ESAs programområder

ESAs aktiviteter kan deles opp i følgende seks aktivitetsområder:

1. Jordobservasjon – aktivitetene her består av et forskningsprogram (EOEP: Earth Observation Envelope Programme), to programretninger for utvikling av meteorologiske satellitter, og ett program (GMES: Global Monitoring for Environment and Security) for utvikling av satellitter for tjenester i regi av EU og ESAs medlemsland. EOEP utvikler en serie av satellitter kalt Earth Explorer, som har som formål å øke forståelsen av et koblet Jord-system, der prosesser i Jordens indre, på overflaten og i det nære rom rundt Jorda, alle sammen spiller en rolle. Tre slike satellitter har allerede blitt skutt opp, og flere nye er under planlegging og utvikling. Innen meteorologi utvikler ESA satellitter både for geostasjonær bane og polare baner. De førstnevnte står tilsynelatende stille i 36000 km over ekvator, mens polare satellitter flyr i høyder på omtrent 300-1000 km, og passerer over polområdene. ESA har tidligere hatt satellittene ERS-1, ERS-2 og Envisat, og de såkalte Sentinel-satellittene som utvikles under GMES, er i stor utstrekning en videreføring av de målingene som ble utført av Envisat og ERS-satellittene.

Oppskyting av Ariane 5, den europeiske bæreraketten for store nyttelaster. Foto: ESA

2. Bemannet romfart– dette aktivitetsområdet dreier seg i all hovedsak om deltagelse på den internasjonale romstasjonen ISS. ISS gir muligheter for å utføre eksperimenter i vektløs tilstand, noe som brukes til studier innen biologi, fysiologi, væskefysikk og forbrenning, materialvitenskap, fundamentalfysikk og astrobiologi. Ved å sammenligne med studier på Jordas overflate kan få nye resultater om basismekanismene innen disse feltene. ESA har utviklet en av modulene på ISS (Columbus), og dessuten et fartøy (ATV: Autonomous Transfer Vehicle) som kan ta med forsyninger til romstasjonen og søppel tilbake. ESA har også et eget treningssenter for astronauter i Køln i Tyskland.

3. Oppskytningsraketter – en vesentlig forutsetning for et uavhengig europeisk romprogram er muligheten til å sende satellitter ut i rommet, et faktum man erkjente allerede da ESA ble grunnlagt. ESA har sin egen oppskytningsbase i Kourou i Fransk Guyana på nordkysten av Sør-Amerika. Fra 1970-tallet har ESA utviklet Ariane-familien av raketter nummerert fra en og oppover, der Ariane-5 er raketten i bruk i dag, og Ariane-6 er under planlegging. I tillegg har ESA utviklet Vega-raketten for mindre satellitter til lav jordbane. I samarbeid med Russland skytes også den russiske Soyuz-raketten opp fra Kourou.

4. Satellittnavigasjon – dette er et relativt nytt program i ESA-sammenheng. Det såkalte Galileo-systemet ble startet formelt som et samarbeid mellom ESA og EU i 2003, og bygget på nasjonale planer i de fire største medlemslandene i ESA. I motsetning til det amerikanske GPS- og det russiske Glonass-systemet, som begge opprinnelig er militære systemer, er Galileo primært siktet inn mot sivile formål. De første satellittene er alt i bane, og systemet vil bestå av i alt 30 satellitter når det er fullt utbygget i 2020. Man tar sikte på at systemet skal være operativt fra 2015. Det vil tilby en rekke nye tjenester med garantert kvalitet som ikke er tilgjengelig fra andre systemer.

Mars Express er ESAs sonde i bane rundt Mars. Illustrasjon: ESA

5. Romforskning – dette er det eneste obligatoriske programmet i ESA, dvs. at alle medlemsland er nødt til å delta. Dette omfatter satellitter for studier av universets opphav og utvikling, kartlegging av vår egen og andre galakser, samt søk etter planeter rundt andre stjerner. I tillegg studeres vårt eget solsystem, og spesielt legges det vekt på å forstå aspekter ved vår egen Jord sammenlignet med andre planeter. Også solforskning og Sol-Jord samvirkning er viktige forskningsområder.

6. Telekommunikasjon og integrerte anvendelser – dette programområdet er ansvarlig for utvikling av ny teknologi og nye satellitter for telekommunikasjon og for å fremme utvikling av anvendelser som benytter seg av en kombinasjon av flere typer romsystemer. Telekommunikasjon er et stort kommersielt område innen romvirksomhet, og ESA arbeider nært sammen med industrien, satellittoperatører og europeiske institusjoner om nyutvikling som støtter opp om dette anvendelsesområdet.

I tillegg til disse store anvendelsesområdene har ESA et nyere og mindre program siktet inn mot monitorering av objekter i bane rundt Jorda, særlig med sikte på kollisjonsfare for satellitter og romstasjonen, og dessuten romvær og objekter i rommet som kan komme på kollisjonskurs med Jorda. ESA har dessuten vesentlige bakkeaktiviteter for operativ betjening av en rekke satellitter.

Grunnlaget for all romvirksomhet er adgang til den nødvendige romkvalifiserte teknologien og tilhørende systemkompetanse. Dette arbeidet utføres i nært samarbeid med industrien i ESAs medlemsland.