Skal finne planeter som jorda

Slik kan det se ut på den jordliknende exoplaneten Proxima Centauri b, som ligger i den beboelige sonen til stjernen sin, bare 4 lysår unna. Grafikk: ESO/M Kornmesser. 

Tusenvis av exoplaneter, planeter utenfor vårt solsystem, har allerede blitt oppdaget i bane rundt andre stjerner.

Men kun et lite antall av disse planetene er på størrelse med jorda og ligger i den beboelige sonen rundt sine stjerner, der temperaturen er slik at vann kan være flytende.

Slike planeter er små og dermed vanskelige å oppdage. Det er dette som er det kommende romteleskopet PLAnetary Transits and Oscillations of stars, eller PLATO, sin oppgave.

Nære og lyssterke stjerner

For å gjøre jobben litt lettere skal PLATO først og fremst undersøke nære og lyssterke stjerner. Her skal det planlagte europeiske romteleskopet se etter den ørlille endringen i lysstyrke eller tyngdefeltet til stjernen som betyr at en planet passerer foran den.

Ved å undersøke atmosfæren til planeter som likner på jorda kan forskerne se om de virkelig har flytende vann på overflaten. Det vil kreve et enda mer avansert romteleskop, men for i det hele tatt å kunne undersøke de jordliknende planetene, må de oppdages først, og det er her PLATO kommer inn.

PLATO skal også måle de nære og lyssterke stjernenes radius, masse og alder. Det nye europeiske romteleskopet vil også finne mange store gassplaneter og steinplaneter utenfor den beboelige sonen, noe som vil kunne lære oss mer om slike planeter og hvordan solsystemer generelt dannes.

Kan jobbe i rommet i 8 år

PLATO ble tatt ut av den europeiske romorganisasjonen ESA i 2014 som ett av tre mellomstore romprosjekter. De to andre var Solar Orbiter som skal undersøke sola og skytes opp i 2018, og Euclid som skal lete etter mørk materie og mørk energi og skytes opp i 2020.

To mulige utforminger av det planlagte europeiske romteleskopet PLATO som skal lete etter nære jordliknende planeter. Grafikk: ESA 

Planetjegeren er nå i utformingsfasen og skal etter planen skytes opp i 2024 for å jobbe i rommet i minst fire år. PLATO har likevel med seg drivstoff nok for åtte år, i tilfelle oppdraget blir forlenget.

I dag er det flere romteleskoper i bane som kan oppdage exoplaneter. Et av dem er europeiske Gaia, som kartlegger mer enn 1 milliard stjerner i Melkeveien.