Meny
Norge er med på å spleise på mange store og viktige satellitter, men vi har også noen som bare er våre.
Det finnes veldig mange satellitter i bane rundt jorden. De fleste satellittene tilhører store land som USA, Russland, Kina. I tillegg tilhører mange av satellittene den europeiske romorganisasjonen ESA som Norge er en del av, og dermed er Norge med på å eie mange satellitter. Det er lettere å lage og å sende opp bedre og flere satellitter når man spleiser på dem.
Men selv om det er lurt å samarbeide med de andre landene i Europa, så trenger Norge også noen satellitter som bare er våre:
Satellittene AISSat-1 og AISSat-2 holder øye med skipstrafikken i norske og internasjonale farvann. Det gjør de ved å fange opp Automatic Identification Signals (AIS), som forteller om et skips posisjon, fart og retning. På denne måten hindrer man kollisjoner mellom skip.
AISSat-1 ble skutt opp 12. juli 2010 fra India. AISSat-1 er bare 6 kilo tung og 20 x 20 x 20 centimeter stor.
AISSat-2 ble skutt opp fra den russiske rombasen Bajkonur i Kasakhstan 8. juli 2014, og er helt lik den første. Den tredje AIS-satellitten kommer i bane i 2017.
Kystverket og andre bruker informasjonen vi får fra AIS blant annet til å passe på fiskere, passe på miljøet (oljesøl), ha oversikt over trafikk i Arktis og hjelpe til med anti-piratoperasjoner utenfor Afrikas kyst.
Nå arbeides det med to større satellittprosjekter som kalles NorSat-1 og NorSat-2. Den ene skal i tillegg til AIS ha et instrument for å observere sola, og et annet instrument for å undersøke romværet. Den andre skal teste ut en antenne.
I tillegg til de statlige satellittene, bygges flere norske studentsatellitter. HiNCube ble bygget av studenter ved Høyskolen i Narvik og skutt opp i November 2013. Den veide under 1 kilo. Den er fortsatt i bane rundt jorden, men dessverre har vi ikke klart å få kontakt med den. Derfor får den ikke gjort det den skulle gjøre, men studentene har lært masse til neste gang de skal lage en satellitt.
Studensatellittene HiNCube, CubeSTAR og NUTS (f.v.) er alle en del av ANSAT, det nasjonale studentsatellittprogrammet. Illustrasjon: Trond Abrahamsen, ARS
CubeStar bygges ved Universitetet i Oslo. Den skal gjøre vitenskapelige undersøkelser av romværet rundt jorda. NUTS bygges ved NTNU. Denne studentsatellitten skal gjøre målinger av bølger i atmosfæren.
Det norske telefon- og internettselskapet Telenor har i mange år eid kommunikasjonssatellitter. Alle satellittene heter Thor med et nummer bak. Det har eksistert så mange som seks stykker (Thor 1, 2, 3, 5, 6 og 7). Thor 2 ble sendt ut i "kirkegårdsbanen" i rommet etter mange års innsats i den geostasjonære banen.
Den nyeste Thor-satellitten ble skutt opp 26. april 2015. Den heter Thor 7. I tillegg til satellittjenester for tv, radio, internett og telefoni, gir Thor 7 også bredbåndssamband til den norske Troll-stasjonen i Antarktis.
Et magnetfelt er området rundt en magnet, et magnetisk objekt, eller en strømførende ledning. Dette området har magnetisk kraft. Magnetfeltet er det som gjør at to magneter støter fra hverandre eller dras mot hverandre. Jorda har også et magnetfelt.
En satellitt er et objekt som går i bane rundt et annet objekt, planet. For eksempel jorda. Ting vi har bygget og sendt opp fra jorden kaller vi for satellitter. Det er riktig! Men det stemmer også at månen vår er en satellitt. Alt som kretser rundt jorda uansett hva de består av er satellitter. Faktisk så er jorda også en satellitt. Det er fordi jorda kretser rundt sola.
Vi driver med jordobservasjon når vi ser på jorda fra rommet. Dette gjøres med satellitter som går i bane rundt jorda. Satellittene tar bilder av jordas overflate og gir oss mye nyttig informasjon om kloden vår og hvordan den ser ut.
Vi sender informasjon (tale, musikk, bilder, video) rundt til hverandre på jorda. Dette gjøres med satellitter. Vi kommuniserer altså gjennom satellitter.
Vi bruker satellitter til å vite hvor vi er og til å finne veien. Jorda er omgitt av 24 satellitter som sender ut radiosignaler. Disse fanges opp av mottakere som finnes i blant annet båter, biler og fly og mobiltelefoner. Så regner disse mottagerne ut nøyaktig hvor du befinner deg. Dette systemet kalles GPS.
Galileo Galilei var en italiensk filosof, fysiker og astronom som levde på 1500-1600tallet. Galileo er også et navigasjonssystem som har blitt oppkalt etter Galileo Galilei. Det er nesten det samme som det amerikanske GPS, men Galileo er laget i Europa.
Nikolaus Copernicus var en Tysk-polsk astronom som levde på 1400-1500tallet. Han fant blant annet ut at jorda går i bane rundt solen. Copernicus er også et navn på et prosjekt i den europeiske romorganisasjonen. Det er en samling av satellitter som skal observere jorda vår fra verdensrommet og lære oss mer om klimaendringer.
Satellitter som forsker på jorda må kunne sende data tilbake til bakken slik at forskerne kan få fatt i resultatene. Derfor er det bygd bakkestasjoner som har gigantiske satellittantenner som lytter til, og fanger opp signaler til satellittene som er ut i verdensrommet. En bakkestasjon er altså en stasjon på jorda som tar imot, leser og lagrer signaler fra satellittene i verdensrommet. På Svalbard ligger en av de største bakkestasjonene i hele verden. Den heter Svalsat.
Hvis jorden var et eple, så ville atmosfæren være tynnere enn epleskallet.
75 år etter etableringen av FN, har organisasjonen ambisjoner om gjøre verden...
ESA planlegger store ferder til månen og Mars sammen med NASA.
ESA trenger ti nye postdoktorer fra flere fagfelt til sin bemannete utforsking.
De neste månefartøyene bygges allerede i USA og Europa. Norsk industri er med.
Hvert år får en gruppe heldige unge yrkesaktive delta på et kurs som heter Em...
Den europeiske romorganisasjonen ESA har nye nettsider for deg mellom 5 og 12...
Det europeiske GNSS-byrået GSA har nettopp lansert en evaluering av brukertil...