Ser du toget?

Bildet over er sentrert ved Lindeberg ca. midt mellom Lillestrøm og Gardermoen og spørsmålet er: Kan du se toget? Nei? Les videre!  

Bildet er tatt av Sentinel-2A satellitten, en av arbeidshestene i det europeiske Copernicus jordobservasjonsprogram. Se hele bildet interaktivt her.

Om Sentinel-2 bildene

Sentinel-2 har et optisk instrument som ser bakken ned til 10x10 meter oppløsning, som er over grensen for å kunne se et tog som er litt over 3 meter bredt. Men på dette bildet ser vi tydelige spor av toget: en blå, grønn og rød prikk midt i bildet. Hvordan fikk vi dette til?

Trikset i vårt tilfelle er at toget kjører fort. Hvert bilde som blir tatt av Sentinel-2 består av 13 frekvensbånd. Vi bruker 3 av disse (rød, grønn, og blå) for å lage en fargekompositt, som du ser i bildet over. Hvert av frekvensbåndene tas separat med tidsdifferanse på om lag 0.5 sekund.

Toget kjører så fort at det beveger seg betydelig mellom opptakene for de tre forskjellige frekvensbåndene. Derfor, når vi lager en fargekompositt vil signalet fra toget ha beveget seg litt mellom hvert frekvensbånd, og vi får en blå, en grønn og en rød prikk i bildet.

Det samme prinsippet gjelder for fly også, men da spiller flyets høyde også en rolle, les mer om det her.

Blir tilgjengelig for norske brukere

Sentinel-2 er en satellittkonstellasjon i Copernicus familien. Den består av 2 satellitter, A og B, og vil gi oss samme type bilder i lang tid fremover. Det samme gjelder for Sentinel-1 satellittene som tar “bilder” med et radar-instrument og Sentinel-3 satellittene som ser på farger og temperaturer for hav og land og altimetri.

Meteorologisk institutt kjører et prosjekt for Norsk Romsenter som heter Nasjonalt Bakkesegment (NBS) der vi jobber med å gjøre alle disse satellittproduktene tilgjengelige for norske brukere. Vi sitter på tonnevis (eller petabyte-vis) med data på våre disker som er gratis for alle og enhver. Du kan få tak i dataene ved å klikke deg inn på www.satellittdata.no og søke etter områdene du er interessert i.

I hvilken retning kjører toget?

Helt til slutt: Ser du retningen toget kjører? 

Svaret er at det kjører nordover mot Gardermoen. Det er fordi frekvensbåndene for blått, grønt og rødt blir tatt opp i den rekkefølgen, med 0.527 sekund forskjell mellom blå og grønn og 1.005 sekund mellom blå og rød. Dersom du måler pixel-forflytningen av prikkene kan du også gjøre et grovestimat på hastigheten til toget, som i dette tilfellet ligger et sted mellom 150 til 200 km/t avhengig av hvor du måler sentrum på prikkene. 

Ser man nøye etter kan man også skimte de samme signalene av biler og/eller lastebiler på E6 oppe til venstre i bildet, og man kunne trukket samme konklusjon bare ved å vite at det er høyrekjøring i Norge.