Vellykket oppskyting for Ariane 64
Den kraftigste versjonen av Ariane 6 hadde sin første oppskyting i dag, med norsk teknologi.
Berit Ellingsen
16. februar 2026

Torsdag 12. februar løftet den aller første Ariane 64 seg fra oppskytingsrampen ved den europeiske rombasen i Kourou i Fransk Guyana.
Ariane 64 hadde med seg 32 satellitter for Amazons konstellasjon Leo, som skal gi bredbåndsinternett til kunder over hele verden.
Dette er den aller første oppskytingen av Ariane 64, det vil si Ariane 6 med fire støtteraketter.
De fem tidligere oppskytingene med Ariane 6 har vært med to støtteraketter, kalt Ariane 62.
Video av oppskytingen finner du her.
Kan løfte 21 tonn
Ariane 6 er den europeiske bæreraketten for store og tunge nyttelaster, og har tre trinn. Disse er hovedtrinnet, de to eller fire støtterakettene, og et øvre trinn som setter nyttelasten ut i bane.
Med to støtteraketter kan Ariane 6, da kalt Ariane 62, løfte 10,3 tonn opp til lav jordbane. Fire støtteraketter dobler kraften, slik at Ariane 64 kan løfte hele 21,6 tonn til lav jordbane.
I den aller første oppskytingen brukte Ariane 64 en lang spiss på rakettskallet for å få plass til de 32 Leo-satellittene inne i den. Denne spissen er laget av karbonfiber og var 20 meter høy og 5,4 meter i diameter.
Det gjorde hele bæreraketten ekstra høy. Klar på oppskytingsrampen målte derfor Ariane 64 hele 62 meter, eller omtrent det samme som en 20 etasjers bygning.

Illustrasjon: ESA
Ariane 62 sammenliknet med Ariane 64.
De tre trinnene
Hovedraketten til Ariane 6 heter Vulcain 2.1 og bruker 154 000 kilo av flytende oksygen og flytende hydrogen.
Støtterakettene til Ariane 6 heter P120C. Hver av dem gir mer kraft enn 35 jetmotorer til sammen. P120C brukes også som hovedtrinnet til Vega, den europeiske bæreraketten for mindre nyttelaster.
Hver støtterakett bruker 142 000 kilo med fast brennstoff og er aktiv i 130 sekunder under oppskyting. Da har Ariane 6 kommet opp i cirka 53 kilometers høyde, og settes fri fra hovedtrinnet.
Hovedtrinnet slippes løs fra det øvre trinnet etter 468 sekunders bruk.
Ariane 6 sitt øvre trinn heter Vinci, og bruker 30 tonn med flytende oksygen og hydrogen. Denne rakettmotoren kan slukkes og tennes igjen opp til fire ganger, for å sette satellitter og andre romfartøy ut i hver sine baner.
Hovedtrinnet og det øverste trinnet til Ariane 6 faller ned i atmosfæren og brenner opp der for å unngå å lage romsøppel. Støtterakettene faller ned i havet langt fra land.

Foto: ESA/ArianeSpace
Ariane 6 rulles til oppskytingsrampen.
Den norske teknologien ombord
Det er den europeiske romorganisasjonen ESA som utvikler Ariane 6. Hovedkontraktør for byggingen er det franske selskapet ArianeGroup.
Selskaper i 13 land over hele Europa, inkludert Norge, leverer ulike deler til Ariane 6.
Kongsberggruppen står for mekanismene som holder støtterakettene fast til hovedraketten. Disse festemekanismene sørger for at de enorme kreftene fra støtterakettene overføres på en sikker måte til resten av hele bæreraketten under oppskytingen.
Kongsberggruppen lager også elektronikken som viser hvor mye flytende oksygen og hydrogen som er igjen i drivstofftankene. Dessuten leverer Kongsberg en optisk barriere til sikkerhetssystemet til Ariane 6.
Nammo Raufoss AS lager mekanismen som antenner støtterakettene. Denne mekanismen er selv en liten rakettmotor. Nammo leverer også de små rakettmotorene som flyr støtterakettene bort fra hovedraketten etter bruk.
Les mer om den norske teknologien til Ariane 6 her.

Grafikk: ESA
Den norske teknologien til Ariane 6.
Nye store kontrakter for norsk industri
Nammo Raufoss AS skrev nylig under på to store kontrakter med ArianeGroup, for leveranser til Ariane 6 verdt til sammen 200 millioner kroner.
- I tillegg har norsk industri nettopp inngått kontrakter for de neste 27 oppskytingene med Ariane-6 til en verdi i underkant av 500 millioner kroner, sier Rune Eriksen, fagsjef innen industri ved Direktoratet for romvirksomhet.
Det pågår også forhandlinger om ytterligere kontrakter. Disse vil øke den samlede summen av de norske kontraktene for Ariane 6 betydelig.
- Dette er selvsagt positivt for norsk industri, sier Eriksen til slutt.
Kontakt
Rune Eriksen – Fagsjef, industri – Direktoratet for romvirksomhet – 901 42 456