Meny
Det er ikke bare her på jorda vi mennesker forsøpler. Visste du at vi har masse søppel i verdensrommet?
Søppel har vi enorme mengder av på jorden, og vi lager og kaster ting oftere og oftere. Tenk deg hvor mye søppel du produserer hver eneste dag. Du og familien din kaster kanskje en full søppelpose i søppelkassen om dagen? Mye av søppelet på jorden blir enten brent, resirkulert eller dumpet på søppelhauger utenfor byer.
Vi har ikke noe kontroll på dette søppelet som svever i en voldsom fart rundt jorden - og det kan være et problem.
Romsøppelet består av mye forskjellig. Det kan være alt fra store satellitter som ikke lenger er i bruk, til rakettrester, skruer, verktøy, malingsflak og eksos. Det er altså menneskeskapte ting som ikke lenger er nyttige. Derfor kaller vi det søppel.
På grunn av at det er så mye romsøppel allerede, er det for eksempel veldig strenge regler på hvordan astronautene på den internasjonale romstasjonen (ISS) kan gjøre av avfallet de lager. Men det er ikke fra romstasjonen det kommer mest avfall. Alle de gamle satellittene som ikke fungerer lenger er en stor del av skrapet i rommet.
Det planlagte romfartøyet CleanSpaceOne er et sveitsisk konsept for å fjerne romsøppel fra bane. Illustrasjon: Swiss Space Center
Romsøppelet blir ikke i verdensrommet for alltid. Det bremses sakte opp og faller til slutt ned mot jorden, der det brennes naturlig opp når det ramler i stor fart inn i atmosfæren. Men selv om det meste brenner opp i atmosfæren på grunn av friksjonen som blir skapt av luftmotstanden, kan det ta veldig lang tid før søppelet ender der. Noe romsøppel vil sveve i over 100 år rundt jorden.
Etter endt oppdrag vil de fleste store satellittene enten falle ned i atmosfæren eller bli flyttet til såkalte kirkegårdsbaner, som ligger høyt over de sterkt trafikkerte banene. Små satellitter settes kun i lave baner slik at de kan falle ned av seg selv.
Hvis romsøppelet treffer en annen satellitt som er i bruk kan det være ødeleggende for satellitter som vi er svært avhengige av her nede på jorden. Det er mer enn 2500 satellitter som er i bruk til daglig og dermed i fare. Det kan også være farlig for den internasjonale romstasjonen som svever i bane over jorden.
Nå har det blitt telt over 23 000 romsøppel-biter som er større enn 10 cm. Mange land som bryr seg om forsøpling, jobber mye med å komme på ideer om hvordan man kan bli kvitt romsøppelet.
Det har blitt foreslått noen løsninger, men de er ikke gode nok fordi de koster ofte mange penger for å få til. Derfor trengs det flere mennesker som kan jobbe sammen for å komme på gode ideer til hva vi skal gjøre med romsøppelet. Kan du komme på noe lurt?
Det er omtrent 13 kilometer elektriske ledninger på den internasjonale romstasjonen (ISS).
Et magnetfelt er området rundt en magnet, et magnetisk objekt, eller en strømførende ledning. Dette området har magnetisk kraft. Magnetfeltet er det som gjør at to magneter støter fra hverandre eller dras mot hverandre. Jorda har også et magnetfelt.
En satellitt er et objekt som går i bane rundt et annet objekt, planet. For eksempel jorda. Ting vi har bygget og sendt opp fra jorden kaller vi for satellitter. Det er riktig! Men det stemmer også at månen vår er en satellitt. Alt som kretser rundt jorda uansett hva de består av er satellitter. Faktisk så er jorda også en satellitt. Det er fordi jorda kretser rundt sola.
Vi driver med jordobservasjon når vi ser på jorda fra rommet. Dette gjøres med satellitter som går i bane rundt jorda. Satellittene tar bilder av jordas overflate og gir oss mye nyttig informasjon om kloden vår og hvordan den ser ut.
Vi sender informasjon (tale, musikk, bilder, video) rundt til hverandre på jorda. Dette gjøres med satellitter. Vi kommuniserer altså gjennom satellitter.
Vi bruker satellitter til å vite hvor vi er og til å finne veien. Jorda er omgitt av 24 satellitter som sender ut radiosignaler. Disse fanges opp av mottakere som finnes i blant annet båter, biler og fly og mobiltelefoner. Så regner disse mottagerne ut nøyaktig hvor du befinner deg. Dette systemet kalles GPS.
Galileo Galilei var en italiensk filosof, fysiker og astronom som levde på 1500-1600tallet. Galileo er også et navigasjonssystem som har blitt oppkalt etter Galileo Galilei. Det er nesten det samme som det amerikanske GPS, men Galileo er laget i Europa.
Nikolaus Copernicus var en Tysk-polsk astronom som levde på 1400-1500tallet. Han fant blant annet ut at jorda går i bane rundt solen. Copernicus er også et navn på et prosjekt i den europeiske romorganisasjonen. Det er en samling av satellitter som skal observere jorda vår fra verdensrommet og lære oss mer om klimaendringer.
Satellitter som forsker på jorda må kunne sende data tilbake til bakken slik at forskerne kan få fatt i resultatene. Derfor er det bygd bakkestasjoner som har gigantiske satellittantenner som lytter til, og fanger opp signaler til satellittene som er ut i verdensrommet. En bakkestasjon er altså en stasjon på jorda som tar imot, leser og lagrer signaler fra satellittene i verdensrommet. På Svalbard ligger en av de største bakkestasjonene i hele verden. Den heter Svalsat.
75 år etter etableringen av FN, har organisasjonen ambisjoner om gjøre verden...
ESA planlegger store ferder til månen og Mars sammen med NASA.
ESA trenger ti nye postdoktorer fra flere fagfelt til sin bemannete utforsking.
De neste månefartøyene bygges allerede i USA og Europa. Norsk industri er med.
Hvert år får en gruppe heldige unge yrkesaktive delta på et kurs som heter Em...
Den europeiske romorganisasjonen ESA har nye nettsider for deg mellom 5 og 12...
Det europeiske GNSS-byrået GSA har nettopp lansert en evaluering av brukertil...