AISSat-2 går ut av drift

AISSat-2 ble skutt opp i juli i 2014 i et samarbeidsprosjekt mellom Kystverket, Norsk Romsenter, Statsat og Forsvarets forskningsinstitutt for å overvåke skipstrafikk i norske havområder.

AISSat-2 var en oppfølger til den første norske overvåkingssatellitten AISSat-1, og har siden oppskytingen gjennomført totalt om lag 60 000 omløp rundt jorden. Den har sendt AIS-data opptil 15 ganger i døgnet ved passering over norske havområder. Den ble bygget for å fungere i tre år. I stedet har den fungert tre ganger så lenge.

Norge har fortsatt fire AIS-satellitter i drift og planlegger å sette i drift NORSAT-4 i slutten av 2024. NORSAT-4 vil ha en AIS-mottaker og et optisk kamera.

‒ Serien av AIS-satellitter har vært med på å legge grunnlaget for fremtidens nasjonale satellittbaserte havovervåkingssystemer som er under utvikling nå, sier Lene Marthinsen, prosjektleder, satellitter ved Norsk Romsenter.

Årsaken til at AISSat-2 nå er gått ut av drift, er at batteriene, som lades fra solceller, er blitt så redusert at de ikke kan levere nok strøm til å drive satellitten lenger. Det vil ta 25 – 31 år før AISSat-2 har falt fra dagens høyde på drøyt 600 kilometer til den er nede på 400 kilometer. Så faller den raskt videre og i løpet av et års tid vil den ha brent opp i atmosfæren. 

En viktig tjeneste for norske myndigheter

Det som den gang var et banebrytende prøveprosjekt for Kystverket, er i dag blitt en viktig tjeneste innen maritim forvaltning, sjøsikkerhet og nasjonal beredskap. I dag brukes satellittbaserte AIS-data bredt av norske myndigheter, der Hovedredningssentralene, politiet, Tollvesenet, Forsvaret og Kystvakten er blant disse.

‒ De første AIS-satellittene revolusjonerte norske myndigheters evne til å overvåke skipstrafikk i havområdene. Gjennom samarbeidet med Norsk romsenter, Statsat og Forsvarets forskningsinstitutt har vi fått en enda bedre situasjonsforståelse og kunnskap om sjøtrafikken i havet, og i dag er satellittbasert AIS et essensielt og innarbeidet verktøy i myndighetenes sjøsikkerhets- og beredskapsarbeid, sier senioringeniør Bjørnar Kleppe i Kystverket. 

For Kystverkets sjøtrafikksentral i Vardø er satellittbasert AIS et verktøy for å identifisere og overvåke risikofartøy, oppdage skip som har motorstans til havs, dirigere slepebåtberedskapen og identifisere fartøy som er ansvarlige for oljeutslipp i havområdene.

Deler kunnskap om aktiviteter til sjøs

Norske AIS-data er bærebjelken i Blue Justice Ocean Surveillance Program, et globalt havovervåkingsprogram mot fiskerikriminalitet som ble lansert av regjeringen i september 2023. Over en tredjedel av alle verdens kyststater skal få tilgang til AIS-data og kompetanse fra Norge, som de kan bruke til å overvåke egne havområder og avdekke fiskerikriminalitet.

AIS-data er også en grunnleggende del av Kystverkets digitaliseringsarbeid. Gjennom BarentsWatch er det etablert en tjeneste som basert på AIS-data gir operative etater et samlet og felles situasjonsbilde av aktiviteten på havet og langs kysten. Denne tjenesten har bidratt til mer effektivt samarbeid mellom norske myndigheter under håndteringen av hendelser på havet. AIS-data er gjort tilgjengelig for publikum gjennom Kystverkets nettjeneste NAIS og er søkbare for alle på kystdatahuset.no.