Meny
Både den europeiske romorganisasjonen ESA og den amerikanske, NASA, har mange satellitter i bane som skal hjelpe oss å bedre forstå miljøet og klima på jorda.
Som oftest har disse satellittene flere instrumenter og er ment å finne svar på flere spørsmål.
Optiske instrumenter tar fantastiske bilder av kloden og kan blant annet få oversikt over skogbranner, vulkaner, ulovlig hogst i regnskogene, algeoppblomstring i havene og detaljert informasjon om store områder etter katastrofer som jordskjelv og tsunamier.
Radarinstrumenter kan ta bilder i mørke og gjennom skyer og kan blant annet få øye på oljesøl på havet, overvåke store steinblokker som kan falle i havet og permafrost i bakken.
Illustrasjonsbilde av Cryosat: ESA.
Den europeiske satellitten CryoSat har avanserte instrumenter som måler tykkelsen på sjøisen fra sesong til sesong. Den måler også hvor mye is som kommer og forsvinner på Grønland og i Antarktis. Alt dette gjør den for at forskerne skal lære mer om hvilken påvirkning is og issmelting har på økningen av havnivå.
Andre satellitter samler data om havstrømmer og havenes bevegelser. Andre igjen hjelper til med å finne ut om hvordan aerosoler (for eksempel sot) påvirker klimaet vårt. Gjør de det kaldere eller varmere?
Kanskje den tøffeste av disse satellittene, GOCE, gjorde jobben sin ferdig i 2013. Den så ut som et futuristisk romskip og hadde elektriske motorer som hjalp den til å holde en lav bane mens den gjennomførte observasjonene sine.
GOCE-satellitten gikk så lavt i bane at den ble designet for å yte lite luftmotstand. Illustrasjon: ESA.
GOCE hadde mange oppgaver, men en av de viktigste var å måle jordas gravitasjonsfelt.
I årene fremover er det planlagt å skyte opp mange flere satellitter som observerer jorda. En hel drøss av dem er europeiske, og som også Norge er med på å eie.
En av dem er ADM-Aeolus som blir den første satellitten som skal måle hvordan vinden oppfører seg over hele jorda. Den vil bidra til å gjøre værmeldingene bedre og ikke minst forståelsen vår av dynamikken i atmosfæren og prosesser som er viktige for å gjøre klimaforskningen mer nøyaktig.
EU og den europeiske romorganisasjonen ESA skal også sende opp en flåte av satellitter som har fått navnet Sentinel. Seks ulike typer slike satellitter er under bygging og sju av dem skal skytes opp de neste tre årene. Etter dette vil Europa være blant de beste i innsamling av klimadata fra satellitter.
Et magnetfelt er området rundt en magnet, et magnetisk objekt, eller en strømførende ledning. Dette området har magnetisk kraft. Magnetfeltet er det som gjør at to magneter støter fra hverandre eller dras mot hverandre. Jorda har også et magnetfelt.
En satellitt er et objekt som går i bane rundt et annet objekt, planet. For eksempel jorda. Ting vi har bygget og sendt opp fra jorden kaller vi for satellitter. Det er riktig! Men det stemmer også at månen vår er en satellitt. Alt som kretser rundt jorda uansett hva de består av er satellitter. Faktisk så er jorda også en satellitt. Det er fordi jorda kretser rundt sola.
Vi driver med jordobservasjon når vi ser på jorda fra rommet. Dette gjøres med satellitter som går i bane rundt jorda. Satellittene tar bilder av jordas overflate og gir oss mye nyttig informasjon om kloden vår og hvordan den ser ut.
Vi sender informasjon (tale, musikk, bilder, video) rundt til hverandre på jorda. Dette gjøres med satellitter. Vi kommuniserer altså gjennom satellitter.
Vi bruker satellitter til å vite hvor vi er og til å finne veien. Jorda er omgitt av 24 satellitter som sender ut radiosignaler. Disse fanges opp av mottakere som finnes i blant annet båter, biler og fly og mobiltelefoner. Så regner disse mottagerne ut nøyaktig hvor du befinner deg. Dette systemet kalles GPS.
Galileo Galilei var en italiensk filosof, fysiker og astronom som levde på 1500-1600tallet. Galileo er også et navigasjonssystem som har blitt oppkalt etter Galileo Galilei. Det er nesten det samme som det amerikanske GPS, men Galileo er laget i Europa.
Nikolaus Copernicus var en Tysk-polsk astronom som levde på 1400-1500tallet. Han fant blant annet ut at jorda går i bane rundt solen. Copernicus er også et navn på et prosjekt i den europeiske romorganisasjonen. Det er en samling av satellitter som skal observere jorda vår fra verdensrommet og lære oss mer om klimaendringer.
Satellitter som forsker på jorda må kunne sende data tilbake til bakken slik at forskerne kan få fatt i resultatene. Derfor er det bygd bakkestasjoner som har gigantiske satellittantenner som lytter til, og fanger opp signaler til satellittene som er ut i verdensrommet. En bakkestasjon er altså en stasjon på jorda som tar imot, leser og lagrer signaler fra satellittene i verdensrommet. På Svalbard ligger en av de største bakkestasjonene i hele verden. Den heter Svalsat.
Du kan selv bli jordobservatør! På google er det satellittbilder av hele jorda. Der kan du zoome inn og ut på jordkloden. Du kan se ganske små detaljer.
75 år etter etableringen av FN, har organisasjonen ambisjoner om gjøre verden...
ESA planlegger store ferder til månen og Mars sammen med NASA.
ESA trenger ti nye postdoktorer fra flere fagfelt til sin bemannete utforsking.
De neste månefartøyene bygges allerede i USA og Europa. Norsk industri er med.
Hvert år får en gruppe heldige unge yrkesaktive delta på et kurs som heter Em...
Den europeiske romorganisasjonen ESA har nye nettsider for deg mellom 5 og 12...
Det europeiske GNSS-byrået GSA har nettopp lansert en evaluering av brukertil...