Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
ESAs Mars-rover Rosalind kjører ned rampen på landingsplattformen under en kjøretest våren 2019. Foto: ESA/N. Vicente
ESA/N. Vicente

Europeisk Mars-rover blir oppgradert

Utviklingen av Rosalind, som skal lete etter vann og liv på Mars, fortsetter.

ExoMars er et samarbeid mellom den europeiske romorganisasjonen ESA og den russiske romorganisasjonen ROSKOSMOS.

Fra før har ExoMars skutt opp banesonden Trace Gas Orbiter, som har undersøkt sporgassene i atmosfæren på vår røde naboplanet siden 2016.

Roveren i ExoMars-samarbeidet, kalt Rosalind, skal lete etter spor av vann og liv nede på overflaten. Rosalind er nå hos romindustrigiganten Thales Alenia Space i Turin i Italia.

Her har roveren fått sitt eget kontrollrom og et eget testområde som er en kopi av landskapet og jordsmonnet slik det er på Mars. Du kan lese mer om det her

Men på grunn av koronapandemien er oppskytingen til Rosalind utsatt. Selv om det meste hos ESA fortsetter som vanlig, kan byggingen av romfartøy ikke gjøres fra hjemmekontor.

I mellomtiden får Rosalind ladet opp batteriene sine med jevne mellomrom og sjekket at roveren er fri for mikroorganismer.

Siden Rosalind skal lete etter de få sporene av liv som kan være igjen på Mars, er det svært viktig at roveren selv ikke har med seg mikroorganismer fra jorda. Samtidig oppgraderes og forbedres flere av instrumentene.

Solcellepaneler, kamera og kjemilab

På Mars kan temperaturen om natten synke til minus 120 grader Celsius. Solcellepanelene som skal sørge for livsviktig strøm og varme til Rosalind, har fått sterkere fester. De settes på plass senere hos Airbus sitt senter i Stevenage i England.

Instrumentet til Rosalind som skal detektere organiske molekyler fra mulig liv på Mars er oppgradert. Det samme gjelder spektrometeret som skal analysere mineralene på stedene som Rosalind undersøker.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Kameraet som skal sitte på drillen til Rosalind og ta nærbilder av bergartene rundt roveren. Foto: ESA/M. Cowan</para></section>

Kameraet som skal sitte på drillen til Rosalind og ta nærbilder av bergartene rundt roveren. Foto: ESA/M. Cowan

For å kunne lete etter vann og liv under overflaten, er Rosalind er utstyrt med en drill som kan bore seg ned til to meter. På toppen av denne drillen sitter et kamera som skal ta høyoppløselige nærbilder av bergartene rundt roveren. Dette kameraet får oppgradert programvaren.

- Alle disse oppgraderingene blir veldig bra for de vitenskapelige undersøkelsene som Rosalind skal gjøre, sier Jorge Vago, prosjektforsker for ExoMars ved ESA.

Nye og bedre poser til fallskjermene

Rosalind skytes opp til vår røde naboplanet sammen med den russiske landingsplattformen Kazatsjok. Landingen skjer ved hjelp av først varmeskjold, så fallskjermer og til slutt rakettmotorer.

I løpet av bare seks minutter skal de bremse romfartøyet med Rosalind og Kazatsjok ned, fra en fart på  21 000 kilometer i timen, til myklanding på overflaten.

Derfor har romfartøyet to fallskjermer, som hver har sin egen lille fallskjerm for å dra hovedskjermen ut. Se også illustrasjonen under.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Rosalind lander på Mars blant annet ved hjelp av to hovedfallskjermer og deres mindre fallskjermer. Illustrasjon: ESA</para></section>

Rosalind lander på Mars blant annet ved hjelp av to hovedfallskjermer og deres mindre fallskjermer. Illustrasjon: ESA

- For at fallskjermene skal løses ut riktig, må de først brettes sammen med ekstrem nøyaktighet, sier Thierry Blancquaert, leder for ingeniørene som jobber med ExoMars.

Siden hovedfallskjerm nummer to er hele 35 meter i diameter, den største som har blitt brukt på Mars, tar det mer enn tre dager å brette den sammen.

Slik ligger hver hovedfallskjerm i en spesiallaget pose, som de løses ut fra. Nå har fallskjermene fått nye og bedre poser.

Testet hos NASA

Fallskjermene og de nye posene ble testet hele seks ganger ved NASAs Jet Propulsion Laboratory (JPL) i California fra november 2019 til januar 2020. 

Her skjøt en kanon med komprimert luft ut hver fallskjerm fra posen horisontalt, med en fart på 200 kilometer i timen, som vil skje under landingen på Mars.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Posen som fallskjermen foldes ut fra under en horisontal test hos NASA og JPL i USA. Foto: NASA/JPL-Caltech</para></section>

Posen som fallskjermen foldes ut fra under en horisontal test hos NASA og JPL i USA. Foto: NASA/JPL-Caltech

Ved JPL fikk ingeniørene fra ESA adgang til helt spesielt testutstyr og ekspertise, og muligheten til å gjøre flere tester i løpet av kort tid.

Det var likevel en utfordring å få organisert testkampanjen raskt og med alle partnerne fra den europeiske romindustrien som har vært med å lage fallskjermene og posene.

- Hjelpen vi fikk fra JPL og NASA var super og helt nødvendig for å kunne gjennomføre de vellykkete testene så raskt, sier Blancquaert til ESA. 

Falltest fra stor høyde

Det neste steget blir falltest fra stor høyde. Her vil en beholder med testversjoner av fallskjermene og posene bli flydd opp til nesten 30 kilometers høyde ved hjelp av en heliumballong.

Så vil beholderen med posene og fallskjermene bli sluppet løs. De vil falle fritt til de når liknende trykk som i den tynne atmosfæren på Mars.

Da vil fallskjermene utløses fra posene, for å sjekke at det kan skje uten problemer og uten at fallskjermene revner.

Men siden denne testen skal gjøres i Oregon i USA, og reiserestriksjoner fortsatt er aktive, kan det ikke skje før tidligst i september 2020.

Fallskjermene har allerede blitt testet i lav høyde med helikopter fra Kiruna i Sverige. Se videoen over.

Rosalind lander i et område på Mars som har hatt store mengder flytende vann. Professor Stefanie Werner ved Universitetet i Oslo var med på å velge landingsstedet, og vil bruke dataene fra Rosalind i forskningen sin. 

Norsk romindustri er også med på utforskingen av Mars. Du kan lese mer om Werner og de andre Mars-utforskerne i Norge her.