Meny
Har du noen gang lurt på hvordan hverdagen er for de som bor på romstasjonen? Den likner ikke særlig på din.
Etter omtrent åtte timers søvn er det ”morgen” for astronautene og på tide å stå opp. På grunn av de 16 soloppgangene og solnedgangene i løpet av et døgn er det ikke så lett å vite når det er morgen. Løsningen på det problemet er egentlig ganske enkel. De har bestemt seg for å følge den tidssonen de har i London, England. Astronautene blir vekket av en vekkeklokke slik som mange av oss nede på jorden.
Etter en rask kattevask med klut, spiser de frokost. Planlegging av hver dag er viktig. Under frokosten går derfor hele mannskapet igjennom hvilke oppgaver som skal utføres i løpet av dagen.
Oppgavene består som regel av husarbeid, reparering av ting hvis noe skulle gå i stykker, og utføring av eksperimenter. Noen ganger går astronautene ut av romstasjonen på såkalte "spacewalks," eller romvandringer om du vil. Der reparerer de deler, eller bygger på romstasjonen. Det er nok av ting å gjøre på romstasjonen og astronautene jobber mange timer i døgnet.
Den norskættede amerikanske astronauten Karen Nyberg om bord på romstasjonen. Foto: NASA.
Faste måltider er frokost, lunsj og middag, akkurat som vi er vant med på jorden. I tillegg til dette er det snacks tilgjengelig hele tiden. Men astronautene må passe på at de ikke spiser for mye, fordi de bruker mye mindre muskelkrefter i vektløshet, enn på jorda.
Den svenske Astronauten Christer Fuglesang forteller om hvordan det er å arbeide på romstasjonen:
Trening på romstasjonen er veldig viktig for at astronautene skal holde seg i form og ikke bli syke. På romstasjonen må man passe ekstra godt på å trene nok. Dette er på grunn av vektløsheten. Den gjør at de svever rundt uten noe særlig bruk av krefter blir musklene i hele kroppen skikkelig slappe og svake. Å ikke bruke musklene nok kan skade skjelettet også. Derfor må de bruke minst to timer hver dag på trening.
Livet på romstasjonen er ikke bare jobb eller trening. De har også noe fritid. Med dagens teknologi kan astronautene motta og sende email fra venner og familie på jorden og de kan også med verden gjennom videosamtaler.
Etter de har utført dagens arbeid er det vanlig å bruke tid på å titte ut av vinduene og se ned på jorden. De kan se for eksempel vakre byer, nordlys, solnedganger og soloppganger. Mange astronauter sier at det er det de helst vil bruke tiden sin på fordi det er så ubeskrivelig vakkert. Se på TV og lese bøker kan de gjøre på Jorden. Likevel hører de noen ganger på musikk, leser bøker eller ser på dvd-filmer
En satellitt er et objekt som går i bane rundt et annet objekt. Vi kaller ting vi har bygget og sendt opp i bane rundt jorda for satellitter. Det stemmer! Men det stemmer også at månen vår er en satellitt. Alt som kretser rundt jorda uansett hva de består av er faktisk satellitter. Jorda er til og med en satellitt. Det er fordi den går i bane rundt sola.
For å kunne skyte opp romfartøy og satellitter i verdensrommet trengs voldsomme krefter. Fartøyene og satellittene kan ikke skyte opp seg selv. Derfor brukes raketter til dette. En rakett bærer alt fra store romfartøy med mennesker i, til små satellitter som skal gå i bane rundt jorden.
NASA er den amerikanske romorganisasjonen. Bokstavene står for: National Aeronautics and Space Administration. NASA forsker mye på, og i rommet. De sender både romsonder, satellitter og mennesker ut i rommet.
ESA er den europeiske romorganisasjonen. Det er på en måte en romforsknings-klubb for de europeiske landene. Bokstavene står for European Space Agency. Mange land i Europa samarbeider med å utforske og jobbe med verdensrommet. Norge er medlem i ESA.
Norsk Romsenter (NRS) er en del av nærings- og fiskeridepartementet. Det er et senter i Oslo der mange jobber med verdensrommet. De jobber med norske prosjekter, men samarbeider også med andre land. NRS er medlem av ESA.
En kosmonaut er det samme som en astronaut. Kosmonaut er bare det russiske navnet. kosmonaut betyr ”en som reiser i verdensrommet”. På samme måte er det kinesiske ordet for romfarer er taikonau.
På femti- og sekstitallet konkurrerte USA og Russland- Sovjetunionen mot hverandre. Begge nasjonene ville bli de første til å erobre verdensrommet. Det ville vise hvor store, sterke de var, og hvor mye makt de hadde. De jobbet hardt for å klare å lage god nok teknologi til å være "konger" i verdensrommet. Russland tok første stikk da de sendte både den første tingen, det første dyret og det første mennesket i rommet. Men USA tok dem igjen når de sendte de første menn til månen.
Nyttelast er det som sitter øverst på en romrakett. Nyttelast er det som vi ønsker å sende opp til rommet. Lasten er til nyttig bruk! Det kan være satellitter som skal utføre forskjellige oppgaver, eller så kan det være en romkapsel med astronauter i. Astronautene skal som regel til en romstasjon.
En romsonde er et automatisk romskip som kan reise alene i mange år gjennom verdensrommet. Romsonder utforsker ved å ta bilder og målinger av planeter eller andre himmellegemer som er langt unna jorden.
Verdens første menneskeskapte satellitt. Sputnik var en metallkule som veide omtrent 80 kilo. Sovjetunionen sendte denne metallkulen opp i verdensrommet i 1957. Navnet Sputnik er russisk, og betyr både reisevenn og satellitt.
Visste du at astronauter som er ute på romvandring må gå med bleie under romdrakten? Det er fordi av- og påkledning av romdrakten er så komplisert. Astronautene har derfor ikke tid til å gå inn på romstasjonen for å ta tissepauser, i løpet av arbeidsdagen.
Det er temaet for Blue Justice-konferansen i København 23.-24. mars.
Norske Solsys Mining undersøkjer korleis måneregolitt kan bli til næring for ...
GLOC 2023 is organized by the IAF and hosted by the Norwegian Space Agency.
IRISS kan bli nyttig både for norske brukere og industri.
Folk har alltid vært redd for ting som ramler ned fra himmelen.