Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold

Sola

Sola er vår nærmeste stjerne og er sentrum i hele solsystemet vårt.

Sola gir energi i form av lys og varme. Alt liv, fra mikroorganismer, planter, dyr og mennesker, hele jordas økosystem, er helt avhengig av energien fra sola.

Selv om sola ikke er stor utgjør den rundt 99,8 prosent av all massen i solsystemet vårt.

Den har en diameter på 109 ganger jordas diameter, men volumet dens kan romme 1,3 millioner jordkloder.

Avstanden fra jorda til sola varierer gjennom året. På vinteren er jorda nærmest sola, rundt 147 millioner kilometer borte. På sommeren er jorda lengst vekk, på rundt 152 millioner kilometers avstand.

Sola vår befinner seg fra 24 til 26 000 lysår fra Melkeveiens senter og bruker fra 225 til 250 millioner år på turen rundt galaksen.

På grunn av lysets hastighet og avstanden mellom sola og jorda bruker lyset fra sola 8 minutter og 19 sekunder på å nå oss.

En gigantisk fusjonsreaktor

Sola er en vanlig stjerne, der finnes andre stjerner av samme type og størrelse. Likevel er sola ganske stor i forhold til andre stjerner i Melkeveien.

Den gjennomsnittlige massen til stjerner i vår galakse er sannsynligvis mindre enn en halvparten av solas masse.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Enorme løkker av gass i solas korona, sammenliknet med jordas størrelse.  Foto: NASA</para></section>

Enorme løkker av gass i solas korona, sammenliknet med jordas størrelse.  Foto: NASA

I likhet med andre stjerner er sola en kjempemessig kjernefysisk reaktor. Her fusjonerer hydrogen til helium i intense kjernereaksjoner. Det er denne prosessen som gir sola dens lys og varme.

Sola består av 74 prosent hydrogen, 24 prosent helium og små mengder andre elementer som oksygen, karbon, jern, svovel, neon, nitrogen, silisium og magnesium.

På overflaten holder sola en temperatur på rundt 5500 grader Celsius. Dypt inne i kjernen kan temperaturen stige opp til utrolige 14,5 millioner grader. Det er varmt!

Mellom kjernen og overflaten sirkulerer enorme strømmer med energi og partikler. Der avtar temperaturen til rundt 2,1 millioner grader.

Varierer i aktivitet

Det ytterste laget av sola kalles for solas atmosfære eller korona. Her bryter enorme eksplosjoner, bølger og vinder av energi og partikler fra sola ut i rommet.

Sola har også et sterkt magnetfelt som påvirker og samspiller med jordas magnetfelt og som strekker seg langt ut i solsystemet.

Vår nærmeste stjerne er ikke like aktiv og sterk hele tiden. Rundt hvert ellevte år når solaktiviteten et maksimum. Dette sees blant annet på antallet solflekker, mørke flekker på solas overflate.

Denne variasjonen i aktivitet kalles for solsyklusen. Mange flekker betyr sterk solaktivitet.

Solas fortid og fremtid

Forskerne regner med at sola ble dannet for 4,57 milliarder år siden. Da ble en sky av hydrogenmolekyler tett nok til at sterke fusjonsreaksjoner startet og sola ble tent.

Sola vil holde på slik den er nå i rundt 5 milliarder år til. Når alt hydrogenet er brukt opp vil sola bli en rød kjempe, ese voldsomt ut og sluke de innerste planetene i solsystemet, inkludert jorda.

Deretter vil sola vil kaste av seg de ytterste lagene til en sky av partikler og energi. Bare en liten tett kjerne vil være igjen. Det vil være en såkalt hvit dvergstjerne.

Sola vår har ikke nok masse til å eksplodere som en supernova.

Sol- og måneformørkelser

Sol- og måneformørkelser er noe av det mest spektakulære som naturen har å by på.

Under en solformørkelse blir sollyset først merkelig sølvaktig før det begynner å forsvinne. På himmelen ser det ut som om en svart skive sluker sola sakte, men sikkert.

Idet den svarte skiven dekker sola helt, kommer en ring av hvite flammer til syne rundt sola. Det er solas korona som vi vanligvis ikke ser.

Nå er det nesten like mørkt som om natten. Fugler og insekter blir stille fordi de tror det er på tide å sove. Men så, like sakte som den dekket sola, glir den svarte skiven bort.

Solas korona forsvinner, lyset rundt oss blir sterkere og etter omtrent en time er alt som før.

En total solformørkelse er noe av det mest spektakulære som naturen har å by på. Fenomenet har fascinert og skremt mennesker helt siden tidenes morgen.

De var redde for at noe slukte sola og at lyset ikke skulle komme tilbake.

Hva skyldes solførmørkelser?

En solformørkelse skjer når månen passerer mellom sola og jorda slik at det ser ut som om månen dekker sola helt. Da får vi en total solformørkelse.

Dekker månen sola bare delvis, får vi en delvis solformørkelse.

Men sola er mange ganger større enn månen, så hvordan kan månen dekke sola?

Det skyldes at sola både ligger rundt 400 ganger lenger borte fra jorda enn månen, og at den har rundt 400 ganger større diameter enn månen.

Dermed ser det ut som om sola og månen er like store og kan dekke hverandre.

Når månen er for langt borte fra jorda til å dekke hele solskiven, vil sola sees som en svært lyssterk ring rundt månen. Dette kalles for en ringformet solformørkelse.

Noen ganger er det jorda som skygger for månen. Da har vi en måneformørkelse. På samme måte som solformørkelser kan en måneformørkelse være total eller delvis.

En total måneformørkelse er et av naturens aller vakreste syn.

Et sjelden hendelse

Selv en total solformørkelse kan bare sees fra et lite område på jorda. Det er bare en smal stripe på jorda som ligger slik til at månens skygge vil dekke sola helt.

Dette området kalles for sentrallinjen. Utenfor den vil solformørkelsen være delvis.

Totale solformørkelser skjer ikke ofte. 22 juli 2009 var det en lang solformørkelse som kunne sees fra området rundt Shanghai i Kina.

Det går mange tiår mellom hver gang en total solformørkelse kan sees fra Norge, men den neste skjer i mars 2015.

Se aldri direkte på sola

Skal du se på en solformørkelse må du aldri se direkte på sola, heller ikke med solbriller. Å se direkte på sola er nemlig svært farlig for synet og kan skade øynene permanent uten at du merker det.

Bruk spesielle solformørkelsesbriller eller en papplate med et lite hull. Hold platen slik at lyset fra sola går gjennom hullet og ned på en slett flate.

Du finner flere tips for hvordan du kan se en solformørkelse her (på engelsk).

Kilde: De 8 Planetene, Wikipedia