Skal forske på magnetfeltet og romværet med norsk teknologi
Den nye romsonden Smile ble nettopp skutt opp.
Berit Ellingsen
22. mai 2026

Romsonden Solar wind Magnetosphere Ionosphere Link Explorer (Smile) ble skutt opp tirsdag 19. mai 2026, klokken 05:52 norsk tid.
Det skjedde med en Vega-C bærerakett fra den europeiske rombasen på Kourou i Fransk Guyana.
Smile skal undersøke jordas magnetfelt og hvordan det samspiller med solvinden, strømmen av partikler som sola hele tiden sender ut og som påvirker hele solsystemet.
Det vil kunne øke kunnskapen ikke bare om jordas magnetfelt og solvinden, men også om stormer på sola, romværet rundt jorda, og nordlyset.
Det er viktig, for sterke stormer eller utbrudd på sola kan gi så dårlig romvær rundt jorda at det skader satellitter og annen teknologi i bane. I ekstreme tilfeller kan det til og med påvirke strømnettet på jorda.
Les mer om romværet her.

Illustrasjon: ESA
De tre hovedtemaene som Smile skal gi svar på.
Se hvor solvinden treffer jorda
Smile er den første romsonden til å se jordas magnetfelt, også kalt magnetosfæren, i røntgenstråling. Det vil blant annet vise hvor solvinden treffer jordas magnetfelt og prosessene som skjer da.
Det er denne interaksjonen som gir romværet, det vil si strålingen rundt jorda, og som påvirker den øvre atmosfæren, også kalt ionosfæren. Slik oppstår nordlyset.
Til det har Smile et kamera som ser ultrafiolett stråling. Det skal brukes for å filme nordlyset over den nordlige halvkule i 45 timer av gangen.
Smile blir den første romsonden til å observere nordlyset så lenge av gangen. Det blir dessuten den første romsonden siden 2008 som kan se hele nordlysovalen over jorda.
Kan gi tidligere varsel
I tillegg har Smile også et magnetometer som vil måle aktiviteten i jordas magnetfelt, og en ionedetektor som skal måle strømmen av ioner i jordas øvre atmosfære.
Ved hjelp av sine fire forskningsinstrumenter vil Smile kunne se i sanntid hvordan jordas magnetfelt, øvre atmosfære og romværet rundt jorda reagerer på solvinden.
Det vil kunne gjøre det lettere å oppdage stormer på sola og varsle om dårlig romvær tidligere, og slik forhindre at satellitter og annen teknologi blir skadet eller får brudd i tjenestene de leverer til jorda.

Illustrasjon: ESA
De fire instrumentene og to hoveddelene til Smile
Universitetet i Bergen er med
Smile er et samarbeidsprosjekt mellom den europeiske romorganisasjonen ESA og det kinesiske vitenskapsakademiet CSA.
Det er ESA som står for røntgenkameraet, nyttelastmodulen – den delen av romsonden hvor tre av de fire forskningsinstrumentene sitter, teknologien som kontrollerer disse, nedlesingen av data fra Smile til jorda, og selve oppskytingen.
Røntgenkameraet, som er det største instrumentet ombord, ble utviklet og bygget av Universitet i Leicester, i samarbeid med Det åpne universitet og Mullard Space Science Laboratory i England.
Andre universiteter og bedrifter i 13 andre land over hele Europa, inkludert Universitetet i Bergen, har vært med på å levere teknologi til røntgenkameraet til Smile.
ESA har bidratt totalt 130 millioner euro til Smile, blant annet gjennom programmet PRODEX, som alle medlemslandene i ESA, inkludert Norge, er med på å finansiere.

Illustrasjon: ESA
Landene og bedriftene som har bidratt til Smile, inkludert Norge.
Begynner å jobbe i juli
For Smile var oppskytingen bare starten. Da romsonden var kommet opp i rett bane, foldet den ut solcellepanelene sine og sendte melding til kontrollrommet på jorda om at alt stod bra til.
I løpet av juni vil Smile bruke rakettmotorene sine 11 ganger for å komme seg ut til banen der den skal jobbe. Det blir en svært elliptisk polar bane cirka 121 000 kilometer over Nordpolen, for å kunne se jordas magnetfelt og nordlys.
Deretter vil Smile følge banen sin til Sørpolen, og der sende dataene sine til jorda i en høyde av 5000 kilometer.
Når Smile har kommet seg ut i rett bane i juli, vil den folde ut magnetfeltsmåleren, åpne dekslene på røntgen- og UV-kameraet, teste alle instrumentene, og begynne å jobbe. Det kommer mer fra Smile.