Hvordan leter vi etter liv i universet?

Roveren Curiosity ser etter vann og liv på Mars.

Illustrasjon: NASA

Vi har tre hovedmåter å lete etter liv på:

forsøk på å finne levende organismer i vårt eget solsystem, lytte etter signaler fra intelligente vesener på andre planeter, og studere forutsetninger for liv andre steder i universet.

Vi leter etter liv på steder hvor de tre vanligste forutsetningene for liv finnes: vann, energi og karbon.

Alt liv vi kjenner til er basert på karbon, er avhengig av vann og henter direkte eller indirekte energi fra sola.

Derfor leter vi etter liv på steder hvor vi finner disse tre elementene.

I solsystemet har vi tre slike steder: Mars, Jupiters måne Europa og Saturns måne Titan.

Europas overflate ser ut til bestå av vann dekket av tykke islag. Store bølger bryter opp isen, og da siver rødlig væske ut. Noen mener rødfargen skyldes en enorm bakteriekoloni, men mange geologer tror fargen skyldes mineralforekomster.

På Titan er det enda kaldere, her er nesten alt frossent. Men noen ganger treffer kometer den kalde månen, og nedslagene skaper kratere hvor isen smelter.

Romsonden Huygens landet på Titan i 2005. Illustrasjon: ESA

Vannet i en meteordam kan være flytende i mange tusen år, og på denne tiden kan liv muligens oppstå og utvikle seg.

Forskerne gransker disse stedene med teleskoper, men teleskopene er ikke sterke nok til å opppdage mikroorganismer. Derfor sender vi romsonder til disse stedene.

Vi leter også etter liv utenfor vårt eget solsystem, men med andre virkemidler og etter andre former for liv. Da leter vi etter intelligent liv som kan motta og svare på radiosignaler vi sender ut i det dype verdensrommet.

SETI – lytting etter liv

Radiosignaler holder seg ikke på jorda. De beveger seg ut i verdensrommet med lysets hastighet.

Det betyr at radiosignaler fra andre planeter også burde nå oss. Derfor lytter forskerne ved SETI etter livstegn fra fjerne deler av galaksen.

SETI er en forkortelse for Search for Extraterrestrial Intelligence (leting etter utenomjordisk intelligens), og er en privat stiftelse.

Organisasjonen ble skilt ut fra NASA i 1994, men fortsetter driften med over 100 forskere, lærere og andre ansatte. Private sponsorer holder liv i det unike instituttet.

SETI bruker verdens mest avanserte "høreapparater" til å lytte etter signaler fra andre planeter.

Instituttet har utviklet mye egen teknologi, og er nå i ferd med å bygge opp Allen Telescope Array, hvor flere hundre avanserte "parabol-antenner" kobles sammen.

SETIs antenner Allen Telescope Array. Foto: SETI

Dette vil utgjøre det kraftigste og mest avanserte radioteleskopet laget for å oppdage liv på andre planeter.

I tillegg har SETI begynt å se etter livsstegn i form av infrarøde eller synlige lysglimt rettet mot jorda som budskap fra fjerne planeter.

Radiosignaler beveger seg med lysets hastighet, men også lys bruker lang tid på å bevege seg til jorda, selv fra de nærmeste stjernene.

Dessuten finnes det mange titalls milliarder planeter i galaksen, og enda flere kilder til radioforstyrrelser.

Å lytte etter livstegn fra andre planeter er med andre ord i sannhet en astronomisk opgave.

Hittil har ikke forskerne ved SETI oppdaget noen livsstegn. Men de gir ikke opp. SETI er i dag det eneste prosjektet som forsøker å finne intelligent liv på andre planeter.

Alle kan delta i SETIs leting etter liv i verdensrommet. Dersom du installerer et lite skjermsparer-lignende program kalt SETI@home, kan din PC kobles opp mot SETIs datanett.

Maskinens regnekapasitet brukes på den måten til å analysere signaler fra det dype rom når du ikke bruker den selv.