Meny
I dag kan vi bruke satellitter til å redusere farene ved ras og til å finne ut hvor mye landet vårt synker ned i jorda.
Ulykker og ødeleggelser på grunn av skred og ras er vi vant til å høre om i nyhetene på TV og i avisene. Fjellskred, steinskred, steinsprang, snøskred, sørpeskred, kvikkleireskred, jordskred og flomskred er ulike skredtyper. Et skred kommer som oftest raskt og uten noe særlig forvarsel.
Det har ikke alltid vært lett for oss mennesker å forutsi et dødelig eller veldig skadelig skred. Bygder med hus, mennesker og dyr har til tider blitt ødelagt. Veier har vært farlige å kjøre på fordi store steiner fra steinskred har plutselig ramlet ned i veibanen og i togspor. Buldrende snøskred har tatt flere liv.
Etter at vi begynte å sende opp og bruke satellitter, har ting endret seg. Det er fortsatt skred flere steder i landet, men satellittene hjelper oss med å få oversikt over ustabile fjellområder og steder. Det er altså mulig å vite når skred vil skje en god stund før det faktisk skjer. Da kan man unngå at det hender ulykker med for eksempel biler eller tog eller i skibakkene. Vi observerer altså jorden gjennom radarbilder og optiske bilder fra satellittene i verdensrommet.
Det har dannet seg sprekker i veggen på et parkeringshus på Skøyen på grunn av nedsynkninger i bakken. Slike skader kan predikeres ved bruk av satellitter. Foto: NRS.
Det er ikke bare skred radarsatellittene oppdager. De kan også få øye på små endringer i grunnen, for eksempel i byer, slik som Oslo. Slik kan man lettere oppdage og finne sprekker og endringer i bygninger og asfalten. Disse sprekkene er flere centimeter store. Det virker ikke veldig mye, men disse sprekkene kan fortelle oss at flere steder i Oslo er i ferd med å synke. Inngangspartier og trapper kan bli hengende i løse luften.
Med de nye satellittbildene har vi funnet ut at steder som Bjørvika, Skøyen og Alnabru synker med en til tre centimeter i året. Med satellitter langt ut i rommet får vi kart med informasjon om hvor det synker. For eksempel av hele Oslo. Dette er viktig å vite når vi skal bygge nye bygninger som skal holde lenge.
Et magnetfelt er området rundt en magnet, et magnetisk objekt, eller en strømførende ledning. Dette området har magnetisk kraft. Magnetfeltet er det som gjør at to magneter støter fra hverandre eller dras mot hverandre. Jorda har også et magnetfelt.
En satellitt er et objekt som går i bane rundt et annet objekt, planet. For eksempel jorda. Ting vi har bygget og sendt opp fra jorden kaller vi for satellitter. Det er riktig! Men det stemmer også at månen vår er en satellitt. Alt som kretser rundt jorda uansett hva de består av er satellitter. Faktisk så er jorda også en satellitt. Det er fordi jorda kretser rundt sola.
Vi driver med jordobservasjon når vi ser på jorda fra rommet. Dette gjøres med satellitter som går i bane rundt jorda. Satellittene tar bilder av jordas overflate og gir oss mye nyttig informasjon om kloden vår og hvordan den ser ut.
Vi sender informasjon (tale, musikk, bilder, video) rundt til hverandre på jorda. Dette gjøres med satellitter. Vi kommuniserer altså gjennom satellitter.
Vi bruker satellitter til å vite hvor vi er og til å finne veien. Jorda er omgitt av 24 satellitter som sender ut radiosignaler. Disse fanges opp av mottakere som finnes i blant annet båter, biler og fly og mobiltelefoner. Så regner disse mottagerne ut nøyaktig hvor du befinner deg. Dette systemet kalles GPS.
Galileo Galilei var en italiensk filosof, fysiker og astronom som levde på 1500-1600tallet. Galileo er også et navigasjonssystem som har blitt oppkalt etter Galileo Galilei. Det er nesten det samme som det amerikanske GPS, men Galileo er laget i Europa.
Nikolaus Copernicus var en Tysk-polsk astronom som levde på 1400-1500tallet. Han fant blant annet ut at jorda går i bane rundt solen. Copernicus er også et navn på et prosjekt i den europeiske romorganisasjonen. Det er en samling av satellitter som skal observere jorda vår fra verdensrommet og lære oss mer om klimaendringer.
Satellitter som forsker på jorda må kunne sende data tilbake til bakken slik at forskerne kan få fatt i resultatene. Derfor er det bygd bakkestasjoner som har gigantiske satellittantenner som lytter til, og fanger opp signaler til satellittene som er ut i verdensrommet. En bakkestasjon er altså en stasjon på jorda som tar imot, leser og lagrer signaler fra satellittene i verdensrommet. På Svalbard ligger en av de største bakkestasjonene i hele verden. Den heter Svalsat.
Visste du at Svalbard er det stedet på jorden som har den naturen som ligner mest på Mars. Det er veldig kaldt, tørt og steinene er like de som er på Mars.
Hva skjer da med romsøppelet som finnes rundt jorda?
Meteosat Third Generation vil gi meir nøyaktig langtidsvêrvarsel i Noreg.
Vi gir deg ein kort guide til spennande rom-prosjekter og læringsressursar fo...
Nye månefarere må kunne ta prøver og finne ressurser selv.
Folk har alltid vært redd for ting som ramler ned fra himmelen.