Copernicus, klima og Paris-avtalen

Her brukes målinger fra værstasjoner, havbøyer, skip, ballonger, fly og satellitter til å oppdatere en rekke viktige klimaparametere, deriblant global temperatur. Verdens mest nøyaktige vær-analysemodell (ERA5) brukes i C3S for å regne om fra alle enkeltmålingene til estimert temperatur i 2 meters høyde over bakken/havoverflaten overalt på kloden. 

Klimatjenesten i Copernicus kom nylig med sin oppsummering av desember og året som helhet, og tallene viser at 2020 ble det nest varmeste året som er registrert, hårfint bak det store El Niño-året 2016. Den svært høye temperaturen i 2020 er bemerkelsesverdig fordi 2020 bare hadde hjelp av en svak El Niño tidlig på året.   

Løpende 12 måneders global temperatur (avvik fra perioden 1981-2010). Bilde: C3S/ECMWF. 

I følge Copernicus, så lå global temperatur i 2020 ca. 1,2 grader over det før-industrielle nivået som Paris-avtalen tar utgangspunkt i. I Paris-avtalen vedtok verdens nasjoner at økningen i global temperatur skal stanses et sted i området mellom 1,5 og 2,0 grader over før-industrielt nivå. 

Overflatetemperatur (avvik fra perioden 1981-2010). Bilde: C3S/ECMWF.

Satellittene i Copernicus-programmet vil bli svært viktige for å følge den videre utviklingen i CO2-nivå, global temperatur og andre klimaparametre. ESA signerte sommeren 2020 kontrakt for å starte bygging av europeiske Sentinel-satellitter for detaljert måling av CO2-nivå og beregning av regionale utslipp av CO2. Disse satellittene skal inngå som en del av underlaget for fremtidig rapportering under Paris-avtalen.