Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Den norske satellitten NorSat-1 ble skutt opp 14. juli 2017. Illustrasjon: T. Abrahamsen
T. Abrahamsen

De norske satellittene

Norge er med på å spleise på mange store og viktige satellitter, men vi har også noen som bare er våre.

Det finnes veldig mange satellitter i bane rundt jorden. De fleste satellittene tilhører store land som USA, Russland, Kina. I tillegg tilhører mange av satellittene den europeiske romorganisasjonen ESA som Norge er en del av, og dermed er Norge med på å eie mange satellitter. Det er lettere å lage og å sende opp bedre og flere satellitter når man spleiser på dem.

Men selv om det er lurt å samarbeide med de andre landene i Europa, så trenger Norge også noen satellitter som bare er våre:

AISSat og NorSat

Satellittene AISSat-1 og AISSat-2 holder øye med skipstrafikken i norske og internasjonale farvann. Det gjør de ved å fange opp Automatic Identification Signals (AIS), som forteller om et skips posisjon, fart og retning. På denne måten hindrer man kollisjoner mellom skip.

AISSat-1 ble skutt opp 12. juli 2010 fra India. AISSat-1 er bare 6 kilo tung og 20 x 20 x 20 centimeter stor.

AISSat-2 ble skutt  opp fra den russiske rombasen Bajkonur i Kasakhstan 8. juli 2014, og er helt lik den første. Den tredje AIS-satellitten kommer i bane i 2017.

 <iframe width="560" height="315" src="//www.youtube.com/embed/TIsfjg7OeS8" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>

Kystverket og andre bruker informasjonen vi får fra AIS blant annet til å passe på fiskere, passe på miljøet (oljesøl), ha oversikt over trafikk i Arktis og hjelpe til med anti-piratoperasjoner utenfor Afrikas kyst.

Nå arbeides det med to større satellittprosjekter som kalles NorSat-1 og NorSat-2. Den ene skal i tillegg til AIS ha et instrument for å observere sola, og et annet instrument for å undersøke romværet. Den andre skal teste ut en antenne.

Studentsatellittene

I tillegg til de statlige satellittene, bygges flere norske studentsatellitter. HiNCube ble bygget av studenter ved Høyskolen i Narvik og skutt opp i November 2013. Den veide under 1 kilo. Den er fortsatt i bane rundt jorden, men dessverre har vi ikke klart å få kontakt med den. Derfor får den ikke gjort det den skulle gjøre, men studentene har lært masse til neste gang de skal lage en satellitt.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Studensatellittene HiNCube, CubeSTAR og NUTS (f.v.) er alle en del av ANSAT, det nasjonale studentsatellittprogrammet. Illustrasjon: Trond Abrahamsen, ARS</para></section>

Studensatellittene HiNCube, CubeSTAR og NUTS (f.v.) er alle en del av ANSAT, det nasjonale studentsatellittprogrammet. Illustrasjon: Trond Abrahamsen, ARS

CubeStar bygges ved Universitetet i Oslo. Den skal gjøre vitenskapelige undersøkelser av romværet rundt jorda. NUTS bygges ved NTNU. Denne studentsatellitten skal gjøre målinger av bølger i atmosfæren.

Telenor-satellittene

Det norske telefon- og internettselskapet Telenor har i mange år eid kommunikasjonssatellitter. Alle satellittene heter Thor med et nummer bak. Det har eksistert så mange som seks stykker (Thor 1, 2, 3, 5, 6 og 7). Thor 2 ble sendt ut i "kirkegårdsbanen" i rommet etter mange års innsats i den geostasjonære banen.

Den nyeste Thor-satellitten ble skutt opp 26. april 2015. Den heter Thor 7. I tillegg til satellittjenester for tv, radio, internett og telefoni, gir Thor 7 også bredbåndssamband til den norske Troll-stasjonen i Antarktis.

Relaterte linker

Hæ?

hva betyr forskjellige ord og uttrykk? Her får du en enkel forklaring på vanskelige ord
  • Magnetfelt

  • Satellitt

  • Jordobservasjon

  • Satellittkommunikasjon

  • Satellittnavigasjon

  • Galileo

  • Copernicus

  • Bakkestasjoner

Visste du at...

Hvis jorden var et eple, så ville atmosfæren være tynnere enn epleskallet.