Meny
Lange opphold i verdensrommet kan gå hardt ut over kroppen, men trening hjelper.
Hvordan menneskekroppen er bygd opp og hvordan den ser ut er ikke tilfeldig. Kroppen vår er slik den er blant annet på grunn av tyngdekraften her på jorden. Hvorfor vi for eksempel har ben å gå på og at vi har muskler er for å kunne klare å stå oppreist og bevege oss. Derfor er det kanskje ikke rart at kroppen oppfører seg annerledes i vektløshet. Selv om den reagerer rart i verdensrommet, klarer den faktisk å tilpasse seg vektløshet ganske bra.
Da det første mennesket (Yuri Gagarin) skulle sendes ut i verdensrommet i 1961 var forskerne veldig redde for at det å være lenge i vektløshet kunne være farlig for kroppen. Det er kanskje ikke så rart. Ingen mennesker hadde jo noensinne vært i verdensrommet, slik at man hadde fått testet dette. Derfor bestemte de at Gagarins tur rundt jorden bare skulle vare i 108 minutter.
Yuri Gagarin overlevde romferden og det viste seg at man ikke ble alvorlig syk eller skadet av oppholde seg i vektløshet i kort tid. Han ble nok litt svimmel og kvalm, men ellers var han i helt fin form.
Allikevel blir det forsket mye på hvordan kroppen tåler vektløshet over lang tid. Det er nemlig slik at det kan være skadelig for kroppen å bo i verdensrommet i veldig lang tid. Det at blodet og andre kroppsvæsker flyter opp mot hodet kan være ubehagelig i form av hodepine og kvalme, men det går over.
Muskler og skjelett blir svakere etter lange opphold i rommet. Etter landing på jorda igjen, må astronautene ha hjelp. Foto: ESA.
Noe annet som er mer ødeleggende for helsen at man får svake muskler og mindre benmasse i kroppen ved å bo i vektløshet i lengre tid. På jorden bruker vi muskler nesten hele tiden. Vi bruker muskler til å gå, stå, løfte ting, og til og med til å sitte. Når vi ligger i senga hviler vi musklene. I vektløshet er det nesten som om man ligger og hviler hele tiden. En svever i luften og trenger bare bittesmå krefter til å bevege seg.
Når man i lang tid ikke trener eller bruker musklene er det ikke bare musklene som blir dårlige. Beina i kroppen blir svakere og det kan være ganske dumt. Det gjør at det ikke skal så mye til å brekke kroppsdeler.
Astronauter må derfor bruke mye tid på å trene styrke og kondisjon på romstasjonen. Men det er ikke bare enkelt. Hvis man for eksempel ønsker å løfte vekter vil man ikke få mye effekt av å løfte på vanlig måte som på jorden. For i vektløshet vil jo den tyngste vekt på et treningssenter være mulig å løfte for et lite barn. Og hvis man vil løpe på tredemølle vil man fly av gårde hvis man ikke er spent fast.
Noen forskere har også funnet ut at man får dårligere syn og at hjertet blir svakere av å være i vektløs tilstand over en god stund. Dessuten blir immunforsvaret hos mennesker svakere.
Kroppen er jo laget for å være på jorden, så da er det ikke så rart at alt ikke fungerer helt tipp topp når man er i verdensrommet.
En satellitt er et objekt som går i bane rundt et annet objekt. Vi kaller ting vi har bygget og sendt opp i bane rundt jorda for satellitter. Det stemmer! Men det stemmer også at månen vår er en satellitt. Alt som kretser rundt jorda uansett hva de består av er faktisk satellitter. Jorda er til og med en satellitt. Det er fordi den går i bane rundt sola.
For å kunne skyte opp romfartøy og satellitter i verdensrommet trengs voldsomme krefter. Fartøyene og satellittene kan ikke skyte opp seg selv. Derfor brukes raketter til dette. En rakett bærer alt fra store romfartøy med mennesker i, til små satellitter som skal gå i bane rundt jorden.
NASA er den amerikanske romorganisasjonen. Bokstavene står for: National Aeronautics and Space Administration. NASA forsker mye på, og i rommet. De sender både romsonder, satellitter og mennesker ut i rommet.
ESA er den europeiske romorganisasjonen. Det er på en måte en romforsknings-klubb for de europeiske landene. Bokstavene står for European Space Agency. Mange land i Europa samarbeider med å utforske og jobbe med verdensrommet. Norge er medlem i ESA.
Norsk Romsenter (NRS) er en del av nærings- og fiskeridepartementet. Det er et senter i Oslo der mange jobber med verdensrommet. De jobber med norske prosjekter, men samarbeider også med andre land. NRS er medlem av ESA.
En kosmonaut er det samme som en astronaut. Kosmonaut er bare det russiske navnet. kosmonaut betyr ”en som reiser i verdensrommet”. På samme måte er det kinesiske ordet for romfarer er taikonau.
På femti- og sekstitallet konkurrerte USA og Russland- Sovjetunionen mot hverandre. Begge nasjonene ville bli de første til å erobre verdensrommet. Det ville vise hvor store, sterke de var, og hvor mye makt de hadde. De jobbet hardt for å klare å lage god nok teknologi til å være "konger" i verdensrommet. Russland tok første stikk da de sendte både den første tingen, det første dyret og det første mennesket i rommet. Men USA tok dem igjen når de sendte de første menn til månen.
Nyttelast er det som sitter øverst på en romrakett. Nyttelast er det som vi ønsker å sende opp til rommet. Lasten er til nyttig bruk! Det kan være satellitter som skal utføre forskjellige oppgaver, eller så kan det være en romkapsel med astronauter i. Astronautene skal som regel til en romstasjon.
En romsonde er et automatisk romskip som kan reise alene i mange år gjennom verdensrommet. Romsonder utforsker ved å ta bilder og målinger av planeter eller andre himmellegemer som er langt unna jorden.
Verdens første menneskeskapte satellitt. Sputnik var en metallkule som veide omtrent 80 kilo. Sovjetunionen sendte denne metallkulen opp i verdensrommet i 1957. Navnet Sputnik er russisk, og betyr både reisevenn og satellitt.
Det er vanlig at astronauter som har vært lenge i vektløs tilstand, utvikler noe som heter "chicken leg syndrome" (kyllingben på norsk). Tilstanden kalles "kyllingben" fordi beina blir veldig tynne. Dette skjer på grunn av at det meste av blodet i kroppen forskyver seg opp mot hodet, og fordi musklene blir svake på grunn av vektløsheten.
Det anbefaler en tverrfaglig rådgivende gruppe til den europeiske romorganisa...
Det er temaet for Blue Justice-konferansen i København 23.-24. mars.
Norske Solsys Mining undersøkjer korleis måneregolitt kan bli til næring for ...
GLOC 2023 is organized by the IAF and hosted by the Norwegian Space Agency.
Folk har alltid vært redd for ting som ramler ned fra himmelen.