Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
tilbake
  • sola
  • merkur
  • venus
  • jorda
  • mars
  • jupiter
  • saturn
  • uranus
  • neptun
  • pluto
  • Sola

    Solen er stjernen i sentrum av solsystemet vårt. Den er nærmest en perfekt sfære og inneholder varm plasma blandet med magnetiske felter. Solen har en diameter på omtrent 1 392 684 km, rundt 109 ganger større enn jorden. Solens masse (330 000 ganger tyngre enn jorda) står for 99,86 prosent av den totale massen i solsystemet.

  • Merkur

    Merkur er den første planeten fra sola. Den er også den minste og er den med nest høyest tetthet av planetene i solsystemet. Til tross for at temperaturen kan svinge fra 70 til 700 kelvin, har romfartøyet Messenger blant annet funnet spor av vann-is ved Merkurs poler.

    Vår fremdrift av observasjoner på Merkur

    • Merkur observasjoner 1
    • Merkur observasjoner 2
    • Merkur observasjoner 3
    • Mariner 10
    • 30 år
    • Messenger
  • Venus

    Venus er den andre planeten fra sola og er ofte kalt for jordas søster på grunn av de mange likhetene med den blå planeten. Den sterke drivhuseffekten gir derimot Venus det varmeste klimaet i solsystemet.

    • 65 km Skylag med svovelsyre -100°C
    • 50 km Dis av svovelsyre 0°C
    • 38 km Troposfære 25°C
    • 0 km Bakkenivå 467°C
  • Jorda

    Jorda er den tredje planeten fra sola, den med høyest tetthet og den femte største av de åtte plantene i solsystemet. Ofte kalt den blå planeten, jorda er den eneste vi vet om som innehar liv.

    Jorden animert
    Avstand til månen
    • mass 5,9736 · 1024 kg Dette er 80 ganger større masse enn månen
    • perimeter 40 075,16 km Omkretsen rundt ekvator
    • revolution 365 Tiden det tar for jorda å gjennomføre et omløp rundt sola
    • temperature -89,2°C til 57,8°C Temperatursvingninger
  • Mars

    Mars er den fjerde planeten fra sola, og har fått navnet sitt fra den romerske krigsguden. Mars kalles ofte den røde planet og det høyeste fjellet i solsystemet, Olympus Mons, befinner seg der.

    • Olympus Mons27000 m
    • Mount Everest8848 m
    • Mount Fuji3776 m
  • Jupiter

    Jupiter er den femte planeten fra sola og er den største planeten i solsystemet. Jupiter har 63 kjente satellitter. De største av dem kalles de fire galileiske månene: Io, Europa, Ganymedes og Callisto.

    • IO IO Vulkanenes land
    • EUROPA EUROPA Ta med isbrodder
    • GANYMEDES GANYMEDES Større enn Merkur
    • CALLISTO CALLISTO En beboelig måne?
    Jupiter måner
  • Saturn

    Saturn er den sjette planeten fra sola og den nest største i vårt solsystem. Til tross for størrelsen (9, 4 ganger større enn jorda), er Saturns tetthet så lav at den ville flyte på vannet hvis det hadde fantes et stort nok hav.

    Hvor kom Saturns ringer fra?

    Ringene består nesten bare av vann-is og
    Saturn stammer trolig fra en
    tidligere måne.

    • 1 Kort pil Ringer 1
    • 2 Medium pil Ringer 2
    • 3 Lang pil Ringer 3
  • Uranus

    Uranus er den syvende planeten fra sola og den kaldeste i solsystemet. Selv om de første bildene tatt av Voyager 2 viste blekblå, pregløs planet, har astronomene senere funnet ut at Uranus har en kompleks atmosfære.

    aksehelling

    Aksehelling 98°

    Atmosfæren på Uranus

    Atmosfæren
    • 0,01%
      Aerosoler
    • 2%
      Metan
    • 15%
      helium
    • 83%
      hydrogen
  • Neptun

    Neptun er den åttende planeten i solsystemet og den som er lengst borte fra sola. Kun ett menneskeskapt fartøy har vært i nærheten av den, nemlig romsonden Voyager 2 i 1989. Det meste vi vet om Neptun stammer fra denne forbipasseringen.

    • Sol vind
      2100 km/t
      maks vindhastighet
    • satellitter
      13 kjente
      satellitter
    • 1 neptun år
      165 jord år
      per neptun-år
    jord ikon 246 minutter Voyager 2
  • Pluto

    Pluto er den dvergplaneten vi kjenner til i solsystemet (etter Eris) med nest høyest tetthet.

Solsystemet

Solsystemet

Solsystemet består av sola og planetene, samt andre typer objekter som går i bane rundt sola.

En planet er et himmellegeme som går rundt en stjerne, har nok masse til at den er rund og har ryddet området rundt for mindre himmelobjekter. Den har ikke nok masse til å starte fusjonsreaksjoner og bli en stjerne.

Ut fra denne definisjonen har solsystemet vårt åtte planeter. Fra sola og utover er det: Merkur, Venus, jorda, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun.

De fire innerste planetene i solsystemet vårt er steinplaneter. De har en fast overflate og består for det meste av stein og metall. Regnet fra sola og utover er dette Merkur, Venus, jorda og Mars.

De fire ytterste planetene er gassplaneter. De består hovedsakelig av gasser som hydrogen og helium, og har mye større masse enn steinplanetene. Regnet fra sola og utover er dette Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. De har alle en ring av støv og partikler rundt seg.

Kanskje er solsystemet vårt ikke unikt i universet. Forskerne har funnet flere stjerner med planeter i bane rundt seg.

Disse planetene kalles for ekstrasolare planeter eller eksoplaneter. Noen av disse stjernene har flere eksoplaneter i et solsystem.

Himmelrommets vandrere

Ordet planet kommer fra det greske ordet ”planetoi”, som betyr ”vandrere”.

De fem innerste planetene er synlige med det blotte øyet fra jorda. Til og med de aller første store sivilisasjonene som vi kjenner til, de babylonske og egyptiske, visste om disse planetene.

Planetene ble koblet til ulike guder og var en del av både kalendersystem og religion.

Rundt år 150 skrev vitenskapsmannen Claudius Ptolemaios en lærebok i astronomi, geografi og matematikk. Der gikk planetene, sola og stjernene i bane rundt jorda. Denne oppfatningen kom til å dominere vitenskapen i mange århundrer.

Ikke før Nicolaus Kopernicus i det 15. århundre presenterte en modell for solsystemet hvor alle planetene gikk rundt sola, endret dette seg.

Kopernicus’ teori var svært omstridt men fikk senere støtte fra store vitenskapsmenn som Galileo Galilei og Johannes Kepler. Dermed ble jorda en del av solsystemets planeter.

Dvergplaneter

I tillegg til planetene har solsystemet flere små dvergplaneter, himmellegemer som er for små til å bli definert som planeter. Pluto og Ceres de mest kjente av disse.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Kuiper-beltet og Oort-skyen ligger utenfor Neptuns bane og inneholder millioner av små objekter. Mange asteroider og kometer kommer herfra. Illustrasjon: NASA</para></section>

Kuiper-beltet og Oort-skyen ligger utenfor Neptuns bane og inneholder millioner av små objekter. Mange asteroider og kometer kommer herfra. Illustrasjon: NASA

Dvergplanetene befinner seg langt borte fra sola, utenfor Neptuns bane.

De fleste av objektene som går i bane rundt sola går i det samme flate planet. Banene er svakt elliptiske.

Mindre objekter

Solsystemet inneholder også et belte med små objekter av stein og metall. Det kalles for asteroidebeltet og går i bane mellom Mars og Jupiter.

Utenfor Neptun finnes et annet belte med små objekter. Det kalles for Kuiper-beltet. Objektene her består for det meste av is av vann, ammoniakk og metan.

Enda lenger ute i rommet tror forskerne at det finnes en sky av små objekter som omgir solsystemet. Den kalles for Oort-skyen.

Solsystemet teller også objekter som vil falle inn i solen eller bare er på gjennomreise. Dette er ulike kometer og asteroider. De kommer gjerne fra Oort-skyen eller enda lenger ute i rommet.

I tillegg inneholder solsystemet strømmen av partikler som hele tiden blåser fra sola, solvinden. Den kan rekke fire ganger lenger ut i rommet enn avstanden fra sola til Pluto.

Solsystemets fortid og fremtid

Forskerne regner med at solsystemet ble dannet for 4,6 milliarder år siden. Det hadde form av en sky av ulike typer molekyler.

Molekylene ble dratt sammen av tyngdekraften til hverandre og kondenserte til en flat skive. Her ble planetene og alle de andre objektene i solsystemet til.

I midten av skiven ble det mye varmere enn i resten. Etter rundt 50 millioner år tentes de kjernefysiske reaksjonene i denne protostjernen og sola var et faktum.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Melkeveien og dens navngitte regioner, med sola markert. Grafikk: NASA</para></section>

Melkeveien og dens navngitte regioner, med sola markert. Grafikk: NASA

Om rundt 5 milliarder år har sola brukt opp hydrogenet sitt. Da vil sola ese voldsomt opp og sluke de innerste planetene. Bare en liten, men supertett kjerne vil være igjen av sola i det ødelagte solsystemet.

Vårt galaktiske nabolag

Den nærmeste stjernen til solsystemet vårt er Alfa Centauri. Dette er et system med tre stjerner som ligger cirka 4,4 lysår borte.

Det nærmeste solsystemet med en planet som vi kjenner til er Epsilon Eridani. Det ligger rundt 10,5 lysår borte. Der går planeten Epsilon Eridani b i bane rundt stjernen. Denne planeten har en masse på omtrent 1,5 ganger Jupiters masse.

Solsystemet vårt ligger i en av Melkeveiens ytterste spiralarmer. Vi befinner oss mellom 25 000 og 28 000 lysår fra galaksens sydende kjerne.

På grunn av plasseringen og hastigheten gjennom galaksen befinner solsystemet vårt seg i et kosmisk sett rolig nabolag. Kanskje har de relativt stabile omgivelsene gjort at liv fikk tid til å utvikle seg.

Kilde: De 8 Planetene, Wikipedia