Meny
I mai 2014, var Sebastian Skauen fra "Barnas restaurant" (NRK) på besøk på Norsk romsenter for å lage ”mars-mat”.
"Mars-mat" er matretter basert på ingredienser som en gang muligens kan gro og vokse på Mars. Sebastian var en dyktig og tålmodig kokk, og oppdraget gikk veldig bra. Line fra "Newton" var også tilstede for å se på hvordan Sebastian tilberedte maten, og ikke minst for å smake på den.
På grunn av naturlige begrensninger, måtte Sebastian klare seg uten mange råvarer som han vanligvis bruker når han lager mat. På en reise til Mars vil ikke astronautene kunne ta med seg dyr. De kan heller ikke frakte matvarer som er tunge eller blir fort råtne. Sukker kan brukes i små mengder, og salt er helt utelukket. Meieriprodukter, sukker, salt var bare noen av matvarene han ikke fikk bruke.
- Det var en utfordring, sier Sebastian.
- De ingrediensene jeg savnet mest da jeg skulle lage maten var meieriprodukter.
Meieriprodukter innebærer både melk, smør, rømme, ost og yoghurt.
Sebastian synes det er vanskelig å velge ut to matvarer fra planeten vår han måtte ha klart seg uten.
Han sier han er like glad i fisk, som i kjøtt. Samtidig trenger begge deler gode grønnsaker for å heve en rett.
- Gode råvarer er nr. 1 for å kunne lage en god rett, påpeker Sebastian.
Sebastian i full sving med å lage spirulina-gnocchi. Foto: NRS.
Sebastian forteller at han faktisk likte alle matrettene, men hvis han skulle velge ut den han synes var best, så ville han ha valgt Spirulina Gnocchi (puter av pasta, poteter og spirulina-alge). Likevel synes han at det var noe som ble litt tamt i smaken, fordi det ikke var så mye krydder.
- Det vanskeligste å lage var Spirulina-gnocchien, forteller Sebastian.
Likevel gikk det veldig fint og Spirulina-gnocchiene ble akkurat slik de skulle. Det er ikke vanskelig å se at Sebastian er glad i å lage mat. Og han forteller at når han blir stor så har han veldig lyst til å bli kokk og å drive sin egen restaurant.
- Mitt høyeste ønske er at folk skal komme tilbake etter at de har smakt maten min og ønske seg mer av den.
Helt til slutt spør vi om Sebastian kunne ha tenkt seg å reise til Mars hvis han hadde fått muligheten.
- Helt klart, det ville vært super spennende, men jeg måtte fått en garanti på at jeg kom meg hjem i live.
Her er oppskriften Sebastian fikk da han skulle lage Mars-maten:
0.5 kg siktet hvetemel
0.5 kg sammalt hvetemel
50 gr gjær
7dl fingervarmt vann
1 finhakket tomat
(litt olje, hvis nødvendig)
Rør ut gjæren i vannet. Bland i mel og salt og elt godt. Evt. tilsett finhakkede tomater. Bak ut til formbrød. Sett formen rett inn i kald ovn. Sett ovnen på 200 grader. Stekes i 1 time. )
1 kg Grønne tomater
6 dl Sukker
1 dl Vann
1/2 Sitron
Marsbrød, tomatsyltetøy og spirulina-gnocchi. Foto: NRS.
Skrell sitronen med en grønnsak-skreller (pass på å ikke få med noe av det hvite skallet). Kok skallet i en dl vann, i 5 minutter. Hell av vannet og skyll skallet.
Rens ut innmaten i tomatene, kutt resten av tomatene i små biter (størrelsen du velger blir den størrelsen du ønsker i det ferdige syltetøyet).
Bland sitronskallet, tomat-innmaten, tomatbitene, sukkeret og mynte i en stor gryte. Kok opp og la det koke uten lokk til syltetøyet tykner (omtrent i 2 timer).
2 ts Spirulina
500g poteter – nypoteter eller rødskinn
200g hvetemel
1 ss olje
Vask og kok potetene til de er helt møre (30-60 min avhengig av potetene). Hell av vannet, skrell potetene og mos dem i en kjele. Tilsett oljen og bland godt. Sett det til avkjøling.
Bak inn mel og spirulina til konsistensen er passelig. Deigen må ikke være for hard, men den må være fast nok til å bearbeide.
Rull lange pølser til ca 1-2 cm i diameter, og skjær biter på ca 2-4 cm lengde.Senk bitene ned i fosskokende vann med litt salt. Etterhvert som de flyter til overflaten flytter du dem over i et dørslag så de får renne av seg.
4-6 tomater
½ løk
1 ts chilipulver
2 ss olivenolje
pepper
1 ts sukker
Surr løken og krydderet i gryten til løken får en gylden farge. Tilsett tomatene (og vann etter behov) og la det småkoke en god stund. Gjør blandingen glatt med en stavmikser. Tilsett litt sukker og kok sausen til den få en fin konsistens.
At det koster ca 200.000 kr å frakte EN liter vann opp til den internasjonale romstasjonen.
En satellitt er et objekt som går i bane rundt et annet objekt. Vi kaller ting vi har bygget og sendt opp i bane rundt jorda for satellitter. Det stemmer! Men det stemmer også at månen vår er en satellitt. Alt som kretser rundt jorda uansett hva de består av er faktisk satellitter. Jorda er til og med en satellitt. Det er fordi den går i bane rundt sola.
For å kunne skyte opp romfartøy og satellitter i verdensrommet trengs voldsomme krefter. Fartøyene og satellittene kan ikke skyte opp seg selv. Derfor brukes raketter til dette. En rakett bærer alt fra store romfartøy med mennesker i, til små satellitter som skal gå i bane rundt jorden.
NASA er den amerikanske romorganisasjonen. Bokstavene står for: National Aeronautics and Space Administration. NASA forsker mye på, og i rommet. De sender både romsonder, satellitter og mennesker ut i rommet.
ESA er den europeiske romorganisasjonen. Det er på en måte en romforsknings-klubb for de europeiske landene. Bokstavene står for European Space Agency. Mange land i Europa samarbeider med å utforske og jobbe med verdensrommet. Norge er medlem i ESA.
Norsk Romsenter (NRS) er en del av nærings- og fiskeridepartementet. Det er et senter i Oslo der mange jobber med verdensrommet. De jobber med norske prosjekter, men samarbeider også med andre land. NRS er medlem av ESA.
En kosmonaut er det samme som en astronaut. Kosmonaut er bare det russiske navnet. kosmonaut betyr ”en som reiser i verdensrommet”. På samme måte er det kinesiske ordet for romfarer er taikonau.
På femti- og sekstitallet konkurrerte USA og Russland- Sovjetunionen mot hverandre. Begge nasjonene ville bli de første til å erobre verdensrommet. Det ville vise hvor store, sterke de var, og hvor mye makt de hadde. De jobbet hardt for å klare å lage god nok teknologi til å være "konger" i verdensrommet. Russland tok første stikk da de sendte både den første tingen, det første dyret og det første mennesket i rommet. Men USA tok dem igjen når de sendte de første menn til månen.
Nyttelast er det som sitter øverst på en romrakett. Nyttelast er det som vi ønsker å sende opp til rommet. Lasten er til nyttig bruk! Det kan være satellitter som skal utføre forskjellige oppgaver, eller så kan det være en romkapsel med astronauter i. Astronautene skal som regel til en romstasjon.
En romsonde er et automatisk romskip som kan reise alene i mange år gjennom verdensrommet. Romsonder utforsker ved å ta bilder og målinger av planeter eller andre himmellegemer som er langt unna jorden.
Verdens første menneskeskapte satellitt. Sputnik var en metallkule som veide omtrent 80 kilo. Sovjetunionen sendte denne metallkulen opp i verdensrommet i 1957. Navnet Sputnik er russisk, og betyr både reisevenn og satellitt.
Det anbefaler en tverrfaglig rådgivende gruppe til den europeiske romorganisa...
Det er temaet for Blue Justice-konferansen i København 23.-24. mars.
Norske Solsys Mining undersøkjer korleis måneregolitt kan bli til næring for ...
GLOC 2023 is organized by the IAF and hosted by the Norwegian Space Agency.
Folk har alltid vært redd for ting som ramler ned fra himmelen.