Teknologibesøk på ESTEC

Avdelingen for næringsutvikling og nasjonal rominfrastruktur er én av Romsenterets nylig omstrukturerte avdelinger, og er den som jobber mest med ESA. I avdelingen sitter det eksperter på satellittkommunikasjon, raketter, utforskning, småsatellitter, nedtelling på fransk, hjemmelagde telemarkbindinger, østfoldjazz, romkjolesying og generell teknologi- og næringsutvikling. Siden mange i avdelingen kommer til å jobbe med ESA på nye måter fremover, passet det fint å møte ledelsen på ESAs teknologisenter ESTEC for å utveksle erfaringer og diskutere idéer og muligheter.

Det sentrale spørsmålet for besøket var: Hvordan kan Norge få enda mer ut av ESA-deltakelsen og bli bedre på å benytte kompetansen som finnes på ESTEC?

Hvis vi skal beskrive ekspedisjonen gjennom en nyttelastfordeling på en rakettoppskytning – og det skal vi jo – var møtet med ESTEC-sjefen Franco Ongaro hovednyttelast. Med seg på møtet hadde han en rekke andre erfarne ESTECere. ESA trakk frem at de norske aktørene er solide samarbeidspartnere, både innen forskning og industri. Det å hjelpe inn flere aktører for å fylle flere nisjer, vil være viktig fremover, og det er her teknologioverføring og spesifikt spinn-inn kommer inn i bildet. ESA oppfordrer både bedrifter, forskere og privatpersoner til å være med på å dele ideer og løse utfordringer på ESA OSIP ­– Open Space Innovation Platform.

Slik kan det se ut i Columbus-modelen på ISS ved store lokale variasjoner i gravitasjonsfeltet.

Besøket hadde naturligvis også flere andre nyttelaster, men disse møtene ble uten en profesjonell fotograf. Det ble et møte om teknologiharmonisering, hvor Norge nyter godt av ESAs kartlegging av teknologier Europa er gode på og bør bli bedre på. Det ble også en omvisning på ESTEC, og siden du spør, kan vi bekrefte at ja, det er i grunn ganske stas for en samling romnerder. Første stopp var Concurrent Design Facility, hvor man raskt og samtidig kan designe hele romoppdrag eller instrumenter. CDFen er en ressurs som også kan brukes av andre bransjer, og vi vil oppfordre norsk industri til å ta denne i bruk. Her kan man både gjøre en design-prosess raskere, og utveksle verdifull erfaring med romindustrien. Videre fikk vi sett testfasilitetene, rovere i aksjon, og en mikrogravitasjonsutstilling presentert i vanlig gravitasjon og makroskopisk format.

Et lite stykke Mars.

I tillegg hadde vi en stor samling CubeSats på oppskytningen, i form av et møte med ESAs CubeSat-sjef Dr. Roger Walker. ESA har etterhvert gjennomført flere CubeSat-oppdrag, og har flere spenstige prosjekter planlagt for de neste åra. Parallelt leder Norsk Romsenter an i flere småsatellittprosjekter på nasjonalt og bilateralt nivå, så her er det gode muligheter for videre samarbeid.

Det ble akkurat tid til en trivelig og lærerik lunsj med noen av nordmennene på ESTEC.

På en rakettoppskytning med flere nyttelaster er det ikke alltid lett å si hvilken satellitt man vil ha størst glede eller nytte av på sikt. Samtlige møter vi hadde har gitt oss nye ideer som skal følges opp. Tiden vil vise hvilke av disse som er en del av Norges fremtid i rommet.