Slik trener astronautene

Andreas Mogensen er en av de seks ferskeste ESA-astronautene som har trent til å reise til den internasjonale romstasjonen. Noen av dem har allerede reist, og Andreas besøkte romstasjonen i september 2015. Selv om Andreas har studert romfartsfag i mange år, og er romforsker, så var det masse han skulle lære for å bli en ekte astronaut. Før han reiste ut på romferden, trente han i seks år med forskjellige øvelser.

Å lære et helt fremmed språk – Russisk

Helt i begynnelsen foregikk det meste av treningen i klasserom. Andreas skulle lære russisk. De er fordi romfartøyet som han sendes opp med, er russisk. Det heter Soyuz, og alle knapper, maskiner og manualer er på russisk. Språket kan også være nødvendig ombord på romstasjonen, fordi det finnes russiske systemer der. Andreas har selv sagt at noe av det vanskeligste i hele astronaututdannelsen var å lære å snakke og lese russisk.  Russisk språk er veldig annerledes enn dansk og norsk. Ordene og bokstavene ligner ikke særlig på de vi er vant med i våre språk.

??????? –

Kan du gjette hva som står skrevet på russisk? Hint: Det er et guttenavn som begynner på A.

I Soyuz er det mange knapper og spaker. For å kunne lese og forstå dette, må Andreas lære seg russisk. Foto: ESA

Romfartøy-Simulatorer

ISS og Soyuz er kompliserte romfartøy, og de har mange funksjoner og knapper. For at alt skal gå effektivt og riktig for seg under missionet, så har astronautene øvet seg på identiske kopier som står på jorden. Da kan de late som om de er på romstasjonen og bli godt kjent med alle detaljene. De har også øvet seg i simulatorer som er identiske med Soyuz, der de later som om de er på romferder.

Overlevelse i villmarken

Som en del av astronauttreningen, har Andreas og de andre astronautkammeratene blitt sendt ut i den tøffe villmarken på overlevelsestrening. Det eneste de fikk med var tøyet de hadde på, samt en øks og en kniv.

På overlevelsesturen måtte astronautene fange maten selv. Foto: ESA

Som start på overlevelsesturen fikk de fire dagers trening i å bygge en gapahuk, og å fange fisk uten hverken fiskestang eller fiskesnøre. Med denne kunnskapen ble de sendt opp i fjellene, hvor de skulle klare seg i fire dager på egen hånd. Prøvelsene stoppet ikke der. Etter de fire dagene, ble gjengen samlet opp av et helikopter og fløyet ut over havet. Her ble de sluppet ned i vannet sammen med en redningsflåte. På flåten skulle de klare seg i 24 timer, inntil helikopteret kom tilbake og hentet dem. Denne turen skal ruste astronautene til å kunne klare seg i villmarken hvis Soyuz skulle lande på et øde sted på veien hjem til jorden, inntil de blir reddet.

Astronauter gjør mange Late-som øvelser

Det er vanskelig å trene på livet i rommet her på Jorden hvor tyngdekraften alltid er til stede. Derfor trener astronautene på en rekke ”late-som-om”-situasjoner, som kan hjelpe med å gi opplevelsen av å være i rommet.

En av disse øvelsene er romvandringstrening i svømmebasseng. Teknikken som brukes til å simulere vektløshet i en stor tank eller svømmebasseng med vann kalles ”nøytral oppdrift”. Da hverken flyter eller synker man. For at en astronaut skal oppnå nøytral oppdrift i vannet brukes vekter, til å kontrollere og korrigere den naturlige tendens til at synke eller flyte opp. Vektløshet i en vanntank er ikke helt det samme som at være vektløs i rommet, men det er ikke veldig langt unna.

På havets bunn

Andreas har også bodd på havets bunn to ganger i løpet av astronaututdannelsen (NEEMO og SEATEST). Mange meter under vann, på havets bunn, var det laget ”rombaser” hvor astronautene skulle bo og utføre oppgaver.

Andreas Mogensen, ESAs danske astronaut, tester et nytt fremkomstmiddel. Foto: ESA

Hver dag gikk to av dem på en tre timers ”vannvandring”, mens de to andre fulgte med og guidet dem fra undervannsstasjonen. Både det å bo på en undervannsstasjon, og bo gå på vannvandring var også late-som-øvelser.

Vannvandringene likner litt på romvandringer fordi man kan lage forskjellige nivåer av tyngdekraft. Ved forskjellige nivåer av tyngdekraft testet astronautene hvordan redskaper kan bli brukt når mennesker lander på Månen, Mars eller en asteroide. Under de ”våte romvandringene” testet de også kommunikasjon mellom kontrollsenteret og astronautene.

Astronaut eller huleboer?

Andreas har også tilbragt flere dager nede i en grotte. Det høres kanskje litt merkelig at astronautene skal øve seg på å bo i en grotte langt under jorden? Men det er faktisk flere likheter mellom grottevandring og opphold i rommet, for eksempel er det mørkt og kjølig hele tiden. De har begrenset tilgang på mat og utstyr, lite privatliv og hygiene. I tillegg til dette er det å jobbe som et lag og løse problemer 

ESAs danske astronaut Andreas Andreas måtte blant annet lære å sy i hud og trekke tenner for å kunne reise til romstasjonen. Foto: ESA

sammen noe av det viktigste de lærer på grottevandringene. Med astronauter fra mange forskjellige land, måtte de klare å kommunisere godt på tvers av språk og kultur. Når astronautene kom til vanskelige hindringer som kløfter, elver og underjordiske innsjøer, måtte de bli enige om hvordan de skulle komme seg videre.

I hulene lærte astronautene blant annet å bli vant til å gå i tau, som de gjør under romvandringer, de lærte ulike klatreteknikker, navigering, kartlegging og fotografering i de mørke og uoversiktlige grottene.

Lege og psykolog

Astronautene blir nesten altmuligmenn/kvinner. De skal ikke bli ekte kirurger eller leger, men de skal lære seg flere ferdigheter som er nødvendige hvis noen skulle bli syke eller skade seg på romstasjonen. For eksempel skal de kunne trekke ut tenner, ta blodprøver, og gi hjerteredning i vektløs tilstand.

Astronautene har også studert litt psykologi. Det er fordi det krever en sterk psyke å kunne reise ut i rommet og bo på romstasjonen. I den situasjonen er det viktig å vite, hvorfor vi tenker og oppfører oss som vi gjør i spesielle situasjoner.