Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
PROSPECT skal teste teknologi for å grave etter vann, mineraler og andre ressurser på månen. Grafikk: ESA
ESA

Europeisk bor skal finne ressurser på månen

Slik blir Prospect viktig for senere måneferder.

Prospect består av et robotbor, og et minilaboratorium kalt ProSPA (begge vist i gult i illustrasjonen over). Boret kan drille seg ned til en meter under overflaten for å ta prøver. Disse blir så analysert av ProSPA.

Prospect bygges av den europeiske romorganisasjonen ESA og er en del av den russiske landingssonden Luna-27 (vist i blått i illustrasjonen over).

Den skal lande nær månens sørpol for å undersøke sammensetningen av regolitten, materialet som dekker månen.

Tidligere målinger med romsonder i bane rundt månen viser at det finnes vann i form av is under overflaten og nede i skyggefulle kratre i polområdene.

- Norge bør bli med på utforskingen av månen

Men hvor mye vann finnes det egentlig ved månens sørpol, og i hvilken form? Som is eller bundet til mineraler, eller begge deler?

Svaret på dette kan bli svært viktig for fremtidige måneferder, hvor astronautene blir nødt til å finne og utvinne ressursene de trenger selv, som vann, oksygen, drivstoff og byggematerialer.

- Prospect gir forskerne muligheten til å forstå terrenget og planlegge ferder hvor månens eget materiale kan bli brukt til for eksempel å lage oksygen eller drivstoff, sier David Parker, direktøren for bemannet og robotisk utforsking hos ESA. 

Da han var på besøk hos Norsk Romsenter i 2018 mente han at Norge burde bli med i den nye utforskingen av månen og ressursene der. Det gjaldt ikke minst på grunn av Norges erfaring med å bore under havbunnen og i andre ekstreme miljøer.

Testet på meteoritter

ESA har nå tegnet en kontrakt på 31,5 millioner euro med europeisk industri for å begynne å utvikle Prospect i detalj, samt for videre tester og bygging av boret og laboratorieinstrumentene som skal være med på Luna-27.

Kontrakten ble undertegnet blant annet med det italienske firmaet Leonardo ved deres lokaler i Italia.

Boret har allerede blitt testet flere ganger de siste månedene, på både boring og prøvetaking, samt overføring av prøver til ProSPA og den russiske robotarmen ombord.

Disse testene ble gjort ved like lave temperaturer som det er ved månens sørpol, circa -150 grader Celsius, og med like lavt trykk som det er der.

Prøvene ble utført med kunstig måneregolitt for å etterlikne overflatematerialet mest mulig.

Prospect sin drill viste seg å være kraftig nok til å kunne bore seg ned i hardt materiale og danne prøver av svært finmalt støv.

Slik ble drillen testet både på stein som var blitt fryst med ulike mengder vannis, og materiale fra ekte meteoritter. Du kan se måneboret i aksjon her.

Prospect, Pilot og Spectrum

Men månelandingssonden trenger ikke bare grundig testete og hardføre vitenskapelige instrumenter. Den må også lande på et sted hvor det er gode muligheter for å ta prøver.

Forskergruppene som jobber med Prospect og Luna-27 begynner nå å lete etter et passende og skyggefullt landingssted som kan ha is under overflaten på månen.

Luna-27 vil lande på rett sted på månen ved hjelp av et eget navigasjonssystem som ESA utvikler, kalt Pilot. Et annet system, med navnet Spectrum, vil sørge for kommunikasjon mellom månelandingssonden og jorda.

Norske firmaer kan bli med til månen

- Utforskingen av månen og spesielt de områdene ved polene som ligger I permanent mørke er interessant av flere grunner, sier Stephanie Werner, professor ved Seksjon for jordas evolusjon og dynamikk ved Universitetet i Oslo.

Hun er ekspert på utforskingen av Mars og var med på å velge landingsstedet for den nye europeiske Mars-roveren Rosalind.

- Finnes det is av vann ved polene på månen, eller andre typer is? Hvor gammel er denne isen? Hva slags prosesser danner denne ressursen? Og kanskje enda viktigere: Kan dette vannet brukes av fremtidige måneferder? Hva slags regler trenger vi for slik utforsking og utvinning av ressurser?

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Måneferden Heracles skal lande en rover på månen som skal ta prøver og sende disse tilbake til jorda. Illustrasjon: ESA</para></section>

Måneferden Heracles skal lande en rover på månen som skal ta prøver og sende disse tilbake til jorda. Illustrasjon: ESA

-Trenger vi derfor flere planetforskere i Norge for best å kunne utnytte oss av bidragene som norsk industri gir til de nye måneferdene? Og bør norske forskningsinstitusjoner følge opp dette potensialet til romindustrien, også med tanke på en overgang fra oljebasert til rombasert industri, sier Werner.

Minilaboratoriet ProSPA bygges av Det åpne universitetet i Storbritannia. Slik ser det ut

ESA planlegger også måneferder, kalt Heracles, som skal hente hjem prøver fra overflaten av månen. Nammo og Prototech er to av de norske firmaene som kan bli med på Heracles.

Kontakt

Stephanie Werner – professor – Seksjon for jordas evolusjon og dynamikk – Universitetet i Oslo –  22 85 64 72

Terje Wahl – Avdelingsdirektør, forskning og jordobservasjon – Norsk Romsenter – 901 24 850