Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Copernicus er EUs program for overvåking av jordas miljø og klima ved hjelp av satellitt. Illustrasjon: ESA
ESA

Data fra NewSpace er nå en viktig del av Copernicus

Firmaer som ønsker å tilby satellittdata til Copernicus bør bli med på workshop 16-17. november.

Sentinel-satellittene utgjør ryggmargen i Copernicus, EUs program for miljøovervåking ved hjelp av satellitt. I tillegg trenger programmet komplementære satellittdata for å dekke flere brukerbehov.

Copernicus kjøper derfor inn data fra kommersielle selskaper, inkludert den nye romindustrien kalt NewSpace. Dataene i Copernicus er tilgjengelige for gjenbruk i offentlige etater og forskningsinstitusjoner i EU og EØS-land.

- Det er primært Copernicus' katastrofehåndterings- og sikkerhetstjenester som er de store brukerne av kommersielle data, fordi de trenger høyoppløselige og nær sanntids satellittdata, sier Ola Nordbeck, seniorrådgiver innen jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Også Copernicus' hav- og landtjeneste har behov for mer høyoppløselige data enn det miljøovervåkingsprogrammets egne Sentinel-1- og Sentinel-2-satellitter kan gi.

Ny undersøkelse av norske behov

For å bli bedre kjent med norske brukerbehov av satellittdatadata pågår nå en undersøkelse som skal presenteres i Nasjonalt brukerforum for Copernicus våren 2022.

- Gjennom det nasjonale brukerforumet og den nye undersøkelsen vil vi få et mye klarere bilde av hva norske etater trenger av data, både fra Sentinel-satellittene og det kommersielle segmentet av Copernicus, sier Nordbeck.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Nedsynking (gult, oransje, rødt) rundt sentralbanestasjonen i Oslo. Grønt viser ingen bevegelse. Foto: Contains modified Copernicus Sentinel data (2014–16)/ESA SEOM INSARAP study/InSAR Norway project/NGU/Norut/PPO.labs</para></section>

Nedsynking (gult, oransje, rødt) rundt sentralbanestasjonen i Oslo. Grønt viser ingen bevegelse. Foto: Contains modified Copernicus Sentinel data (2014–16)/ESA SEOM INSARAP study/InSAR Norway project/NGU/Norut/PPO.labs

Resultatet fra brukerundersøkelsen vil bli publisert i 2022 og inkludere behov for høyoppløselige satellittdata.

Nasjonalt brukerforum for Copernicus har som formål å minske avstanden mellom norske aktører og utviklingen av programmet. Les mer om det her.

Fremmer europeisk NewSpace

EU og ESA ønsker å fremme den voksende NewSpace-industrien i Europa.

- Derfor begynte Copernicus i 2018 å kartlegge europeiske NewSpace-aktører med tanke på å utvide det kommersielle segmentet i miljøovervåkingsprogrammet, sier Nordbeck. 

Copernicus skal være ankerkunde til selskaper som leverer satellittdata, slik at de har en trygg kunde som trenger data i lang tid fremover.

- EU finansierer ikke utvikling og bygging av satellitter, men sikrer selskapene bak dem avkastning på investeringene når satellittene er i bane og produserer data, sier Nordbeck.

Moden nok teknologi

Et eksempel på en NewSpace-aktør i Copernicus er ICEYE fra Finland som nå leverer radarsatellittdata til programmet. Andre etablerte leverandører av radarsatellittdata til Copernicus er Radarsat fra Canada, TerraSAR fra Tyskland og COSMO-SkyMed fra Italia.

Både Copernicus og Norge er storforbrukere av slike data, fordi radarsatellittene ser gjennom skyer, og uavhengig av lysforhold.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Sentinel-1 er en radarsatellitt i Copernicus-programmet. Den ser blant annet havis, oljesøl og skipstrafikk for norske brukere. Illustrasjon: ESA/ATG medialab</para></section>

Sentinel-1 er en radarsatellitt i Copernicus-programmet. Den ser blant annet havis, oljesøl og skipstrafikk for norske brukere. Illustrasjon: ESA/ATG medialab

Norge bruker radarsatellittdataene blant annet til haviskart, overvåking av skipstrafikk, fiskerikontroll, oppdaging av oljesøl og andre utslipp til sjøs, måling av nedsynking i fjellpartier og bygninger, til flomvarsel, brekartlegging og mye annet. Les mer om det her.

- ICEYE ble valgt som kommersiell partner av Copernicus fordi de er et europeisk selskap med satellitteknologi som nå er moden nok til å kunne tilby data til miljøovervåkingsprogrammet, sier Ola Nordbeck, seniorrådgiver innen jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

De 14 småsatellittene til ICEYE leverer radardata med høyere oppløsning enn det Sentinel-1-satellittene gir.

Workshop 16. og 17. november 2021

Men det er ikke for sent for norske firmaer som ønsker å levere kommersielle satellittdata til Copernicus.

Den 16. og 17. november holdes workshopen Copernicus commercial satellite data and European NewSpace på nettet.

- I denne workshopen vil deltakerne blant annet få mer informasjon om brukerbehovene for data i det kommersielle segmentet av Copernicus, og kunne melde sin interesse som leverandør til miljøovervåkingsprogrammet, sier Nordbeck.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Sentinel-1 ser flom (lilla) i Vesle Steinbruvatnet og Bølevann i Aust-Agder 21. oktober 2017. Foto: Norut</para></section>

Sentinel-1 ser flom (lilla) i Vesle Steinbruvatnet og Bølevann i Aust-Agder 21. oktober 2017. Foto: Norut

Den europeiske romorganisasjonen ESA har jobbet sammen med industrien i Europa for å kartlegge hva slags typer satellittdata som blir tilgjengelig av private aktører i årene fremover.

- Norske firmaer som ønsker å tilby kommersielle satellittdata til Copernicus i årene som kommer, bør bli med på workshopen, sier Nordbeck.

Agendaen for workshopen finner du her.

Det vil også komme flere utlysninger i det kommersielle segmentet av Copernicus i løpet av 2022.

Kontakt

Ola Nordbeck – Seniorrådgiver, jordobservasjon – Norsk Romsenter – 974 91 906