ESAs frivillige programmer

Investeringene fra medlemslandene til European Space Agency (ESA) er delt i to: En obligatorisk som dekker administrasjon og vitenskapsprogrammet, og en frivillig der landene selv avgjør hvilke programmer de ønsker å delta i.

Hvert 3. - 4. år møtes ESAs romministre for å bestemme omfanget av både nye og videreførte frivillige programmer i ESA. Utgangspunktet er at land skal delta etter størrelsen på sitt netto nasjonalinntektsnivå (NNI). Noen land deltar på høyere, andre på lavere nivå, og noen land avstår fra å delta i ulike programmer. Nasjonale interesser og industriell kapasitet styrer deltakelsen. Det er f. eks. naturlig at Norge er mer interessert i havovervåkning enn det Østerrike og Sveits er.

SvalSat, KSATs nedlesingsstasjon på Svalbard, sett i 2012. Foto: KSAT

Det neste ministerrådsmøtet i ESA er 1. – 2. desember i år. Norsk Romsenter har sendt inn et satsingsforslag der vi ber om å delta på et nivå som tilsvarer vårt NNI-nivå. Deltakelsen som er foreslått i ESA, er for noen programmer noe høyere enn NNI, mens den for andre er lavere. En del programmer har Norsk Romsenter foreslått at vi ikke skal delta i. Noen av programmene har 3-4 års varighet, mens andre har et tidsperspektiv på nesten et tiår.

Det er ennå uklart hvor mye midler ESAs medlemsland samlet sett vil komme opp med på dette ministerrådsmøtet. Verdien for Norges NNI-deltakelse vil trolig ligge mellom 170 og 200 millioner euro totalt. Ved forrige ordinære ministerrådsmøte i 2012 la Norge inn om lag 145 millioner euro, dette var da nær en deltakelse på NNI-nivå. Det er dette nivået Norge deltar med i andre europeiske programmer, som CERN og EUs forskningsprogrammer .

Hvorfor deltar land i ESAs frivillige programmer?

Begrunnelsen for deltakelse varierer fra medlemsland til medlemsland, men en felles motivasjon er at ESA er det største løpende spesifikke FOU-programmet i Europa med et årlig totalbudsjett på nær 3,5 milliarder euro finansiert av medlemslandene. Sammen kan landene gjennomføre store satsinger som er umulig for hvert land alene. Norge er et lite land befolkningsmessig, men har et samlet land- og havareal som en stormakt. Som alle andre land i Europa trenger vi internasjonalt samarbeid for å dekke våre nasjonale behov i rommet, og ESA er hovedverktøyet for dette.

Norges begrunnelse for deltakelse er godt beskrevet i stortingsmeldingen Meld. St. 32 (2012–2013)Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte. Hovedbegrunnelsen er knyttet til nettopp utvikling av høyteknologiske arbeidsplasser i voksende bedrifter og utnyttelse av rominfrastruktur for samfunnsviktige oppgaver.

Omsetningen i norsk romindustri er over 7 milliarder kroner og hver offentlig krone investert i ESA gir godt over 5 kroner i omsetning. Det siste er bekreftet i vurderinger av OECD og i en evaluering gjort av PwC i 2012. I sistnevnte evaluering blir Norsk Romsenter berømmet for evnen til å bruke ESA-deltakelse og nasjonale følgemidler i sterkt samspill for å skape en effektiv industri.

For Norge er romvirksomheten et av de middels store områdene som vil kunne ta oppgaver når olje- og gassvirksomheten trenger færre høyt kompetente  ansatte. Per i dag er det i norsk næringsliv i overkant av 1200 høyt kvalifiserte ansatte som jobber innen romvirksomhet, og antallet øker stadig.

Tjenestene fra rommet innen kommunikasjon, navigasjon og jordobservasjon er en stadig mer integrert del av hverdagen for innbyggerne i et høyteknologisk smart samfunn, også i Norge. Effekten vil bli stadig større, både i næringslivet og i det offentlige tjenestetilbudet. 

Nytteverdi av nye ESA programmer

Teknologiutviklingen i ESAs frivillige programmer legger basis for neste generasjon satellitter, raketter og anvendelser. For at norsk industri skal ha like rammevilkår og være konkurransedyktig i kampen om ESA- og EU-kontrakter, er det avgjørende å delta i ESA-programmene på områder som rakettutvikling, teknologi og telekommunikasjon. Inter-nasjonal romindustri er avhengig av offentlig innsats, ofte både i investeringsfasen og senere som kunde.

Test av Nammos hybridmotor for sonderaketter i oktober 2014. Foto: Nammo

Jordobservasjonsprogrammene i ESA er helt avgjørende for forståelse av klimautviklingen, og legger det teknologiske og kunnskapsmessige grunnlaget for kommende europeiske værsatellitter og miljøsatellitter i Copernicus. Bare de to siste årene har norske aktører vunnet kontrakter for over 100 millioner euro i Copernicus og de europeiske værsatellitt-programmene.

ESAs teknologioverføringsprogram utnytter synergieffekter mellom rom- og bakkebasert virke. Et norsk inkubasjonssenter i dette programmet er under planlegging, noe som kan få særlig relevans for teknologimiljøene i Stavanger-regionen. 

Evalueringer av romvirksomheten

I 1994 skrev Riksrevisjonen at romvirksomhet var et område man burde satse mer på. Regjeringer og Storting har etter 2005 fulgt opp dette med en relativt jevn økning i deltakelsen i ESA og senere med full deltakelse i EUs romprogrammer: Galileo/EGNOS, Copernicus og Horizon 2020 (hvor SPACE er et eget tema).

I forkant av den nevnte stortingsmeldingen om romvirksomhet, satte Nærings- og handelsdepartementet i gang en ekstern evaluering av norsk romvirksomhet i 2011. PwC-rapporten var gjennomgående positiv til offentlig satsing på romvirksomhet, særlig i ESA.

Stortingsmeldingen ble godt mottatt i Stortinget og skulle være grunnlaget for videre strategisk satsing. Norsk Romsenter har laget en egen strategi, og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har startet arbeidet med en helhetlig nasjonal strategi som forventes ferdig sommeren 2017.

Telenors teleport i Nittedal kommuniserer med satellitter for både radio, TV, telefoni og data. Dette er Nordens største jordstasjon og har over 50 antenner. Foto: Telenor Satellite.

Etter den innledende budsjettbehandlingen våren 2016 ble det på oppdrag av NFD gjennomført en ekstern evaluering av de samfunnsøkonomiske forholdene ved deltakelse i ESAs frivillige programmer. Konsulentselskapet Menon gjennomførte evalueringen etter retningslinjer definert av Finansdepartementet. For nær 90 % av midlene som er satset i ESAs frivillige programmer etter 2004, fant de en svært høy samfunnsøkonomisk gevinst.

De eneste programmene som har en negativ samfunnsøkonomisk effekt, er Romstasjons- og romovervåkningsprogrammene. For Romstasjonen er verdien om lag -4 %. Norsk deltakelse i Romstasjonen ble i sin tid besluttet av politiske hensyn og ikke ut fra forventninger om industrielle eller store samfunnsmessige gevinster.

Romovervåkning er et pilotprogram som foreløpig ikke har gitt noen samfunnsmessig nytteverdi. ESA og EU vurderer at det vil gi stor samfunnsmessig avkastning når det blir operativt. For de andre programmene (teknologi, jordobservasjon, telekommunikasjon, romtransport og navigasjon) varierer den årlige avkastning fra 20 til 86 % med en middelverdi rett under 40 %.

Menon sier eksplisitt at resultatene av evalueringen er svært robuste og konkluderer som følger:  ”Ettersom våre samfunnsøkonomiske lønnsomhetsanalyser konkluderer med at 5 av 7 programmer er samfunnsøkonomisk lønnsomme, vil en nedskalering av disse programmene høyst sannsynlig føre til et samfunnsøkonomisk tap”. 

Menon understreker også at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten gitt av arbeidet innen romindustrien, er høyere enn i sammenlignbare virksomheter.

Lønnsom deltakelse

Deltakelsen i ESAs frivillige programmer er samfunnsøkonomisk svært lønnsom og et klart bidrag til hva Norge kan gjøre ”etter olja”. En nedgang i ESA-investeringene vil medføre samfunnsøkonomiske tap.

ESA-deltakelsen er ytterst nyttig for industrilokomotiver som Kongsberggruppen og NAMMO, og institutter som SINTEF, Nansensenteret, NORUT og NILU. Gjennom Norsk Romsenters arbeid med ESA-kontrakter og nasjonale følgemidler utvikles nye og livskraftige bedrifter innen romvirksomhet; Presens, IDEAS, Zaptec og Norsk Titanium er gode eksempler.

Det er ikke mye støv som tolereres når det arbeides med elektronikk som skal opp i rommet. Foto: KDA.

Bruken av satellitter i norsk forvaltning er økende. Deltakelse i ESAs frivillige programmer er såkornet for høsting i EUs og EUMETSATs operative romprogrammer. Kompetansen som bygges i de frivillige programmene i kombinasjon med nasjonale følgemidler, posisjonerer norsk industri slik at de blir best innen sine nisjer og vinner kontrakter i EU og ESA.

Norges stemme høres klart i Europa innenfor romvirksomhet. Deltakelsen i ESA, der vi har full medbestemmelsesrett, gir oss påvirkningsmuligheter på områder innen europeisk industri- og rompolitikk som vi ellers er utestengt fra.

En vesentlig reduksjon i norsk ESA-deltakelse vil være klart skadelig både i et næringsmessig og i et samfunnsmessig nytteperspektiv. 

Les også:

Vender seg mot sola med norsk teknologi

Europeisk miljøovervåking gir norske millionkontrakter

Norsk satellittbedrift løste støyfloke

Norsk teknologi for mer nøyaktig værvarsel

Kinesisk satellitt med norsk teknologi