Meny
En galakse er en samling av stjerner. Galakser inneholder både stjerner, stjernerester og instellar materiale
Instellar materiale er betegnelsen på støvet og gassene som svever inne i galaksene. Alt dette er samlet i stjernesystemer, stjernehoper og instellare skyer.
Det finnes flere typer galakser.
Galakser finnes i mange forskjellige størrelser og former. Enkelte er skive- eller tallerkenformede slik som melkeveien, noen er sirkelrunde og andre er avlange. Noen er til og med revet i filler fordi de har krasjet med andre galakser.
Sombrerogalaksen M104 sett av Hubble. Foto: NASA/ESA
Selv om vi synes Melkeveien er vanvittig stor er den på langt nær den eneste eller største galaksen i universet. Det finnes milliarder av andre galakser. Det er vanskelig å forestille seg hvor mange galakser det finnes og hvor store de er. De galaksene som ligger lengst borte, men som vi allikevel kan se, ligger mer enn 10 milliarder lysår unna. Det betyr at det ligger enda flere galakser lenger ut i universet enn 10 milliarder lysår. De kan vi ikke få øye på.
Vi vet at 10 milliarder er veldig mye, men hvor mye er egentlig 10 milliarder lysår?
Ett lysår er den avstanden lyset reiser på ett år. Fordi dette tallet er så stort, og umulig for mennesket å forestille seg, har astronomene valgt å bruke lysår som måleenhet. Nærmeste stjerne er ca. 4,2 lysår borte. Det vil si at lyset bruker over 4 år dit, med en hastighet på ca. 300 000 km i sekundet. En bil ville bruke over 40 millioner år.
Et lysår er den avstanden lyset beveger seg i løpet av et år. Lyset går nesten 300 000 kilometer i sekundet. Det er veldig fort. Det er også store avstander i verdensrommet. Derfor har vi bestemt oss for å bruke lysår som måling når vi snakker om for eksempel reisen til andre stjerner. Da slipper vi å få så store tall som vi ikke helt kan begripe.
Vi sier at masse er lik: tetthet ganger Volum. Tetthet forklarer hvor tett noe er presset sammen. Og volum betyr hvor stor denne tingen er. Altså hvor mange atomer er tett presset sammen i en ting. La oss tenke at vi har et stort sukkerspinn og en like stor stein. Steinen er tyngre, hardere og fastere enn sukkerspinnet. Steinen har større masse enn sukkerspinnet. Steinen har mange flere atomer presset sammen på like stor plass som sukkerspinnet. Sukkerspinnet har færre atomer, men er like stor som steinen.
Store stjerner (mye større en solen), kan eksplodere og bli til nøytronstjerner. Disse eksplosjonene kalles supernovaer.
Tyngdekraft er en tiltrekningskraft. Alt som har masse trekker andre masser til seg. Det gjelder deg også, for du er også laget av stoff! En person som sitter ved siden av deg, trekkes faktisk litt mot deg. Men tiltrekningskraften er så liten at det ikke merkes. Jo mer stoff det er i et objekt, jo større er tiltrekningskraften. For eksempel, så trekker jorden til seg månen. Newton fant ut av dette da han satt under et tre og så et eple falle mot jorden. Han undret hvorfor eplet alltid falt nedover, og ikke oppover. Han fant ut at det måtte være på grunn av tyngdekraften! Hvorfor vi mennesker for eksempel veier forskjellig, er fordi vi har ulik kroppsmasse.
Eksoplaneter, også kalt ekstrasolare planeter, er planeter som finnes utenfor vårt solsystem. De er med andre ord veldig langt unna jorden.
En komet er et objekt som går i bane rundt solen, akkurat som asteroider og planeter. Kometer er laget av blant annet is, karbon og stein. De er som store, skitne snøballer. Kometene er mye mindre enn planeter. De minste er på omtrent 100 meter og de største er 30 km. 30 km er omtrent så langt du må kjøre bil, for å komme fra Oslo til Tusenfryd.
Når kometer kommer nær solen, varmes isen og alle de frosne gassene. Slik får kometen en riktig så vakker hale som består av nettopp disse gassene og annet støv som kometen drar med seg på sin ferd.
Astronomi er vitenskapen om himmellegemer og fenomener som er utenfor jordas atmosfære. Når man forsker på astronomi, studerer man universets opprinnelse, utvikling og historie. Astronomi handler om alle himmellegemers utvikling, fysikk, kjemi, meteorologi og bevegelser. Astronomer er det vi kaller forskerne som undersøker nettopp dette.
Himmellegemer er en fellesbetegnelse på objekter i verdensrommet. Det vil egentlig si alle store objekter som ikke er på jorden. Et himmellegeme kan være en planet, stjerne, komet, asteroide, meteor eller en hel galakse.
Lysår er en betegnelse på avstand og beskriver hvor langt lys beveger seg i løpet av ett år. Et lysår tilsvarer 9,460,730,472,580.8 kilometer, altså litt under 10 billioner (10 000 milliarder) kilometer, ifølge enkeltforklart.no.
Norsk Romsenter skrev under avtalen med den franske romorganisasjonen CNES på...
En engasjert klima- og miljøminister Espen Barth Eide åpnet rom- og klimakonf...
The space industry is meeting policy makers on the Global Space Conference on...
Politikere og eksperter fra hele verden samles i Oslo 23.-25. mai for å utfor...
Folk har alltid vært redd for ting som ramler ned fra himmelen.