Noen tanker om IPCC6

Det er nesten åtte år siden tilsvarende rapport ble framlagt. Den gangen bidro jeg med kvalitetssjekk av draft-versjonen, og hadde således god innsikt i hva som ville komme. Denne gangen har jeg ikke vært involvert, og det var derfor ekstra spennende å se hva konklusjonene ble.  

Veldig mange av tabellene og figurene i IPCC-rapporten er basert på observasjoner fra satellitter, enten direkte (sjøis, snødekke, isbreer, havnivå, skog) eller indirekte (global temperatur, vanndamp, strålingspådriv). Og flere satellitter er i kjømda, for i den europeiske trekanten ESA – EU – EUMETSAT bygges det nå satellitter i stort tempo for å videreføre viktige måleserier gjennom 2030-tallet og langt ut på 2040-tallet.

Andre store romnasjoner som USA, Japan og Kina vil selvsagt også bidra i denne globale dugnaden. 

IPCC-rapporten ledsages for øvrig ikke av noen global varmerekord denne gangen. Det var en ganske kraftig La Niña i Stillehavet ved årsskiftet, og dermed ender nok 2021 noen plasser ned på listen over de varmeste årene. Ved neste El Niño om et par år fra nå, vil verden trolig få se en ny global varmerekord. 

Ellers er det interessant å se at de månedlige rapportene fra Europas jordobservasjonsprogram Copernicus nå brukes av internasjonale media som den nye "gullstandarden" for global temperatur, nedbør og sjøis.

I sommer sluttfører EU og EFTA formalitetene rundt videre deltakelse i Copernicus-programmet for Norge og Island. Også Storbritannia har signalisert at de ønsker å delta videre – både faglig og finansielt - i Copernicus. Copernicus er en suksess, og programmet vil etter hvert få en sentral rolle også i monitoreringen av landenes utslipp av klimagasser. 

Så – hvor mye varmere har verden blitt siden før-industriell tid? Så langt tilbake i tid går dessverre ikke Copernicus-dataene, men andre måleserier i den nye IPCC-rapporten indikerer at vi nå har nådd ca. 1,1 grader over før-industrielt nivå. 

Jeg har lenge hatt et spesielt fokus på den transiente klimaresponsen (TCR) – altså hvor raskt kloden varmes opp ved økning av CO2-nivået. Gjennom mine ti år som blogger på nettstedet forskning.no skrev jeg at målingene indikerte en TCR på ca. 1,4 grader.

I den nyeste rapporten fra IPCC anslås nå et beste estimat for TCR på hele 1,8 grader. Min gamle TCR-verdi befinner seg nå helt nederst i det TCR-intervallet som IPCC6 anser som sannsynlig. 

Dersom den transiente klimaresponsen faktisk er såpass stor som 1,8 grader, så er dette dårlig nytt for kloden vår og for målene i Paris-avtalen. Den nye IPCC-rapporten er derfor veldig tydelig på at global temperatur i løpet av et par tiår kommer til å passere 1,5 grader over før-industrielt nivå, for alle scenarier for utslippsreduksjon som man har regnet på.

Men det kan fortsatt være mulig – om enn teknisk svært utfordrende – å stoppe den globale oppvarmingen før 2 grader passeres.

Man har prognoser for havnivåstigningen, men sikker er man ikke. Her kommer altimetersatellittene til å bli viktige for å følge utviklingen. Bilde: Fra den nye IPCC-rapporten.

Grønlands bidrag til den globale havnivåstigningen, målt fra tyngefeltsatellittene GRACE og GRACE-FO. Bilde: polarportal.dk.