Meny
Hvordan lever menneskene som ikke bor på jorda?
Astronautene bor på romstasjonen opptil seks måneder om gangen. Det er som regel seks personer som bor der samtidig, men det varier også. Det finnes altså seks mennesker som ikke bor på jorden til en hver tid.
Å bo i verdensrommet er ganske annerledes enn å bo på jorda. Det er ikke bare det at man er vektløs som gjør det rart. Det er mange andre ting vi tar for gitt her på jorden som mangler eller er annerledes på romstasjonen.
For hva gjør man hvis man er syk og er veldig langt unna sykehus? Hvordan vet man om det er natt eller dag når romstasjonen svever så raskt at rundt jorda slik at astronautene opplever 16 soloppganger og 16 solnedganger på ett døgn? Hvor skal man få mat og vann fra når man er ute i det store intet?
Fordi man er vektløs når man bor på romstasjonen er det klart at det å sove ikke er det samme som på jorda. Astronautene ligger ikke og sover på samme måte som på jorda. Nettopp fordi det ikke er noe opp eller ned så er det heller ingen senger som står på ”gulvet”. Når Astronautene skal ”legge” seg til å sove, så kryper de inn i en slags sovepose som de fester til en av veggene på romstasjonen. De svever mens de sover.
På romstasjonen er det natt og dag annenhver time.
På romstasjonen sover astronautene i soveposer. Foto: ESA.
Fordi romstasjonen har 16 solnedganger og 16 soloppganger i løpet av et vanlig døgn på jorden, så er det jammen meg ikke lett å vite når det er natt og når man skal sove. Derfor
følger de som bor på romstasjonen en klokke som bestemmer når det er natt og når det er dag.
Vann er luksusvare på romstasjonen og kan derfor ikke sløses med. Det koster over 200 000 kroner å frakte en liter vann fra jorden. Derfor må de resirkulere alt vann som brukes, til og med tisset. Det høres kanskje ekkelt å vaske seg i eller drikke resirkulert tiss, men vannet er så nøye renset at det er veldig rent. Faktisk mye renere enn det vannet mange mennesker drikker hver dag på jorda.
Når en vet at vannet der oppe er så kostbart, er det ikke vanskelig å forstå at man kun kan bruke det som er helt nødvendig. Som for eksempel det vannet kroppen trenger å få i seg og det vannet som trengs for å innimellom vaske kroppen. Du dusjer kanskje hver dag eller flere ganger i uken? Som astronaut må man tåle å ikke være helt skinnende ren til enhver tid. I videoen under kan du se hvordan Karen Nyberg vasker håret.
Vi vet nå at man resirkulerer urin på romstasjonen. Men hvordan samler man opp urinen og skiller det fra avføringen? Altså hvordan går man på do i verdensrommet?
Først må man binde seg fast til det spesialbygde romtoalettet slik at man ikke svever avgårde. Det er et lufttrykk nede i doskålen som gjør at avføringen og urinen suges ned. Man plasserer en spesialkopp rundt tissen som fører urinen ned i en egen beholder. Etter dette så er det et lite rør som sørger for at luften blir tatt ut av avføringen. Dette gjøres fordi at den skal bli mindre og ta minimalt med plass. Etter denne komprimeringen blir den frosset til is. Slik forsvinner all lukt.
Toalettet på romstasjonen. Foto: NASA.
Kan du huske hvordan det plutselig lukter vondt på vårdagene når snøen smelter. Det er fordi det ligger mye hundebæsj under snøen og isen som har vært frosset hele vinteren, men om våren begynner å tine. På samme måte fryser astronautene ned sin egen avføring for at det ikke skal stinke på romstasjonen.
Maten på romstasjonen er spesiallaget fordi det er viktig å forhindre at den svever rundt. Den må også spesialbehandles slik at den ikke veier for mye og slik at holdbarheten er lang. Astronautene kan som regel velge hva de spiser, men det er veldig strengt hvor mange kalorier de kan få i seg. Porsjonene gjøres klar på jorden for hver astronaut og leveres til ISS før hun eller han ankommer.
Om bord på romfergene og den internasjonale romstasjonen finnes det førstehjelpsskrin, medisinskap og bøker med informasjon. Med dette utstyret og hjelp fra leger nede på jorden, så kan astronautene diagnostisere og behandle mange sykdommer. Hvis noen skulle bli akutt syke og det skulle oppstå en nødsituasjon, så finnes det en evakueringsplan. Hvis det skulle være virkelig ille så er det faktisk mulig å føre de tilbake til jorden på bare 90 minutter.
En satellitt er et objekt som går i bane rundt et annet objekt. Vi kaller ting vi har bygget og sendt opp i bane rundt jorda for satellitter. Det stemmer! Men det stemmer også at månen vår er en satellitt. Alt som kretser rundt jorda uansett hva de består av er faktisk satellitter. Jorda er til og med en satellitt. Det er fordi den går i bane rundt sola.
For å kunne skyte opp romfartøy og satellitter i verdensrommet trengs voldsomme krefter. Fartøyene og satellittene kan ikke skyte opp seg selv. Derfor brukes raketter til dette. En rakett bærer alt fra store romfartøy med mennesker i, til små satellitter som skal gå i bane rundt jorden.
NASA er den amerikanske romorganisasjonen. Bokstavene står for: National Aeronautics and Space Administration. NASA forsker mye på, og i rommet. De sender både romsonder, satellitter og mennesker ut i rommet.
ESA er den europeiske romorganisasjonen. Det er på en måte en romforsknings-klubb for de europeiske landene. Bokstavene står for European Space Agency. Mange land i Europa samarbeider med å utforske og jobbe med verdensrommet. Norge er medlem i ESA.
Norsk Romsenter (NRS) er en del av nærings- og fiskeridepartementet. Det er et senter i Oslo der mange jobber med verdensrommet. De jobber med norske prosjekter, men samarbeider også med andre land. NRS er medlem av ESA.
En kosmonaut er det samme som en astronaut. Kosmonaut er bare det russiske navnet. kosmonaut betyr ”en som reiser i verdensrommet”. På samme måte er det kinesiske ordet for romfarer er taikonau.
På femti- og sekstitallet konkurrerte USA og Russland- Sovjetunionen mot hverandre. Begge nasjonene ville bli de første til å erobre verdensrommet. Det ville vise hvor store, sterke de var, og hvor mye makt de hadde. De jobbet hardt for å klare å lage god nok teknologi til å være "konger" i verdensrommet. Russland tok første stikk da de sendte både den første tingen, det første dyret og det første mennesket i rommet. Men USA tok dem igjen når de sendte de første menn til månen.
Nyttelast er det som sitter øverst på en romrakett. Nyttelast er det som vi ønsker å sende opp til rommet. Lasten er til nyttig bruk! Det kan være satellitter som skal utføre forskjellige oppgaver, eller så kan det være en romkapsel med astronauter i. Astronautene skal som regel til en romstasjon.
En romsonde er et automatisk romskip som kan reise alene i mange år gjennom verdensrommet. Romsonder utforsker ved å ta bilder og målinger av planeter eller andre himmellegemer som er langt unna jorden.
Verdens første menneskeskapte satellitt. Sputnik var en metallkule som veide omtrent 80 kilo. Sovjetunionen sendte denne metallkulen opp i verdensrommet i 1957. Navnet Sputnik er russisk, og betyr både reisevenn og satellitt.
Visste du at de fleste astronautene som snorker når de sover på jorden, ikke snorker lenger når de bor på romstasjonen i verdensrommet? Det er fordi vektløsheten påvirker snorkingen.
Temaet for årets Spaceport Norway er sikkerhet i rommet
Bli med på kurs hos Norsk Romsenter sammen med International Space University...
Blue Justice Ocean Surveillance Programme ble lansert 7. september 2023 hos N...
Slik skal navigasjonssatellittene i Galileo bedre takle dårlig romvær.
Folk har alltid vært redd for ting som ramler ned fra himmelen.