Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold

Dette er GMES

Global Monitoring for Environment and Security (GMES) er Europas store satellittbaserte program for miljøovervåking og samfunnssikkerhet.

 GMES er et omfangsrikt program som vil gi oss mye ny kunnskap om planeten vår. Illustrasjon: ESA.

Hva er GMES?

GMES er en enorm satsning på å øke forståelsen av naturen, klimaforandringer og miljøet vårt. Programmet har lenge vært under utvikling, i samvirke med blant annet European Space Agency (ESA), EU-kommisjonen, medlemslandene og det europeiske miljøbyrået EEA.

GMES vil ha behov for store mengder data fra jordobservasjonssatellitter, og for å øke kapasiteten har ESA og EU besluttet å bygge fem nye typer satellitter - Sentinel-satellittene.

I tillegg vil data fra andre satellitter bli brukt. Disse inkluderer både eksisterende og nye satellitter eid av EU, ESA, EUMETSAT og medlemslandene.

Utvikling av en rekke tjenester er også en viktig del av GMES. Dette gjelder både felleseuropeiske kjernetjenester og regionale eller lokale nedstrømstjenester. GMES vil også ha en in-situ-komponent, altså datainnsamling på bakken.

GMES blir et meget stort program, i samme klasse som det europeiske værsatellittprogrammet EUMETSAT og det europeiske satellittnavigasjonsprogrammet Galileo. Frem til nå er det bevilget rundt tre milliarder euro til utvikling av satellitter og tjenester i GMES gjennom ESA og EUs sjette og syvende rammeprogram.

Fra 2014 vil derfor Europa være verdens ledende region når det gjelder operativ miljøovervåking fra satellitter. På dette tidspunktet skal også GMES ha blitt et eget operativt program i EU. Det betyr at de største kostnadene ved operasjon og fornyelse av systemet skal dekkes av EU, mens ESA vil fortsette i rollen som teknisk koordinator av romkomponenten. Utvikling av nye typer satellitter som det måtte være behov for, skal finansieres gjennom ESA.

Hvilke tjenester får vi?

I 2015 vil Europa ha verdens mest avanserte flåte av miljøsatellitter, i tillegg til en solid flåte av europeiske værsatellitter. Informasjonstilfanget fra satellittene i GMES-programmet vil etter hvert bli formidabelt.

Alle disse dataene vil legge grunnlag for et stort antall nye tjenester som skal gi nytteverdi til mange områder i samfunnet, både i Europa og internasjonalt. Myndigheter vil få bedre informasjon å basere sine miljøvernbeslutninger på, i tillegg til å nyte fordeler av relaterte kostnadskutt.

GMES vil sørge for nye tjenester i et bredt spekter. Det er i første omgang fem områder som GMES vil levere tjenester i:

Marine miljøer: Her fokuseres det på marin sikkerhet og transport, overvåking av oljesøl, vannkvalitet, værvarsling og miljøet i polare områder.

Landmiljøer: Fokuserer på ferskvanntilgang, jordbruk og matsikkerhet, arealendringer og vegetasjonsendringer, skogovervåking, jordkvalitet, byplanlegging og naturvern.

Atmosfæriske tjenester: Overvåking av luftkvalitet, langtransportert forurensning, varsling av ultrafiolett stråling og klimagasser.

Krisesituasjoner: Tjenester som kan hjelpe til med å dempe effektene av naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer, som flom, skogbrann, jordskjelv og flyktningeleire.

Samfunnssikkerhet: Tjenestene skal støtte grensekontroll, maritim overvåking og beskyttelse mot terrorisme og internasjonal kriminalitet.

GMES-satellitten Sentinel-2. Illustrasjon: ESA.

  Kjernetjenester i GMES

Kjernetjenester er tjenester på felleseuropeisk eller globalt nivå. Kjernetjenestene er på sikt tenkt finansiert i et spleiselag mellom EU-kommisjonen og nasjonale etater. Dette vil på sikt måtte bringe inn mer forpliktende deltakelse fra nasjonale etater.

Den marine kjernetjenesten: Målet med den marine kjernetjenesten er å etablere den første samlede, integrerte og felleseuropeiske tjenesten for havovervåking og ?varsling.

Tjenesten utvikler Europas kapasitet for marine referansedata og vil gi en rekke nøkkelindikatorer for hav, som temperatur, saltholdighet, havstrømmer, havnivå og sjøis-utbredelse. Kjernetjenesten vil gi den beste informasjonen om havet på global og regional skala. Norske aktører som Nansensenteret, met.no, Havforskningsinstituttet og NIVA er med i viktige roller.

Landkjernetjenesten: Målet med landkjernetjenesten er å etablere pålitelige og aktuelle vegetasjons- og arealdekkedata over store områder i Europa, basert på satellittdata. Produktene skal kunne brukes både innen miljøstatus, miljøforvaltning, arealplanlegging og ?overvåkning, inkludert landbruk.

Nød- og krisekjernetjenesten: Målet med denne tjenesten er å kunne adressere nød- og krisesituasjoner med oppdatert og rask informasjon (innen 6 timer) basert på satellittdata hvor som helst i verden. Tjenesten fokuserer på sivil beredskap, humanitær hjelp og naturkatastrofer. Forhåndskartlegging av rasfarlige områder vil trolig også inngå i denne tjenesten.

Atmosfære-kjernetjenesten: Målet med denne tjenesten er å overvåke global fordeling og langtransport av miljøgasser i atmosfæren, blant annet karbondioksyd, metan, aerosoler, troposfærisk ozon og nitrogendioksid. Det skal evalueres hvordan disse påvirker klimaet og estimere kilden. For Europa skal det også lages kart og datasett for varsling av blant annet regional luftkvalitet. Met.no og NILU er med.

Hvem blir berørt av GMES?

Mange norske etater og forskningsinstitutter med forvaltningsoppdrag vil bli berørt av GMES. Her er en foreløpig liste:

Barents Watch
Direktoratet for naturforvaltning
Direktoratet for samfunnsbeskyttelse og beredskap
Fiskeridirektoratet
Havforskningsinstituttet
Institutt for skog og landskap
Kystverket
Meteorologisk Institutt
NGU
NILU
NIVA
Norsk Polarinstitutt
NVE
Klif (SFT)
Statens kartverk
Forsvaret og Politiet
Forsvarets forskningsinstitutt

Også forskningsinstitutter uten forvaltningsansvar er aktivt involvert i GMES. Dette gjelder i særlig grad Nansen-senteret i Bergen, men også NORUT i Tromsø og Norsk Regnesentral i Oslo.

Norsk industri og GMES

Norsk industri er i dag i noen grad sikret rett til leveranse til GMES-satellittene gjennom Norges deltakelse i ESA-delen av programmet. Kongsberg Defence and Aerospace har vunnet kontrakter om leveranse til Sentinel-1 og Sentinel-3. OSI Optoelectronics i Horten og Det Norske Veritas har også vunnet kontrakter.

Kongsberg Spacetec har nylig vunnet oppdrag i anbudsrunde om leveranser til bakkesegmentet for de første GMES-satellittene. KSATs stasjoner på Svalbard, i Tromsø og Antarktis er aktuelle kandidater for nedlesing av data fra GMES-satellittene.

Innen utvikling av tjenestesiden har Kongsberg Satellite Services og IKT-selskapet AnsuR viktige roller.

Satellittene

Flere av Sentinel-satellittene bygges i par for å gi bedre dekning, og for at systemet skal være robust i forhold til mulige mislykkede oppskytinger og solstormer.

Sentinel-1A og -1B: Den første av Sentinel-satellittene skytes opp i 2013. Dette er en radarsatellitt som er velegnet for observasjon av havis, isbreer, skip, oljesøl, rasfare, nedsynking, vulkaner og flom. Sentinel 1B skytes opp i 2015.

Sentinel-2A og -2B: Satellitten bærer med seg et multispektralt instrument med meget høy oppløsning. Dette er altså en optisk satellitt som blant annet passer til å observere skog, vegetasjon, landskapsendringer og elver. Sentinel-2 vil også gi informasjon til redningstjenester i katastrofeområder. Sentinel 2A skal opp i 2013 og 2B skytes opp i 2016.

Sentinel-3A og -3B: Den tredje satellitten i Sentinel-familien har flere instrumenter. De er velegnet for observasjon av havnivå, havfarge, sjøtemperatur, sesongvariasjoner og klimaendringer på land. Planen er å skyte opp disse satellittene i 2013 og 2017.

Sentinel-4: Jobben til den fjerde satellitten er overvåking av atmosfæren og den vil gå i geostasjonær bane. Den skal skaffe data på atmosfærekjemi og luftforurensing.

Sentinel-5: Den siste av de nye satellittene skal trolig opp i 2020, men ESA sender opp en noe forenklet forløper i 2015. Satellittene skal brukes til detaljert overvåking av atmosfæren fra lav jordbane. Den vil være egnet for observasjon av aerosoler, ozon og NOx.

På ESAs ministerkonferanse i 2012 vil det trolig bli vedtatt å starte bygging av enda en ny type satellitt for GMES-programmet.

Norges forhold til EU-delen av GMES-programmet er foreløpig ikke endelig avklart. Det vil bli arbeidet med denne problemstillingen gjennom 2011.