Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold

50 år siden Gagarins romferd

12. april 1961 ble den tidligere støperiarbeiderlærlingen Jurij Gagarin det første mennesket i rommet og verdens mest berømte mann.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

108 magiske minutter i vektløs tilstand gjorde Jurij Gagarin udødelig. Gutten som vokste opp i trange kår på et kollektivbruk i Sovjetunionen, brøt menneskenes ytterste grense.

Jurij Aleksejevitsj Gagarin ble født 9. mars 1934 i Klusjino, nær en by som i dag heter Gagarin. Han hadde tre søsken og hans mor og far jobbet ved et kollektivbruk.

Da tyskerne invaderte Sovjetunionen i 1941 så Gagarin sine første luftkamper, noe som skulle tenne flyinteressen. Men guttens vei mot pilottrening og rommet gikk noen omveier.

Begynte i et stålverk

Først jobbet han på som støperiarbeiderlærling på et stålverk i Moskva. Der gjorde han det så godt at han kom inn på en teknisk fagskole. Skolen hadde en flyklubb, og Gagarin var ikke vond å be. Her lærte han elementær flyging og dette førte ham videre till en militær flyskole. Etter hvert begynte Gagarin å fly jagerflyet MiG-15 og var stasjonert ved Nikel.

Høsten 1959 satte Sovjetunionens luftforsvar i gang med jakten på potensielle kosmonauter. De lette etter personer som var under 30 år, under 170 cm og under 70 kilo, men de trengte ikke å ha like mange flytimer som de amerikanske astronautene.

2 200 meldte seg. En krevende uttagningsprosedyre som inkluderte psykologiske, fysiske og medisinske tester snevret inn gruppen til først 20 personer, så seks. Fem av dem var menn og en var kvinne. Hun var ikke pilot, men hadde hoppet mye i fallskjerm.

Gagarin vant frem

- En av favorittene viste seg å være en svært selvsentrert mann, og han røk etter hvert ut. Til slutt sto valget mellom Gagarin og German Titov. Gagarin ble som kjent mannen de ville ha. Titov ble reserve og etter hvert det andre mennesket som gikk i bane rundt jorda da han ble skutt opp i august 1961, sier Erik Tandberg, sivilingeniør og romfartsekspert ved Norsk Romsenter.

Amerikanerne Alan Shepard og Gus Grissom ble skutt opp i rommet mellom Gagarin og Titov, men de fløy ikke i bane rundt kloden.

Tandberg har selv intervjuet Gagarin i etterkant av rombragden og vil holde et foredrag om mannen på Teknisk museum i Oslo 12. april klokken 19.00.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Dagen før Gagarin steg til værs fra Baikonour-basen i dagens Kasakhstan, var han ikke nervøs, ifølge ham selv. Han spiste rommat av tuber og ble påmontert et batteri av sensorer. Kapselen han skulle sitte i var kalt Vostok 1, og står i dag på museet til Energia fabrikken i Kaliningrad utenfor Moskva.

Stor usikkerhet

Det hersket stor usikkerhet om hvordan et mennesket ville reagere på vektløshet og om kosmonautene var i stand til å ta riktige avgjørelser. Derfor fikk de ikke lov å styre farkosten selv. Den eneste de fikk tilgang til var en liten styrehendel som Gagarin måtte ha tillatelse fra bakken for å bruke.

Da han som første mann endelig fløy i bane rundt jorda, fikk han bare tillatelse til en runde fordi myndighetene var bekymret for vektløsheten. Gagarin hadde det uansett bra.

På vei ned ble bremserakettene avfyrt over Angola. Landingen ble mer dramatisk enn planlagt fordi kapselen og serviceseksjonen hang sammen i en kabel som skulle ha vært kuttet. Seksjonene vinglet og slang helt til kabelen brant opp. Gagarin holdt på å miste bevisstheten.

Kapselen hadde ikke plass til en fallskjerm som var stor nok, så ingeniørene hadde montert inn et katapultsete i stedet. Gagarin sprengte vinduet syv kilometer over bakken, skjøt seg ut og landet i sin egen fallskjerm.

Landet som major

- Gagarin kom gående i en oransje overtrekksdrakt med fallskjermen under armen. Han skremte nesten livet av en gammel dame og hennes datter. Dette var like atter U2-affæren, og folk var skeptiske. Det første han sa var: Jeg er sovjetisk som dere. Jeg har kommet ned fra rommet og trenger en telefon for å ringe til Moskva, forteller Tandberg.

Noen skolebarn fant etter hvert kapselen etter landingen og stjal tubematen.

Gagarin fløy opp som løytnant og landet som major. En stor parade og en meget lang rød løper ventet på ham i hovedstaden. Det sies at Gagarin gikk litt stivt fordi han var redd for å snuble i en løs skolisse.

Etter den enorme suksessen og verdensberømmelse, fikk Gagarin flyforbud. Det er uvisst hvorfor, men det er mulig han skulle beskyttes mot ulykker. En annen teori er at han ble sendt på for mange representasjonsreiser. Andre tror at han var litt for nær Khrusjtsjov, og da Brezjnev tok over, ble han straffet for det.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Han fikk til slutt lov å fly igjen fordi han skulle være instruktør for nye kosmonauter. Det førte til at han styrtet i en MiG i 1967 og ble drept.

- Det har versert mange teorier og rykter om Gagarins død, men den mest sannsynlige forklaringen er at flyet hans kom for nær et supersonisk fly og ble snudd rundt av jetstrømmen. Den andre piloten i Gagarins fly var blant de beste, men han klarte heller ikke å avverge ulykken, sier Tandberg.

Stor seier

I tillegg til internasjonal anseelse, fikk Gagarins ferd følger i Sovjetunionen. Den høynet innbyggernes inntrykk av egen politisk, militær og teknologisk utvikling og satt en støkk i amerikanerne som var utløsende for Apollo-programmet. Men satsningen var dyr, så dyr at landet ikke hadde råd til å gjennomføre en bemannet ferd til månen.

I likhet med at det ble spekulasjoner rundt Gagarins død, har flere sådd tvil om Gagarin faktisk var først i rommet.

Italienske radioamatører mener å ha opptak av stemmer fra kosmonauter i nød, noen hevder at sønnen til flykonstruktøren Iljusjin skal ha bli send opp før Gagarin og ha ligget i koma siden.

- Det er mange konspirasjonsteorier. I tiden etter Sovjetunionens fall ble det utgitt mange bøker, men ingen som støtter teoriene om at det var noen der oppe før Gagarin, sier Tandberg.

ESA hyller Gagarin

Den europeiske romorganisasjonen har laget en video om Gagarin og betydningen hans for europeisk romfart.