Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold

Pluto

Pluto er den mest kjente av dvergplanetene i solsystemet. Pluto er oppkalt etter underverdenens gud i gresk mytologi og ble først oppdaget så sent som i 1930.

Pluto går i bane utenfor Neptun og befinner seg fra 30 til 50 ganger avstanden mellom jorda og sola alt etter hvor i banen Pluto er.

Det er veldig langt borte fra sola, Pluto bruker mer enn 248 år på en runde. Dermed er det også svært kaldt på Pluto, kanskje helt ned i minus 230 grader Celsius.

Ikke rart at Pluto er oppkalt etter romernes gud for dødsriket.

Forskerne regner med at Pluto består av stein og is og har en fast overflate. Kanskje finnes det en kjerne av stein og mellomlag av is.

Pluto har en tynn atmosfære som består av nitrogen, metan og karbondioksid. Disse gassene stammer fra is på overflaten. Atmosfæren fryser til is eller sublimerer til gass i løpet av Plutos lange runde rundt sola.

Pluto har tre måner, Charon, Nix og Hydra.

Fra planet til dvergplanet

Frem til 2006 ble Pluto regnet som solsystemets niende og ytterste planet. Men nye målinger viste at Pluto var mindre enn antatt, bare en femtedel av månens masse.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Overflaten av Pluto, med Charon og sola på himmelen.</para><para>Illustrasjon: ESO/L. Calçada</para></section>

Overflaten av Pluto, med Charon og sola på himmelen.

Illustrasjon: ESO/L. Calçada

Pluto har også en svært elliptisk og skrå bane, som de andre planetene i solsystemet ikke har. I tillegg ble det funnet himmellegemer med større masse enn Pluto.

Dermed måtte disse himmellegemene enten defineres som planeter eller Pluto måtte bli omdefinert til dvergplanet. Det siste skjedde i 2006.

NASA har planer om to romsonder, Dawn og New Horizon, som skal dra ut i solsystemet og undersøke dvergplanetene i asteroidebeltet og Kuiper-beltet.

Dvergplanetene

En dvergplanet er et himmellegeme i solsystemet som har nok masse til å være rund men ikke nok masse til å ha fått bort mindre himmellegemer rundt seg.

Denne definisjonen ble bestemt av the International Astronomical Union (IAU) i 2006.

Dvergplanetene er altså ikke massive nok til å være planeter, men er mer massive enn asteroider og kometer.

Så langt er bare noen få himmellegemer definert som dvergplaneter og gitt navn: Ceres, Eris, Haumea, Makemake og Pluto.

Disse dvergplanetene, unntatt Ceres, befinner seg i Kuiper-beltet utenfor Neptuns bane. Forskerne regner med at det finnes mange flere dvergplaneter enn de som allerede har blitt definert.

Dvergplaneter er ikke måner

Himmellegemer må være større enn cirka 400 kilometer for å være runde. Det tilsvarer 3 prosent av jordas diameter.

Selv om noen av dvergplanetene er på størrelse med enkelte av månene i solsystemet, og disse månene er massive nok til å være runde, regnes ikke månene som dvergplaneter.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Dvergplaneten Vesta og dens kjempefjell tatt av romsonden Dawn.</para></section>

Dvergplaneten Vesta og dens kjempefjell tatt av romsonden Dawn.

Det er fordi månene ikke går rundt sola i en egen bane, men følger en planet.

Kuiper-beltet

Kuiper-beltet er et bredt belte av små objekter som ligger utenfor Neptuns bane. Beltet strekker seg fra 30 astronomiske enheter helt ut til 55 ganger jordas avstand fra sola.

Beltet minner om asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, men det er mye større og bredere. Objektene i Kuiper-beltet er rester etter dannelsen av solsystemet. De består hovedsakelig av is, metan, ammoniakk og vann.

De største objektene i Kuiper-beltet er dvergplanetene Pluto og Eris. Flere andre dvergplaneter med måner har blitt oppdaget.

Asteroider og kometer

Asteroider er mindre himmellegemer som går i bane rundt sola. Disse himmellegemene er mindre enn planetene men som regel større enn 10 meter i diameter.

De kalles også for små solsystemlegemer (small solar system bodies) eller planetoider.

Kometer er mindre himmellegemer som går i bane rundt sola, men som har en hale av is og støv.

Er det en komet eller asteroide?

Det er ikke alltid lett å vite om et himmellegeme skal klassifiseres som asteroide eller komet. Det finnes også mange typer av kometer og asteroider.

Men generelt sett inneholder asteroider mer stein og metall og kometer har is dannet av ulike forbindelser.

En komets hale dannes av solvinden som strømmer fra sola. Dermed peker halen alltid vekk fra sola, uansett hvor langt borte kometen er.

De fleste små himmelobjekter i solsystemet holder til i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter og i Kuiper-beltet utenfor Saturns bane.

Forskerne mener også at solsystemet er omgitt av mange små himmellegemer. Denne skyen av objekter kalles for Oort-skyen. Det er herfra kometer som bruker svært lang tid på å gå rundt sola kommer fra.

Rester fra solsystemets begynnelse

De aller største asteroidene er runde på samme måte som planeter. Men de fleste asteroider og kometer har en uregelmessig form. Noen likner på store kampesteiner og isblokker.

Kometene og asteroidene oppstod den gang planetene i solsystemet ble formet. Restene av materialet som planetene ble dannet av, den protoplanetare skiven, ble til himmelobjektene i asteroidebeltet og Kuiper-beltet.

Flere av de tidlige kometene og asteroidene falt ned på planetene eller inn mot sola, hvor de ble ødelagt. Noen av de små himmellegemene støtte sammen og ble til enda mindre deler.

Betydningen for livet på jorda

Flere forskere lurer på om livet på jorda oppstod fra organiske stoffer som kom til jorda med asteroider og kometer.

Det er uansett ingen tvil om at asteroider har påvirket livet på jorda i svært stor grad. Siden livet på jorda oppstod for rundt 3,5 milliarder år siden, har det vært perioder der mange arter har dødd.

Etter slike utryddelsesepisoder, har det fulgt tider der mange arter har utviklet seg for å fylle tomrommet etter de som forsvant.

Forskerne mener at flere av episodene med massedød av arter skyldes nedslag av asteroider eller kometer.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Kometjegeren Rosetta nærmer seg kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko. Illustrasjon: ESA</para></section>

Kometjegeren Rosetta nærmer seg kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko. Illustrasjon: ESA

Forrige gang slik massedød skjedde var for 65 millioner år siden. Den gang hersket dinosaurene på jorda. Men så slo en stor asteroide ned i det som i dag er Mexico-gulfen.

Asteroiden var ikke stor nok til å skade jorda skikkelig, men brannene og vulkanutbruddene som oppstod fylte atmosfæren med røyk og partikler. Det sperret sollyset ute i så stor grad at det ble mye kaldere.

De vekselvarme dinosaurene taklet ikke det kalde klimaet og døde ut. Dermed fikk pattedyrene sin store sjanse til å utvikle og spre seg.

Flere asteroider og kometer har bane som går såpass nær jorda at de holdes under nøye oppsikt. I både Europa og USA arbeides det for å kunne overvåke farlige asteroider bedre.

Utforskingen av asteroider og kometer

Den europeiske romsonden Rosetta ble sendt ut for å undersøke to asteroider og en komet. I 2014 når Rosetta frem til kometen 67P Churyumov-Gerasimenko.

Der vil romsonden sette ned en landingsenhet som skal analysere kometens overflate og sammensetning. Rosetta vil følge 67P Churyumov-Gerasimenko i 17 måneder for å få vite mer om kometen og dens omgivelser.

Kilde: De 8 Planetene, Wikipedia