Meny
En gang i fremtiden vil astronauter reise til Mars. Der er det foreløpig mangel på restauranter.
Mars er veldig langt unna jorden og en slik reise vil ta lang tid. Bare reiseveien, frem og tilbake, vil ta to år.
Du kan tenke deg hvor mye mat og drikke de må pakke med seg for å kunne overleve. Bare tenk på alle posene og sekkene vi fyller opp når vi skal på fjelltur eller på hytta bare for en uke.
Derfor mener romforskerne at hvis en slik reise skulle være mulig, må astronautene kunne plante og gro sin egen mat når de har kommet frem. Nå forsker man på hvilken mat som egner seg å plante og som faktisk klarer å gro i drivhus så langt unna jorden. Ris, løk, soya, potet, salat, spinat, hvete og spirulina (blågrønt sjøgress) er noe forskerne mener kan klare seg på Mars eller andre planeter.
Disse matvarene er sunne og gir god næring. Både spinat og spirulina inneholder mange viktige vitaminer og mineraler.
Den europeiske romorganisasjonen (ESA) ville finne ut av hva slags god og spennende mat man kunne lage av disse enkle ingrediensene? Det er jo også viktig for ”’Marsboere” å nyte god mat.
Kokkeskolen til Ducasse i Frankrike. Foto: ESA.
Derfor spurte ESA noen av de flinkeste kokkene i verden om hjelp. En mann som heter Alain Ducasse driver en kokkeskole i Frankrike. Der jobber de nettopp med å finne på gode matretter laget på all verdens mulige ingredienser.
Kokken Armand Arnal lagde 11 forskjellige retter som en gang i fremtiden kanskje kan lages og spises til middag på Mars.
En av disse rettene var ”spirulina gnocchis” med tomatsaus. Gnocchi er italienske potetpastaputer. ”Marsbrød” med grønt tomatsyltetøy var også et forslag. Noen av ingrediensene i for eksempel Mars-brødet, slik som olje eller smør er man nødt til ta med fra jorden, men man trenger ikke mye av det.
Marsbrød med grønt tomatsyltetøy. Foto: ESA.
En annen rett er ”Mille feuilles” laget av Potet og tomat. ”Mille feuilles” er et fransk ord og betyr tusen lag. Retten er altså tomat og potetskiver lagt oppå hverandre slik at det nesten ser ut som en høy kake. Denne maten høres kanskje litt rar ut, men det viste seg å være veldig godt og samtidig sunt. Dessuten er vi jo ganske kjent med de fleste smakene.
Har du lyst til å prøve å lage noen av disse rettene? Her finner du oppskriftene.
En satellitt er et objekt som går i bane rundt et annet objekt. Vi kaller ting vi har bygget og sendt opp i bane rundt jorda for satellitter. Det stemmer! Men det stemmer også at månen vår er en satellitt. Alt som kretser rundt jorda uansett hva de består av er faktisk satellitter. Jorda er til og med en satellitt. Det er fordi den går i bane rundt sola.
For å kunne skyte opp romfartøy og satellitter i verdensrommet trengs voldsomme krefter. Fartøyene og satellittene kan ikke skyte opp seg selv. Derfor brukes raketter til dette. En rakett bærer alt fra store romfartøy med mennesker i, til små satellitter som skal gå i bane rundt jorden.
NASA er den amerikanske romorganisasjonen. Bokstavene står for: National Aeronautics and Space Administration. NASA forsker mye på, og i rommet. De sender både romsonder, satellitter og mennesker ut i rommet.
ESA er den europeiske romorganisasjonen. Det er på en måte en romforsknings-klubb for de europeiske landene. Bokstavene står for European Space Agency. Mange land i Europa samarbeider med å utforske og jobbe med verdensrommet. Norge er medlem i ESA.
Norsk Romsenter (NRS) er en del av nærings- og fiskeridepartementet. Det er et senter i Oslo der mange jobber med verdensrommet. De jobber med norske prosjekter, men samarbeider også med andre land. NRS er medlem av ESA.
En kosmonaut er det samme som en astronaut. Kosmonaut er bare det russiske navnet. kosmonaut betyr ”en som reiser i verdensrommet”. På samme måte er det kinesiske ordet for romfarer er taikonau.
På femti- og sekstitallet konkurrerte USA og Russland- Sovjetunionen mot hverandre. Begge nasjonene ville bli de første til å erobre verdensrommet. Det ville vise hvor store, sterke de var, og hvor mye makt de hadde. De jobbet hardt for å klare å lage god nok teknologi til å være "konger" i verdensrommet. Russland tok første stikk da de sendte både den første tingen, det første dyret og det første mennesket i rommet. Men USA tok dem igjen når de sendte de første menn til månen.
Nyttelast er det som sitter øverst på en romrakett. Nyttelast er det som vi ønsker å sende opp til rommet. Lasten er til nyttig bruk! Det kan være satellitter som skal utføre forskjellige oppgaver, eller så kan det være en romkapsel med astronauter i. Astronautene skal som regel til en romstasjon.
En romsonde er et automatisk romskip som kan reise alene i mange år gjennom verdensrommet. Romsonder utforsker ved å ta bilder og målinger av planeter eller andre himmellegemer som er langt unna jorden.
Verdens første menneskeskapte satellitt. Sputnik var en metallkule som veide omtrent 80 kilo. Sovjetunionen sendte denne metallkulen opp i verdensrommet i 1957. Navnet Sputnik er russisk, og betyr både reisevenn og satellitt.
Norske, trønderske, planter har vært i verdensrommet – dyrket på romstasjonen. Disse blomsterpottene er muligens verdens dyreste blomsterpotter, de kostet nemlig en halv million kroner per stykk.
Det anbefaler en tverrfaglig rådgivende gruppe til den europeiske romorganisa...
Det er temaet for Blue Justice-konferansen i København 23.-24. mars.
Norske Solsys Mining undersøkjer korleis måneregolitt kan bli til næring for ...
GLOC 2023 is organized by the IAF and hosted by the Norwegian Space Agency.
Folk har alltid vært redd for ting som ramler ned fra himmelen.