Rom-Europas viktigste møte

Med næringsminister Cecilie Myrseth i spissen reiser en delegasjon fra Nærings- og fiskeridepartementet til Bremen neste uke for å tale Norges sak når Europas rom-fremtid skal bestemmes. Representanter fra Direktoratet for romvirksomhet er også med i delegasjonen, og denne gruppen ledes av direktoratets administrerende direktør Christian Hauglie-Hanssen.

Hvert tredje år møter den europeiske romorganisasjonen ESA, som Norge er med i, «romministrene» fra sine 22 medlemsland. «Romministeren» for Norge er Næringsministeren. I år arrangeres møtet i Tyskland 26.-27. november.

Ministermøtene er det øverste beslutningsnivået i ESA. Her bestemmes budsjettene og regelverket for nye romprosjekter. I tillegg fastsettes medlemskontingenten for de nærmeste årene.

Det er slik ESAs mange aktiviteter i og for rommet blir finansiert, blant annet den bemannete romfarten, utviklingen av nye romsonder og romteleskoper som skal undersøke solsystemet og enda lenger ut i rommet, satellitter som skal forske på jordas klima og miljø, utvikling av innovativ teknologi for telekommunikasjon og navigasjon, systemer for overvåking av romsøppel og andre farer fra rommet, utvikling av nye bæreraketter og bakkesystemer, og muligheter til kommersiell utvikling av produkter og tjenester fra romteknologi for europeisk industri.

ESAs primære rolle er å utføre aktiviteter i rommet som de enkelte europeiske landene og bedriftene ikke kan gjøre alene. Den romteknologiske utviklingen har over tid gjort det mulig for stadig flere europeiske nasjoner å ha egne satellittprogrammer, men det er fortsatt mye som best kan gjøres i fellesskap gjennom ESA. 

Det er på disse møtene at Norge viser hvilke romprosjekter vi ønsker å prioritere i den kommende programperioden for ESA. 

Nasjonene kunngjør hva de vil investere i

Før ministermøtet utarbeider ESA forslag til prosjekter som de ønsker finansiering av, med tilhørende forsknings- og utviklingsaktiviteter, hvor mye dette skal koste, hvordan prosjektene skal utføres og rapporteres inn, og mer.

På ministermøtet deltar de nasjonale romsentrene i hvert av ESAs medlemsland, og representanter fra deres styrende departementer. 

Under møtet deklarerer, det vil si kunngjør, hver nasjon til de andre nasjonene hvor mye penger de vil investere i hvert av de foreslåtte prosjektene til ESA. 

For at et nytt stort ESA-prosjekt skal kunne starte, kreves en total deklarering over et visst beløp. Hvis prosjektet ikke oppnår dette terskelbeløpet, blir den satellitten, romsonden eller raketten, ikke bygget. Pengene som var tenkt brukt til dette formålet kan dermed brukes på et annet ESA-prosjekt. 

Under ministermøtet er det minst to deklareringsrunder for å klarlegge hvilke prosjekter som kan gjennomføres og hvilke som må skrinlegges. 

Obligatoriske og frivillige programmer

ESA har det som kalles for obligatoriske og frivillige programmer. De obligatoriske programmene finansieres av det som i praksis er medlemskontingenten til ESA. Budsjettet til de obligatoriske programmene vedtas i fellesskap på ministermøtet. Her må nasjonene delta i samsvar med landets størrelse og netto nasjonalinntekt. Norges andel av den samlete medlemskontingenten i ESA er på cirka 2,2 prosent. 

Hvert enkelt land bestemmer selv hvilke av ESAs frivillige programmer de skal være med på, og hvor mye de vil finansiere disse programmene.

Den mengden penger som hvert land investerer i ESAs prosjekter, får landet tilbake i form av industrikontrakter, kontrakter for forskning og teknologiutvikling, og muligheten for profesjonelle og nyutdannete til å søke seg til ESA for å jobbe i rombransjen.

Før ministermøtet har hvert av de foreslåtte ESA-prosjektene vært gjennom en lang prosess hvor romorganisasjonen har utarbeidet dokumentene som ministerne skal ta stilling til på møtet. I denne prosessen har Direktoratet for romvirksomhet deltatt aktivt på Norges vegne. 

Avgjør land for hovedkontraktør

Finansieringen av ESAs prosjekter bestemmer hvilke lands romindustri som skal være hovedkontraktør på de ulike prosjektene. Dette må det noen ganger forhandles om, kanskje spesielt mellom de største landene i ESA, som er Frankrike, Italia, Storbritannia og Tyskland.

Det er de største medlemslandene i ESA som pleier å bidra mest. Men det er også de som får mest igjen tilbake av bidragene sine, spesielt ved å være hovedkontraktør på større romprosjekter. Norge har vært hovedkontraktør på enkelte forskningsstudier.

Før ministermøtene prøver ESA å vurdere hvor mye penger de ulike nasjonene vil satse på de ulike prosjektene. På selve møtet ønsker nasjonene gjerne å påvirke disse prosjektene slik at de passer bedre med finansieringen som hvert land planlegger å gi. 

Vedtar rompolitiske resolusjoner

På ministermøtet blir det også vedtatt resolusjoner som er felles rompolitiske utsagn fra ESAs ministerråd, og som ESA-programmene skal understøtte. Disse resolusjonene setter den overordnete politiske rammen for ESA-programmene.