Til hovedinnhold

Norsk teknologi skal forske på universets største mysterier

Teknologi fra IDEAS til romteleskopet ARRAKIHS skal undersøke galakser og mørk materie.

Skrevet av
Berit Ellingsen
Oppdatert
1. desember 2025
Melkeveien med lyssterke stjerner.
Melkeveien med lyssterke stjerner.Foto: ESA / Hubble & NASA

Romteleskopet Analysis of Resolved Remnants of Accreted galaxies as a Key Instrument for Halo Surveys (ARRAKIHS) er et av den europeiske romorganisasjon ESAs vitenskapsprosjekter.

ARRAKIHS skal undersøke hvordan galakser dannes. Det vil også kunne si noe om den mystiske mørke materien og de grunnleggende fysiske lovene i universet.

Dette romteleskopet skal undersøke skyen av lys rundt galaksene, med mye høyere lysfølsomhet enn noe annet teleskop har gjort før. Dette er undersøkelser som ikke kan gjøres av teleskoper på jorda.

ARRAKHIS vil veie rundt 600 kilo og gå i lav jordbane omtrent 800 kilometer over bakken. Romteleskopet skal etter planen skytes opp i 2030.

Utviklingen av ARRAKIHS ledes av den spanske rombedriften Satlantis, med 40 bedrifter, forskningsinstitusjoner og andre samarbeidspartnere fra 14 land. Blant disse er både Norge, Sverige og Danmark.

Prosentvis mengde av ulike typer materie i universet (t.v.) og fordelingen av vanlig materie (t.h.).

Bare 5% av universet er vanlig materie. Resten er mørk materie og mørk energi.

Illustrasjon: ESA

Den mystiske mørke materien

Målinger med romteleskopet Planck viste at vanlig materie, som alt liv på jorda, alle planeter, stjerner, galakser og andre himmellegemer består av, bare utgjør omtrent fem prosent av massen i universet. 

I stedet består cirka 27 prosent av massen i universet av mørk materie, og cirka 68 prosent av mørk energi. Men ennå vet ingen helt hva mørk materie eller mørk energi er for noe. 

Flere fysikkeksperimenter og romteleskoper prøver å løse dette mysteriet, som er blant de mest grunnleggende i fysikken i dag.

Vi kan heller ikke observere den mørke materien direkte, bare effekten den har på ulike strukturer i universet. En av disse er galakser og hvordan de dannes.

Les mer om mørk materie og forskningen på den her

Melkeveien og dverggalaksen Sagittarius (rød ring) sett av ESAs romteleskop Gaia. Foto: ESA/Gaia/DPAC

Melkeveien og en av dens dverggalakser, Sagittarius, ringet inn.

ESA/Gaia/DPAC

Dverggalakser og stjernestrømmer

- Ifølge standardmodellen i fysikk og teoriene om mørk materie, dannes galakser ved at små babygalakser støter sammen og danner stadig større galakser, sier Per Barth Lilje, professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.

Er denne modellen riktig, vil en typisk galakse være omgitt av en stor mengde slike dverggalakser, og det vil være lange strømmer av stjerner som er blitt revet løs fra disse dverggalaksene på grunn av tyngdekraften. 

Med teleskoper på jorda er det bare mulig å studere slike dverggalakser og stjernestrømmer omkring vår egen galakse, Melkeveien, og dens nærmeste nabo i universet, Andromedagalaksen.

- Vi har ikke nok observasjoner til å kunne si om disse to galaksene bekrefter eller avkrefter standardteorien i fysikk. Derfor skal ARRAKIHS undersøke mange flere galakser enn Melkeveien og Andromeda, med mye høyere lysfølsomhet enn noe annet teleskop, sier Lilje.

Dette skal ARRAKIHS gjøre ved hjelp av to kameraer som ser i synlig lys, og to kameraer som ser i infrarødt og nær-infrarødt lys.

Det er elektronikken til kameraet som ser i nær-infrarødt, som det norske firmaet Integrated Detector Electronics AS (IDEAS) skal utvikle og bygge for ARRAKIHS.

Dette er det dypeste og skarpeste bildet av en liten del av himmelen og er tatt av romteleskopet James Webb. Det viser galaksehopen SMACS 0723 4,6 milliarder lysår borte, og objekter enda lenger ut i rommet.

Universet med galakser sett av romteleskopet Webb.

Foto: NASA/ESA/CSA/STScI

IDEAS har tidligere levert elektronikk til ESA-romsondene JUICE og Bepi Colombo. Dette prosjektet viser at en norsk mellomstor eller liten bedrift kan bidra til ESAsprestisjefylte vitenskapsprogram.

- Denne nye kontrakten med ESA er et resultat av mange års fokusert arbeid av IDEAS, i tett samarbeid med både ESA og Direktoratet for romvirksomhet, sier Gunnar Mæhlum, administrerende direktør ved IDEAS.

Dette representerer et stort skritt fremover for Norges bidrag til ESAs forskningsprosjekter.

- Vi i IDEAS er svært glade for å kunne bidra med vår ekspertise innen mikroelektronikk, strålingsdeteksjon og systemdesign til et romprosjekt som ikke bare vil føre astrofysikken videre, men også styrke den norske industriens fotavtrykk i den globale romindustrien, som er i stor vekst, sier Mehlum videre.

- Norsk teknologi i verdensklasse

- Vi er svært glade for å se at en dyktig bedrift som IDEAS nå har blitt inkludert i ESAs vitenskapsprogram, sier Pål Brekke, fagsjef innen romforskning ved Direktoratet for romvirksomhet. 

Han er også norsk delegat til ESAs vitenskapsprogram og har vært det siden 2015.

- IDEAS har en lang historie med å utvikle og levere teknologi helt i verdensklasse. Denne nye kontrakten viser igjen at de klarer å levere, noe som vi tror vil åpne for enda flere muligheter i fremtiden, sier Brekke.

Du kan lese mer om den banebrytende teknologien fra IDEAS her.

Kontakt

Pål Brekke – Fagsjef, romforskning – Direktoratet for romvirksomhet – 908 71 961