materie holder på å falle inn i svarte hull av den typen som sitter midt i galakser.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Det ser ut til de sterkeste stormene oppstår nettopp i galaksene med de mest lyssterke og aktive galaksekjernene. De har et svart hull i midten som sluker all materien rundt.

Forskerne ved Max Planck-instituttet undersøker nå flere galakser for å se om dette stemmer.

Utviklingen av en galakse

De nye forskningsresultatene kan også være et skritt på veien mot forklaringen på hvordan ellipseformete galakser, som Melkeveien, oppstår og utvikler seg.

Ellipseformete galakser er enorme øyer av stjerner som har sluttet å danne nye stjerner fordi de har gått tom for gassen til å lage disse.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Etter hvert som en galakse utvikler seg kan små galakser smelte sammen til en større galakse. Det gir mer næring til det svarte hullet, som også vokser seg større.

Slik kan galaksene miste alt materialet som skal til for å danne nye stjerner.

Du kan lese mer om det iskalde romteleskopet Herschel og dannelsen av nye stjerner her:

Europas nye tidsmaskin, En monsterstjerne er født

Flere vakre bilder fra Herschel her.