Bygger nytt romfartøy og ser mot månen og Mars

Det blir et travelt nytt år i rommet for den europeiske romorganisasjonen ESA, som Norge er en del av.

ESA lister noen av de største planene i videoen nedenfor: Den italienske astronauten Luca Parmitano blir kommandør på romstasjonen under sitt andre opphold der.

ESA fortsetter å bygge servicemoduler til NASAs nye romfartøy Orion. Servicemodulen sørger for strøm, luft, vann, varme, rakettmotorer og lagring av forsyninger til bomodulen hvor romfarerne sitter.

Den europeiske bæreraketten for små og mellomstore nyttelaster, Vega, skal ha sin første oppskyting av ny utgave som er spesiallaget for å ta mange småsatellitter opp i bane. Småsatellitter er et voksende kommersielt marked i rommet.

I november holdes møtet Space 19+ i Sevilla i Spania. Her vil de europeiske romministrene bestemme budsjettet for ESAs aktiviteter i rommet etter 2019.

Norske forskere tester nye luftsatellitter

Ved siden av romforskning og romfart, er forskning på jordas store systemer en av hovedaktivitetene til ESA.

I år fortsetter derfor byggingen av C- og D-versjonene av Sentinel-satellittene, samt havnivåsatellitten Sentinel-6, i Copernicus, det europeiske programmet for miljøovervåking og samfunnssikkerhet.

De skal jobbe sammen med A- og B-versjonene av Sentinel-satellittene som allerede er i bane. Flere norske etater, forskere og bedrifter bruker data fra disse satellittene.

- 2019 blir likevel hovedsakelig et bygge- og driftsår for jordobservasjon hos ESA, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Forskningssatellitten Aeolus undersøker jordas store vindsystemer. Her over Norge. Illustrasjon: ESA

Fordi noen satellitter er forsinket, blir det ingen oppskyting av nye jordobservasjonssatellitter. Men forskningssatellittene Biomass, FLEX og Earthcare, som blant annet skal måle jordas biomasse, er under bygging.

- Dermed blir det flere store oppskytinger i 2020 og de første årene etter, sier Wahl.

Det vil også komme nyheter fra de ferske satellittene som undersøker jordas vindsystemer, Aeolus, og luftforurensing, Sentinel-5P.

- Meteorologisk institutt, Norsk institutt for luftforskning og atmosfæreobservatoriet Alomar blir blant de første til å teste data fra de to "luftsatellittene", sier Wahl.

Exoplaneter og Mars-rover

Når det gjelder romforskning, er ESAs romsonde BepiColombo på vei målet, Merkur. BepiColombo vil likevel trenge hele året på å komme frem..

Solar Orbiter, som skal undersøke sola, og romteleskopet Euclid, som skal observere universets struktur, er under bygging. Det samme gjelder ESAs Mars-rover i ExoMars-prosjektet, som skal skytes opp våren 2020.

Det europeiske romteleskopet Cheops, eller CHaracterising ExOPlanet Satellite, skal se etter mindre exoplaneter. Grafikk: ESA/P. Carreau

- I år er det romteleskopet CHEOPS som skal opp, sier Wahl. CHEOPS skal undersøke exoplaneter, det vil si planeter utenfor vårt solsystem.

Ny norsk romstrategi og utredning av oppskytingsbase

Det skjer også flere ting på romfronten her hjemme.

I Grand Challenge Initiative skal 9 sonderaketter som forsker på nordlyset og den øvre atmosfæren skytes opp fra Andøya Space Center og Ny-Ålesund på Svalbard.

- I desember 2019 skytes den helnorske sonderaketten ICI-5 opp fra Ny-Ålesund i dette prosjektet, sier Wahl.

Slik kan en oppskytingsrampe for småsatellitter på Andøya Space Center se ut. Grafikk: Andøya Space Center

Utredningen for å vurdere om Andøya Space Center skal bygges ut for oppskyting av småsatellitter fullføres også i 2019.

- I 2019 kommer også Regjeringens romstrategi, som blir et helhetlig perspektiv på norsk romvirksomhet og hva Norge skal satse videre på i rommet, sier Wahl.

Den følger på Strategien om posisjon, navigasjon og tid, og regjeringens Geodatastrategi som kom i 2018.

Forbereder viktig ministermøte

En ny norsk satellitt er også på vei.

- Space Norway sin satellitt MicroSAR er en veldig spennende liten radarsatellitt som fortsetter å bygges i 2019, sier Wahl.

Flere private aktører innen det nye kommersielle romindustrisegmentet New Space skal skyte opp småsatellitter i år.

- Mange av disse selskapene bruker KSATs stasjoner for småsatellitter, som er en meget viktig aktør i dette voksende markedet, sier Wahl.

Eksempel på teknologi som Mars2020 kan bruke for å sende prøver tilbake til jorda med et annet romfartøy. Grafikk: NASA/JPL-Caltech

Mye av Norsk Romsenters aktiviteter i 2019 vil være forberedelser til ministerkonferansen til høsten.

- I alle programområdene blir det nå hektisk aktivitet for å diskutere størrelsen på de nye rombudsjettene og hva som er mulig å bygge for de pengene, sier Wahl.

På ministermøtet i november vil blant annet ESAs planer for bemannet romfart etter romstasjonen avgjøres. Da bestemmes også ESAs rolle i forhold til NASAs planer om ny romstasjon i bane rundt månen og henting av jord- og steinprøver fra Mars.

Det blir et spennende nytt romår!

Kontakt

Terje Wahl – Avdelingsdirektør, forskning og jordobservasjon – Norsk Romsenter – 22 51 18 51 / 901 24 850