Meny
Først og fremst må man ha et ønske om å jobbe med verdensrommet. Det viktigste for å lære og å få til noe, er å ha lyst.
Du må også jobbe veldig hardt på skolen. Alle som har blitt astronauter har brukt mye tid og krefter på å bli god i alle fag.
Når du har blitt så stor at du skal selv velge hvilke fag du ønsker å lære mest om, så bør du tenke deg godt om. Selv om alle fag på skolen er viktige, så er det smart å velge fag innenfor naturfag eller matte. For eksempel kjemi, biologi, matematikk eller fysikk.
Dette er viktig for å kunne få lov til å studere til et yrke som gjør det mulig å bli astronaut. For å kunne bli en av den europeiske romorganisasjonens astronauter må man nemlig ha en universitetsutdannelse innen realfag, ingeniørfag eller medisin (lege). Her er det også nødvendig med gode karakterer.
Den itialienske astronauten Samantha Cristoforetti øver seg på vektløshet i et stort vannbasseng. Crristoforetti er tidligere jagerpilot og har to forskjellige akademiske utdannelser. Foto: ESA.
Astronauter må også være veldig gode i Engelsk. Astronauttreningen og utdannelsen foregår på engelsk.
I tillegg til å jobbe hardt med språk og kunnskaper, så må man holde kroppen i god form. Det er sikkert lurt å drive med en idrett som gjør at man blir trent.
Noe av det aller viktigste er at du flink til å samarbeide med andre mennesker, også fra andre land. Du må vise at du kan håndtere stressende situasjoner uten å få panikk.
Du må ikke være redd for å reise alene, eller å møte nye mennesker og du må være selvstendig.
Hvis du ønsker å studere i Norge, finnes det mange universiteter og høyskoler. For eksempel NTNU i Trondheim eller Universitetet i Stavanger, Tromsø, Oslo, Bergen, eller Ås. Du bør være klar for å studere i mange år – minst fem. Du bør også dra på utveksling til et annet land når du studerer, og kanskje til og med ta hele utdannelsen i utlandet.
Etter studiene må du jobbe i minst tre år med det du har utdannelse i. Hvis du for eksempel er lege må du jobbe på sykehus eller lignende.
Så gjelder det bare å følge med når ESA søker nye astronauter. Det er veldig sjelden og det er veldig mange søkere til få stillinger.
Selv om de fleste vil si at sjansen for å blir astronaut og få reise til verdensrommet er veldig liten, så er det fortsatt mange morsomme og spennende jobber der man kan arbeide med romfart, romforskning og astronomi.
Med det blotte øye kan man se den internasjonale romstasjonen fra nesten alle steder på jorda, når den svever forbi. Den kan observeres som en lys, hvit prikk som beveger seg sakte over himmelen om natten. Ta en titt da vel!
Et magnetfelt er området rundt en magnet, et magnetisk objekt, eller en strømførende ledning. Dette området har magnetisk kraft. Magnetfeltet er det som gjør at to magneter støter fra hverandre eller dras mot hverandre. Jorda har også et magnetfelt.
En satellitt er et objekt som går i bane rundt et annet objekt, planet. For eksempel jorda. Ting vi har bygget og sendt opp fra jorden kaller vi for satellitter. Det er riktig! Men det stemmer også at månen vår er en satellitt. Alt som kretser rundt jorda uansett hva de består av er satellitter. Faktisk så er jorda også en satellitt. Det er fordi jorda kretser rundt sola.
Vi driver med jordobservasjon når vi ser på jorda fra rommet. Dette gjøres med satellitter som går i bane rundt jorda. Satellittene tar bilder av jordas overflate og gir oss mye nyttig informasjon om kloden vår og hvordan den ser ut.
Vi sender informasjon (tale, musikk, bilder, video) rundt til hverandre på jorda. Dette gjøres med satellitter. Vi kommuniserer altså gjennom satellitter.
Vi bruker satellitter til å vite hvor vi er og til å finne veien. Jorda er omgitt av 24 satellitter som sender ut radiosignaler. Disse fanges opp av mottakere som finnes i blant annet båter, biler og fly og mobiltelefoner. Så regner disse mottagerne ut nøyaktig hvor du befinner deg. Dette systemet kalles GPS.
Galileo Galilei var en italiensk filosof, fysiker og astronom som levde på 1500-1600tallet. Galileo er også et navigasjonssystem som har blitt oppkalt etter Galileo Galilei. Det er nesten det samme som det amerikanske GPS, men Galileo er laget i Europa.
Nikolaus Copernicus var en Tysk-polsk astronom som levde på 1400-1500tallet. Han fant blant annet ut at jorda går i bane rundt solen. Copernicus er også et navn på et prosjekt i den europeiske romorganisasjonen. Det er en samling av satellitter som skal observere jorda vår fra verdensrommet og lære oss mer om klimaendringer.
Satellitter som forsker på jorda må kunne sende data tilbake til bakken slik at forskerne kan få fatt i resultatene. Derfor er det bygd bakkestasjoner som har gigantiske satellittantenner som lytter til, og fanger opp signaler til satellittene som er ut i verdensrommet. En bakkestasjon er altså en stasjon på jorda som tar imot, leser og lagrer signaler fra satellittene i verdensrommet. På Svalbard ligger en av de største bakkestasjonene i hele verden. Den heter Svalsat.
Norsk Romsenter skrev under avtalen med den franske romorganisasjonen CNES på...
En engasjert klima- og miljøminister Espen Barth Eide åpnet rom- og klimakonf...
The space industry is meeting policy makers on the Global Space Conference on...
Politikere og eksperter fra hele verden samles i Oslo 23.-25. mai for å utfor...
Folk har alltid vært redd for ting som ramler ned fra himmelen.