Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold

Vetles Space Camp

Vetle Brekmo var den andre av de to norske ungdommene som var med på International Space Camp i Huntsville, Alabama i sommer. Tidligere har Mari Martinussen skrevet om sin tur. Her er Vetles historie som gir gode tips til fremtidige deltakere:

Fredag morgen den19 juli møttes et spent reisefølge bestående av Mari Martinussen, Gro Jore og meg på Gardermoen. Vi var alle plukket ut til å være de norske representantene på International Space Camp i Rocket City, Huntsville. Mari og meg var plukket ut som elever, mens Gro er lærer. I det vi møtts på Gardermoen var det den andre gangen vi møtte hverandre og denne gangen skulle vi reise over «dammen» sammen. Norsk Romsenter hadde invitert oss på besøk tidligere for å lære litt om Norsk romvirksomhet, planlegge hvordan vi skulle gjøre det på åpningsseremonien, og ikke minst la oss bli litt kjent.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>De norske Space Camp-deltakerene sommeren 2013. Fra venstre Vetle Brekmo, Mari Martinussen og Gro Jore.</para></section>

De norske Space Camp-deltakerene sommeren 2013. Fra venstre Vetle Brekmo, Mari Martinussen og Gro Jore.

Det går ikke noen direkte flygninger fra Gardermoen til Huntsville så vi måtte mellomlande i München og Charlotte før vi kom fram til målet i Alabama. Mens vi ventet på bagasjen i Huntsville møtte vi også på de som skulle representere Belgia på campen. Når alle hadde fått bagasjen gikk vi til bussen som campen eier, og satte oss inn i den. Bussen var noe av det første jeg la merke til da jeg kom ut av flyplassen. Det var rett og slett en gammel amerikansk skolebuss som man ser på diverse filmer, med et par Space Camp merker på.

Å bo på Space Camp 

På årets camp deltok det representanter fra Østerrike, Australia, Belgia, Tyskland, Hellas, Latvia, New Zealand, Norge og Tyrkia, i tillegg til de amerikanske studentene som var på leir der i ei uke. Mens vi var på campen fikk vi bo på museet, i et område som kalles habitat. Der var det inndelt i en jente- og en gutteetasje, og man måtte ikke finne på å gå i feil etasje. I etasjene var det masse soverom, med seks senger i hvert rom. Inne i rommet var det også et skap til hver person som kunne låses.

Mens jeg var på campen kjente jeg at jeg ikke hadde bruk for å låse skapet, men jeg valgte å låse en liten del hvor jeg hadde pass, PC, telefon og lignende.  Jeg bodde på rom med tre andre gutter, som kom fra Østerrike, Belgia og Lativa.  Å dele rom med de andre guttene var ikke noe problem. Det var også et annet gutterom som var på samme team som meg, med en blanding av amerikanere og andre nasjonaliteter. Inne i habitat var det også felles dusj og toalett for alle som bodde på etasjen. Det lønte seg å være rask hvis man skulle ta en dusj uten å bruke all tiden i kø, når man bare fikk 45 minutter på morgenen og 30 minutter på kvelden til å ordne seg.

Rommene var veldig små, og det var bra at man bare skulle sove og ha tingene sine der. Det var fullt program hele dagen slik at vi aldri hadde mulighet til å henge på rommene. Jeg vil understreke at det er ganske store kulturforskjeller fra amerikanske ungdomssamlinger og slik jeg har vært vant til at samlinger og turer i Norge foregår. Som norsk, hvor man er vant til å ha nokså frie regler til hva man kan gjøre på samlinger og lignende, til USAs paranoia om å bli saksøkt, ble det litt i drøyeste laget for meg i starten. Til tider føltes det som vi ble fulgt av vakter overalt til og med på do, men også dette gikk seg til.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Bussen deltakerne blir hentet i. Foto: Vetle Brekmo.</para></section>

Bussen deltakerne blir hentet i. Foto: Vetle Brekmo.

Dagen etter åpningen ble vi delt inn i forskjellige team. På hvert team var det 16 personer, og på «Advanced Space Academy» var det fem team. Mye på grunn av finanskrisa var det lav internasjonal deltagelse, noe som førte til at kun to av teamene hadde internasjonale studenter. Teamene hadde forskjellige timeplaner og det var to personer som var «crew trainer» for hvert team, en for morgen og en for ettermiddag/kveld. Crew trainerne fungerte som ledere for teamet. De fleste som jobbet som ledere var studenter som hadde det som sommerjobb, og de fleste av dem ga et inntrykk av å være veldig hyggelige og morsomme.

Aktiviteter

Den første dagen var det lite som skjedde. Mye av dagen brukte de som var der på bare å slentre rundt inne på museums-området og prøve noen av aktivitetene og snakke sammen. Det var for det meste bare de som kom fra andre land enn USA som hadde kommet og vi fikk en god mulighet til å snakke med de som man ikke skulle være på team med senere, fant jeg ut i etterkant. Mot slutten av dagen skulle det være en åpningsseremoni hvor først alle «teacher of the year» skulle opp på en scene og si navnet sitt og hvilken stat som han eller hun representerte. Da det var gjort skulle alle de internasjonale deltagerne skulle kort presentere seg selv, men hovedfokuset lå på landet. Dette foregikk alfabetisk etter land, og alle som representerte landet skulle opp samtidig. Mange hadde kostymer eller nasjonaldrakter.  

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Soverom. Foto: Vetle Brekmo.</para></section>

Soverom. Foto: Vetle Brekmo.

På Space Camp var det masse forskjellige inne- og ute aktiviteter, som alle er basert på team-building, lederskap og teknologi. Aktivitetene var spredd på tre forskjellige steder. De fleste aktivitetene foregikk på museet vi bodde på. Noen av aktivitetene var å bygge en rakett, scuba-diving og diverse foredrag om romfartshistorie eller romfergene til USA. Ett sted med flere aktiviteter var Area 51. Hovedfokuset der var felleskap og mestring, som ble gjort gjennom øvelser som for eksempel å klatre opp en 5 meter høy påle for og deretter hoppe utfor.

Hovedaktiviteten på campen var en simulert oppskyting av en romferge som varte i tre timer. Under simulasjonen kunne vi velge om vi ville være i kontrollrommet, på romfergen eller på romstasjonen.

Sosialt

Hvis man har en brukbar forståelse av engelsk er det ikke noe problem å kommunisere med de andre på campen. Hvis du er usikker på dine engelskferdigheter, så husk at flere av de andre «internasjonale studentene» på campen heller ikke snakker engelsk til vanlig. Siden Mari og jeg ble satt på forskjellige team, førte det til at jeg snakket så mye engelsk at når jeg begynte å snakke norsk igjen skar det i ørene. Vi fra Norge hadde fått med en del småting fra romsenteret som vi kunne dele ut, noe som ble veldig populært. Mari og jeg tok også med oss litt godteri og ga de andre. Dette hadde også noen de andre internasjonale studentene gjort. De forskjellige myntene ble også tema en dag. Jeg fant da ut at jeg burde tatt med meg noen Norske mynter som jeg kunne gitt bort, men jeg hadde tatt med en 100 kr seddel som ble veldig populær.

Mat

Mange av de internasjonale studentene var spente på maten, deriblant meg. Og det viste seg at maten var typisk amerikansk som f.eks frityrstekt kylling, pizza eller hamburger. Hvis du ikke liker all den fete maten, har Space Camp også et salatbord, hvor man kan lage sin egen salat. Vi hadde tre måltider hver dag. Hvis du syntes dette var litt lite, kunne du også ta med deg en frukt som mellommåltid. Det var også flere automater du alltid kunne kjøpe godis på.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Lite grovbrød og brunost i Alabama. Foto: Vetle Brekmo.</para></section>

Lite grovbrød og brunost i Alabama. Foto: Vetle Brekmo.

Jeg tok ikke med noe mat for reisen eller oppholdet i USA. Det var ikke noe stort problem, men det var enkelte måltider jeg angret litt på at jeg ikke hadde tatt med noe alternativ hjemmefra. Jeg må understreke at maten har forbedret seg betraktelig de siste årene, og salatbordet var redningen ved flere anledninger. Ved frokosten og fontenene blir det kun servert «klorvann», så det kan være lurt å fylle en drikkeflaske med rent vann fra lunsjen og middagen. På teamet mitt var det ikke så mange som hadde tatt med egen mat hjemmefra, men noen hadde tatt med pålegg som var spesielt for sitt land og delte med de andre.

Klima  

Klimaet i Alabama er henholdsvis varmt (ca 30 °C) og det er veldig høy luftfuktighet der. For en nordmann som meg som liker -15° og snø ble det litt i overkant tropisk, men det er aircondition inne, så det gikk bra.

Tips til turen 

Det kan være lurt å ta med et adapter til å lade opp elektroniske apparater, når amerikanerne (selvfølgelig) skal ha andre stikkontakter enn oss i Europa. Lader til kamera eller ekstra batterier er også å anbefale å ta med, for det er mye å ta bilde av! Jeg hadde tatt med en liten bærbar PC, men den kunne jeg egentlig latt ligge igjen hjemme da det var fullt opplegg hele dagen, og på flyet var det en liten TV med filmer foran hvert sete. I amerikansk tradisjon anbefaler de på det sterkeste å bruke trillekoffert, men jeg valgte å bruke en North Face bag, noe som jeg syntes var lettere. Dette er smak og behag så det lureste er å pakke i det man liker.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Ellers er det lurt å pakke med seg minst mulig slik at man kan ta med seg så mye som mulig hjem. Et annet tips er å bestille returbillett til dagen etter at campen er ferdig, så man kan ta seg en tur inn til Huntsville, men dette burde avklares med læreren som er med og campen på forhånd. Når man skal på Space Camp er det kun mat og drikke til flyturen man trenger penger til, men det er lurt å ha med ekstra lommepenger for det er en stor suvenirbutikk der. Det kan også være lurt å skaffe seg noen dollarsedler, for det er flere automater på campen. Ellers er det nok lurt å ha med litt ekstra penger på et bankkort hvis man skal til byen.

Totalt tror jeg at jeg brukte rundt 100 dollar på hele turen, men når man har så få utgifter er det greit å ta med seg noen minner og gaver hjem igjen. Hvor mye man ønsker å bruke er selvfølgelig individuelt men det er jo mer enn nok å bruke penger på i USA.

Utbytte 

Selv om hovedfokuset lå på romteknologi lærte vi også mye om teambuilding, samarbeid og lederskap. I Area 51 ble vi utfordret til å flytte grenser og utfordre oss selv. Jeg har fått venner rundt om i hele verden som jeg, ved hjelp av sosiale medier, kan holde kontakt med resten av livet. Som internasjonal student blir man også trygg på seg selv og det å reise rundt i verden, og det er både tryggere og enklere å reise i USA enn man skulle tro.

Hvis du leser dette fordi du vurderer å søke, anbefaler jeg på det sterkeste at du gjør det, og hvis du leser dette fordi du skal på tur er det bare å glede seg!!!

Hvis det er noe du lurer på er det bare å kontakte meg!

E-post: vebrek@gmail.com

Telefon: 928 93 496