Hvem dumpa oljen?
Oljesøl og tjuvfiske i norske farvann vil vi helst ikke ha. Norske myndigheter finner de skyldige ved hjelp av satellitter. Vi finner dem ikke uten.
Satellittbilde av oljesøl i have utenfor Tobago.
Bilde: Inneholder Copernicus Sentinel data (2024), prosessert av ESA, CC BY-SA 3.0 IGO
Både flak av oljesøl og individuelle skip synes godt på satellittbilder tatt over hav. Satellitter brukes derfor til å holde øye med skipstrafikk og oppdage kriminelle aktiviteter til sjøs, som oljesøl, ulovlig fiske, smugling og piratvirksomhet.
Signalene fra det internasjonale antikollisjonssystemet for skip over 300 bruttotonn, Automatic Identification System (AIS), viser ikke bare skips identitet, men også deres posisjon, retning og fart. Derfor bruker satellitter signalene fra AIS-systemet til å holde øye med skipstrafikken over hele jorda.
Norge var et av de første landene til å utvikle og skyte opp AIS-satellitter, og alle Norges nasjonale satellitter brukes til overvåke skipstrafikken i norske og internasjonale farvann.
Andre typer satellitter ser både oljesøl og skip direkte, ved hjelp av skipenes kjølvann på havoverflaten, eller signalene til radarer ombord. Slik kan skip som enten ikke har AIS-system, eller som har slått det av, likevel spores av satellitter.
Norge deler satellittdataene over skipstrafikk med andre land i det internasjonale programmet Blue Justice Ocean Surveillance for å bekjempe ulovlig fiske og annen kriminalitet til havs. Mer enn 37 prosent av verdens kystland er med i dette norske programmet.