Solsystemet består av sola og planetene, samt andre typer objekter som går i bane rundt sola.

En planet er et himmellegeme som går rundt en stjerne, har nok masse til at den er rund og har ryddet området rundt for mindre himmelobjekter. Den har ikke nok masse til å starte fusjonsreaksjoner og bli en stjerne.

Ut fra denne definisjonen har solsystemet vårt åtte planeter. Fra sola og utover er det: Merkur, Venus, jorda, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun.

De fire innerste planetene i solsystemet vårt er steinplaneter. De har en fast overflate og består for det meste av stein og metall. Regnet fra sola og utover er dette Merkur, Venus, jorda og Mars.

De fire ytterste planetene er gassplaneter. De består hovedsakelig av gasser som hydrogen og helium, og har mye større masse enn steinplanetene. Regnet fra sola og utover er dette Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. De har alle en ring av støv og partikler rundt seg.

Kanskje er solsystemet vårt ikke unikt i universet. Forskerne har funnet flere stjerner med planeter i bane rundt seg.

Disse planetene kalles for ekstrasolare planeter eller eksoplaneter. Noen av disse stjernene har flere eksoplaneter i et solsystem.

Himmelrommets vandrere

Ordet planet kommer fra det greske ordet ”planetoi”, som betyr ”vandrere”.

De fem innerste planetene er synlige med det blotte øyet fra jorda. Til og med de aller første store sivilisasjonene som vi kjenner til, de babylonske og egyptiske, visste om disse planetene.

Planetene ble koblet til ulike guder og var en del av både kalendersystem og religion.

Rundt år 150 skrev vitenskapsmannen Claudius Ptolemaios en lærebok i astronomi, geografi og matematikk. Der gikk planetene, sola og stjernene i bane rundt jorda. Denne oppfatningen kom til å dominere vitenskapen i mange århundrer.

Ikke før Nicolaus Kopernicus i det 15. århundre presenterte en modell for solsystemet hvor alle planetene gikk rundt sola, endret dette seg.

Kopernicus’ teori var svært omstridt men fikk senere støtte fra store vitenskapsmenn som Galileo Galilei og Johannes Kepler. Dermed ble jorda en del av solsystemets planeter.

Dvergplaneter

I tillegg til planetene har solsystemet flere små dvergplaneter, himmellegemer som er for små til å bli definert som planeter. Pluto og Ceres de mest kjente av disse.

Kuiper-beltet og Oort-skyen ligger utenfor Neptuns bane og inneholder millioner av små objekter. Mange asteroider og kometer kommer herfra. Illustrasjon: NASA

Dvergplanetene befinner seg langt borte fra sola, utenfor Neptuns bane.

De fleste av objektene som går i bane rundt sola går i det samme flate planet. Banene er svakt elliptiske.

Mindre objekter

Solsystemet inneholder også et belte med små objekter av stein og metall. Det kalles for asteroidebeltet og går i bane mellom Mars og Jupiter.

Utenfor Neptun finnes et annet belte med små objekter. Det kalles for Kuiper-beltet. Objektene her består for det meste av is av vann, ammoniakk og metan.

Enda lenger ute i rommet tror forskerne at det finnes en sky av små objekter som omgir solsystemet. Den kalles for Oort-skyen.

Solsystemet teller også objekter som vil falle inn i solen eller bare er på gjennomreise. Dette er ulike kometer og asteroider. De kommer gjerne fra Oort-skyen eller enda lenger ute i rommet.

I tillegg inneholder solsystemet strømmen av partikler som hele tiden blåser fra sola, solvinden. Den kan rekke fire ganger lenger ut i rommet enn avstanden fra sola til Pluto.

Solsystemets fortid og fremtid

Forskerne regner med at solsystemet ble dannet for 4,6 milliarder år siden. Det hadde form av en sky av ulike typer molekyler.

Molekylene ble dratt sammen av tyngdekraften til hverandre og kondenserte til en flat skive. Her ble planetene og alle de andre objektene i solsystemet til.

I midten av skiven ble det mye varmere enn i resten. Etter rundt 50 millioner år tentes de kjernefysiske reaksjonene i denne protostjernen og sola var et faktum.

Melkeveien og dens navngitte regioner, med sola markert. Grafikk: NASA

Om rundt 5 milliarder år har sola brukt opp hydrogenet sitt. Da vil sola ese voldsomt opp og sluke de innerste planetene. Bare en liten, men supertett kjerne vil være igjen av sola i det ødelagte solsystemet.

Vårt galaktiske nabolag

Den nærmeste stjernen til solsystemet vårt er Alfa Centauri. Dette er et system med tre stjerner som ligger cirka 4,4 lysår borte.

Det nærmeste solsystemet med en planet som vi kjenner til er Epsilon Eridani. Det ligger rundt 10,5 lysår borte. Der går planeten Epsilon Eridani b i bane rundt stjernen. Denne planeten har en masse på omtrent 1,5 ganger Jupiters masse.

Solsystemet vårt ligger i en av Melkeveiens ytterste spiralarmer. Vi befinner oss mellom 25 000 og 28 000 lysår fra galaksens sydende kjerne.

På grunn av plasseringen og hastigheten gjennom galaksen befinner solsystemet vårt seg i et kosmisk sett rolig nabolag. Kanskje har de relativt stabile omgivelsene gjort at liv fikk tid til å utvikle seg.

Kilde: De 8 Planetene, Wikipedia