Meny
Det gjør sikkert vondt å få en meteoritt i hodet. Men trenger vi å bekymre oss for det?
Vi vet godt at det kan være farlig å reise ut i verdensrommet. Astronauter er utsatt for farer i løpet av reisen og oppholdet i rommet. Men det finnes også trusler fra verdensrommet for oss som ennå har beina plantet på jorda. Hvor farlige er de egentlig? Hvor store sjanser er det for at de kan skade oss? og hvor mange farer finnes der ute?
Nesten fire milliarder meteorer faller inn i atmosfæren vår hver dag. Det finnes altså haugevis av meteorer som fyker rundt ute i verdensrommet og mange treffer jordas atmosfære hele tiden. Grunnen til at vi ikke blir bombardert med meteoritter til en hver tid skyldes at før de rekker å treffe jorden, så brenner de opp i atmosfæren på grunn av den voldsomme farten. Farten gjør at det oppstår friksjon og det blir da glovarmt.
De er ofte så små at de brenner helt opp eller ikke gjør mer skade enn småstein. De meteorene som vi kan se brenne opp i atmosfæren er det vi ofte kaller for stjerneskudd på himmelen.
Meteorkrater i Arizona, USA. Foto: ESA
Selv om de fleste meteorer ender opp som "stjerneskudd", har det hendt at meteorer har vært så kraftige at de har gjort skade på jorda. I 2013 i Russland skjedde nettopp dette. Meteoritten hadde en masse på 10000 tonn og en hastighet på 54000 km i timen.
Den eksploderte før den nådde jorda, så skadene på bygningene og menneskene kom av trykkbølgen fra eksplosjonen. Mer enn 1 200 personer skal ha blitt skadd i hendelser, men de fleste av dem var kun kuttskader og blåmerker.
Asteroidene har fått skylden for utryddelsen av dinosaurene for omkring 65 millioner år siden. Vi tror at det var en gigantisk asteroide som kolliderte med jorden og dermed ødela nesten alt liv. Hvis en asteroide kolliderer med jorden så vil det oppstå en eksplosjon og den vil lage et krater, akkurat slik vi tror hendte for 65 millioner år siden.
Det er til tider asteroider som passerer jorda. Senest i februar passerte det en asteroide som astronomene betegner som nært. Den passerte flere ganger lengere ut enn månen vår, så sjansen for at en asteroide treffer planeten vår er nesten lik null, så vi behøver ikke å være engstelige for at vi skulle bli truffet av en asteroide eller få en meteoritt i hodet. Det er det nemlig veldig liten sannsynlighet for at skjer.
Vi er ganske sikre på at innerst inne i kjernen av spiralgalaksen som heter Melkeveien finnes det et sort hull. Et sort hull er et område der gravitasjonskreftene - tiltrekningskreftene er så sterke at ingenting kan unnslippe. (les mer om sorte hull her). Hvis et objekt, for eksempel jorden, skulle nærme seg det tyngdefeltet som ligger rett utenfor et sort hull ville den bli sugd inn i det sorte hullet og være fortapt.
Solsystemet vårt ligger faktisk i melkeveien. Likevel er det ingenting å være bekymret for så lenge vi lever . Solsystemet er nemlig så langt unna det sorte hullet i galaksen at det aldri vil komme i nærheten. Det ligger i en av galaksens armer som snor seg ut fra kjernen – faktisk så mye som 30 000 lysår. (hva er et lysår?)
Vi vet at hvis man er mye ute i sola uten å beskytte seg, så kan man bli solbrent.. Du har sikkert opplevd det før? Det kan være ganske vondt og det kan skade huden. På samme måte kan man skade øynene hvis man stirrer på solen.
Når solsystemet vårt blir rammet av solstormer som kommer fra vår egen sol så kan det ødelegge for teknologi vi er ganske avhengige av i dag. Solstormene påvirker viktige navigasjonssystemer og kommunikasjonssystemer (Slik som radio og telefoner). Passasjerfly er for eksempel avhengige av å ha radiokontakt med kontrolltårn på bakken som gir viktig informasjon som unngår at man kræsjer eller flyr inn i uvær.
Under kraftige solstormer kan vi miste TV signalene, strømmen og navigasjonssystemer kan slutte å virke.
Det finnes kloder i verdensrommet som ikke kan kalles for planeter. De er rett og slett for små til å ”få lov” til å hete det. De er heller ikke måner, nettopp fordi de går i bane rundt sin sol, og ikke rundt en annen planet. De har nå fått navnet dvergplaneter. Pluto, som ligger i vårt solsystemet vårt, er et eksempel på en dvergplanet.
Tyngdekraften, den kraften som trekker ting mot bakken, er forklaringen på hvorfor for eksempel månen går i bane rundt jorden. Månens bane rundt jorden er som et uendelig fall. Månen faller rundt og rundt jorden i stedet for å falle ned på den. Det er fordi tyngdekraften er ikke sterk nok til å trekke den helt ned på jorden, men akkurat sterk nok til at den holder månen i bane. Hvis man har stor nok kraft, kan man kaste ting rundt jorden slik at de går i bane og ikke detter ned igjen på jorden. Samtidig må man ikke bruke for stor kraft- da vil det man kaster bare forsvinne ut i verdensrommet. Vi beregner nøyaktig kraft når vi skal sende opp satellitter, slik at de også kan gå i bane rundt jorden.
Koronaen er det ytterste laget i solens atmosfære. Den ser ut som en strålende blåhvit krans rundt solen.
Orion skal frakte romfarere til månen. ESA og europeisk industri er med.
Techstars har nytt akselerator-program som norske firmaer kan bli med på.
Europas rom-ministre ble enige til slutt, og ESAs plan er klar.
Det anbefaler Norsk Romsenter i et nytt beslutningsunderlag levert til Regjer...
Den europeiske romorganisasjonen ESA har nye nettsider for deg mellom 5 og 12...
Det europeiske GNSS-byrået GSA har nettopp lansert en evaluering av brukertil...
Spennende, lærerikt, kult og mye informasjon. Tre damer fra Norsk Romsenter h...