Ny norsk romlov

Den nye norske romloven skal blant annet bidra til næringsutvikling, innovasjon og fredelig utforsking av rommet. Romloven skal også ta hensyn til miljø og bærekraft, og foregå på en forsvarlig og sikker måte i tråd med Norges nasjonale sikkerhetsinteresser.

Loven regulerer både drift av romhavner, og oppskyting, påvirkning og drift av satellitter. Den inneholder blant annet bestemmelser om tillatelser, registrering av romgjenstander, operatørers plikter, erstatning og forsikring, tilsyn og forvaltningstiltak.

I den nye romloven er det Luftfartstilsynet som blir Norges tilsyn for aktiviteter i rommet og som leder oppfølgingen av den nye loven.

– Det er åpenbart at det har vært en rivende utvikling i romsektoren. Med den nye romloven legger vi til rette for at den norske romnæringen kan vokse videre, samtidig som vi ivaretar nasjonale interesser og internasjonale forpliktelser, sa Næringsminister Cecilie Myrseth (AP) til NRK.

Alle former for romaktiviteter

- Den gamle romloven fra 1969 hadde et begrenset virkeområde og omfattet for eksempel kun oppskytinger. Derfor trengte vi en ny romlov som kunne regulere alle typer romaktiviteter, sier Hege Aalstad ved Luftfartstilsynet.

Hun har vært med i utvalget som har jobbet frem den nye romloven.

Denne loven dekker både sonderaketter og bæreraketter, som også var regulert av den gamle romloven. Dermed blir det få endringer fra i dag når det gjelder oppskyting av sonde- eller bæreraketter.

- For oppskyting av rakettene til studentorganisasjonene, kommer det an på hva slags type rakett det dreier seg om og hvor høyt den skal gå, sier Aalstad. 

Hittil har rakettene som har blitt skutt opp av norske studenter blitt dekket av luftfartsloven og ikke av romloven. 

- Dermed får den nye romloven mest sannsynligvis få konsekvenser for studentrakettene, men det må vurderes i hvert enkelt tilfelle, sier Aalstad.

En romlov også for fremtiden

- Den nye romloven gir nye krav til satellitter, og de som søker om tillatelse for å ha satellitter må forholde seg til nye forordninger om drift og forsikring av satellittene, sier Aalstad.

Blant annet skal driften av nye satellitter være bærekraftig, og unngå å bidra til mer romsøppel i bane rundt jorda. 

- Det er begrenset med plass i satellittbanene rundt jorda, og de fylles raskt opp. Romloven anser derfor banene rundt jorda som en begrenset ressurs, som må tas vare på for fremtidige generasjoner, sier Aalstad.

Den nye romloven er ikke avgrenset til noen bestemte typer romaktiviteter eller steder. Dermed vil loven gjelde også for fremtidige aktiviteter, som for eksempel på månen.

- Romloven er en rammelov, slik at nye aktiviteter som vi ikke kan forestille oss i dag, skal kunne bli dekket av loven etter hvert som det blir behov for dette i fremtiden, sier Aalstad.

Les mer om Norges satellitter her.

Spennende og utfordrende å lage

Det er spesielt to sider ved den nye romloven som er uvanlig.

- Det første er at loven regulerer både sivile og militære romaktiviteter. Det er det ikke mange andre lands romlover som gjør, og er et særtrekk ved den norske romloven, sier Aalstad.

I de fleste andre land er militære romaktiviteter ikke regulert gjennom sivil lovgivning. 

- Det andre er at den nye norske romloven har klare miljøkrav. Romaktiviteter skal gjennomføres på en forsvarlig måte, uten uforholdsmessige konsekvenser for verken mennesker eller miljøet på jorda og i verdensrommet, sier Aalstad.

Hun synes det har vært spennende å være med på å utvikle en ny lov på et område som er så omfattende som nettopp romfart. 

- Men det har også vært utfordrende, spesielt med tanke på nye aktiviteter og det som kan komme, å klare å lage en lov som både er enkel og som kan gjelde også i fremtiden, for aktiviteter vi i dag ikke kan forestille oss, sier Aalstad til slutt.

Les mer om bærekraft i rommet her.

Kontakt

Hege Aalstad – Luftfartstilsynet – hsa@caa.no