Global temperatur og La Niña

Værsatellitter i polar bane gjør ca. 14 omløp i døgnet rundt Jorda. Satellittene måler atmosfærens utstråling på noen utvalgte frekvenser, og disse målingene brukes daglig i nær sann tid til oppdatering av værvarselet. På månedsbasis brukes de samme målingene til å studere langsiktige variasjoner i troposfæretemperaturen. Troposfæren strekker seg fra Jordas overflate opp til toppen av skyene, og utgjør ca 75 % av atmosfærens masse. Når man midler over hele troposfæren, så får man et interessant mål for endringene i global temperatur.    

La Niña situasjonen i Stillehavet 18 februar (Bilde: NOAA)

Global temperatur har en klart stigende trend, drevet oppover av våre utslipp av klimagasser som CO2, metan (CH4) og lystgass (N2O). Temperaturtrenden over de 41 årene som satellittene har gjort slike målinger, er ca. 0,18 grader pr tiår (her er benyttet troposfære-måleserien RSS-TTT). Oppvarmingen har vært sterkest på den nordlige halvkule. Men ferden oppover går i rykk og napp, der særlig vekslingene mellom El Niño og La Niña i Stillehavet setter sine spor. 

Stillehavet er for tiden i en kald La Niña-tilstand, og dette har medført at global temperatur i troposfæren i den tremåneders perioden (des-jan-feb) som vi nettopp har lagt bak oss, har vært ca. 0,3 grader kaldere enn for ett år siden. 

Vi må imidlertid et tiår tilbake i tid for å finne en såpass sterk La Niña som den vi opplever nå. Global temperatur for den samme tremåneders perioden lå den gang henholdsvis 0,3 grader (2010/2011) og 0,4 grader (2011/2012) lavere enn i år. Vi ser altså en betydelig økning i global troposfæretemperatur, når man sammenlikner La Niña den gang og nå. 

Trend-kart for oppvarmingen av troposfæren i perioden 1979-2020. (Bilde: RSS).