Fra Europa til Mars og tilbake

Mars hadde tidligere store hav, tykkere atmosfære og mildere klima enn i dag. Men hvor ble det av vannet og atmosfæren på vår røde naboplanet? Utviklet det seg noen gang liv der?

I 2020 skytes både den europeiske romorganisasjonen ESAs rover Rosalind og NASAs rover Mars2020 opp. De er fremme på våren 2021 og skal se etter spor av vann og liv.

Til å skue ned i berggrunnen for å finne lommer av is eller vann, har Mars2020-roveren den norske georadaren RIMFAX.

 Denne roveren vil ta flere prøver av overflaten på Mars og etterlate disse i små beholdere på størrelse med en penn.

NASA i samarbeid med ESA skal ta disse prøvene til jorda, for her kan de analyseres mye grundigere enn det en rover noen gang kan gjøre.

Begynner allerede i 2020

NASA landingsfartøy Sample Retrieval Lander vil lande nær hvor Mars2020-roveren har lagt fra seg prøvene.

Med seg har Sample Retrieval Lander en liten og svært bevegelig rover som skal kjøre ut og plukke opp de små beholderne med Mars-prøver. Denne roveren kalles for Sample Fetch Rover.

Når Sample Fetch Rover har funnet alle beholderne vil den kjøre tilbake til Sample Retrieval Lander.

Slik skal NASA og ESA hente hjem prøver fra Mars til jorda. ESA/K. Oldenburg

Her vil roveren laste alle rørene med prøver inn i en større beholder i et oppskytingsfartøy kalt Mars Ascent Vehicle. Den sitter på Sample Retrieval Lander som de alle tre landet med.

Mars Ascent Vehicle vil så ta av fra Mars og gå inn i bane rundt vår røde naboplanet. Her vil et annet romfartøy, kalt Earth Return Orbiter, fange inn beholderen med prøvene og forsegle dem i en spesiell landingskapsel slik at ikke noe slipper ut derfra.

Så flyr Earth Return Orbiter tilbake jorda. Vel fremme vil Earth Return Orbiter frigi landingskapselen med prøvene slik at den kan gå gjennom atmosfæren og lande på jorda.

Her vil landingskapselen med Mars-prøvene bli plukket opp og tatt med til et spesielt laboratorium for karantene og analyse.

ESA bygger rover og hjemhentingsfartøy

Planen er at ESA skal bygge både Sample Fetch Rover og Earth Return Orbiter.

For å gjøre dette vil ESA trekke på kunnskapen de har oppnådd gjennom å lage Mars-roveren Rosalind.

Mars Ascent Vehicle skyter opp prøvene fra Mars (til venstre). Earth Return Orbiter (midten) fanger så inn prøvene i bane rundt vår røde naboplanet, frakter dem til jorda og frigir dem i en landingskapsel (til høyre). Grafikk: ESA/ATG medialab

Earth Return Orbiter vil ha en liknende type elektrisk motor og avtakbare moduler som ESAs Merkur-sonde, BepiColombo.

Dette romfartøyet vil også bruke en liknende teknologi for å finne og fange inn prøvene fra Mars Ascent Vehicle som det ESAs forsyningsfartøy ATV brukte for å fly og dokke med den internasjonale romstasjonen på egen hånd.

Historiens første tur-retur til Mars

Det ESA og NASA lærer på å finne igjen prøver på Mars, skyte dem opp fra overflaten og møte og dokke med et større romfartøy i bane rundt vår røde naboplanet, vil bli svært nyttig den dagen de skal lande mennesker på Mars.

Prøvene vil også kunne si noe om hvor krevende støvet på Mars-overflaten vil være for både romfarere og utstyret deres. Kanskje vil det også fortelle litt om hvilke ressurser som finnes på vår røde naboplanet og om disse kan benyttes av mennesker.

- For å sikre den fremtidige utforskingen av Mars og for å sikte fremover mot en bemannet romferd til vår røde naboplanet, planlegger vi det neste logiske steget: en ubemannet ferd for å hente hjem prøver. Det blir historiens aller første tur-retur til Mars, sier David Parker, ESAs direktør for bemannet og robotisk utforsking.

Disse romferdene er planlagt å finne sted mellom 2020 og 2030. Men de må finansieres nå, på romministermøtet Space19+ i november i år.

ESA skal også hente hjem prøver fra månen. Nammo er med på å lage raketten som skal brukes til dette.

- Det er mange interessante oppgaver for norsk romindustri på Mars Sample Return, både på roveren og returkapselen, og Norsk Romsenter jobber for å posisjonere norsk industri for oppdrag til disse, sier Marianne Vinje Tantillo, fagsjef for romstasjon og utforsking ved Norsk Romsenter.

Eksempler på dette er teknologi som gjør at kommunikasjonsantennene på returkapselen peker mot jorda, og sensorer som gjør at robotikken på roveren fungerer som den skal.

- Så fort den norske deltakelsen i ESAs programmer er klarlagt ved Space19+, vil de norske aktørene stå klare til å sette i gang med sine oppdrag, sier Vinje Tantillo.

Kontakt

Marianne Vinje Tantillo - Fagsjef, romstasjon og utforsking - Norsk Romsenter - 988 82 638