Meny
Det er mange forskere som har gjort viktige fremskritt i sin forskning på verdensrommet og romfart, men noen er kanskje viktigere enn andre. Her er noen kjente, og noen ikke fullt så kjente.
Copernicus bli ofte kalt ”den moderne astronomiens far”. Det er fordi han laget en modell slik at man kunne se at det var solen som var sentrum av solsystemet vårt og ikke jorden. På den tiden han levde var det ganske moderne å tenke slik. Copernicus var ikke bare astronom, han hadde mange yrker: matematiker, jurist, økonom, strateg, lege, poet, astrolog, tolk, en type prest, guvernør, administrator og soldat. Man kan lure på hvordan han fikk tid til alt dette.
Den italienske vitenskapsmannen Galileo Galilei (1564 -1642) malt av Justus Susterman i 1636. Illustrasjon: Wikimedia Commons
Galileo var den første som lagde et ordentlig teleskop. Galileo er også kjent for at han turte å si en upopulær sannhet høyt, selv om de som hadde mye makt i landet forbød det. Galileo mente at jorden gikk i bane rundt solen, ikke omvendt – og det gjorde den jo også. Allikevel ble han dømt til å sone en type fengselsstraff som blir kalt husarrest. Paven, han som hadde mye makt i Italia på den tiden, var redd for at Galileo´s teori skulle utfordre kirkens lære. Derfor ble Galileo dømt til å være innestengt i en leilighet i Vatikanet i Roma resten av livet.
Kepler fant ut at planetene slett ikke gikk i sirkelbaner rundt solen, men i ellipser. Dette er en av de kjente ”Keplers lover”. Johannes vokste opp med en veldig spesiell og sær mor. Fordi hun var så rar, ble hun dømt for hekseri, men ble heldigvis frikjent et år senere.
Newton oppdaget at bevegelsen til objekter på jorden og objekter i himmelrommet følger de samme fysiske lovene. Det var han som fikk et eple i hodet og på grunn av det forstod at det måtte finnes en tyngdekraft – gravitasjonsloven. Han fant også ut at hvitt lys inneholder alle verdens farger.
Halley er mest kjent for å ha oppdaget og funnet ut masse om en komet som ble oppkalt etter han. Han var også oppfinner og kompis av Isaac Newton.
Leavitt oppdaget at lysstyrken til en blinkende stjerne er forbundet med hvor ofte den pulserer. Dette betød mye for astronomien. På grunn av Henriettas oppdagelse, så kan man nå regne ut avstander mellom galakser og stjerner, og ikke minst størrelsen på melkeveien. Både asteroiden ”5383 Leavitt” og krateret ”Leavitt” på Månen ble oppkalt etter henne.
Selv om Einstein ikke likte skolen så veldig godt da han var liten, vant han nobelprisen i fysikk i voksen alder. Den mest berømte teorien han lagde var relativitetsteorien. Han mente at lysets hastighet er konstant. Dette førte til at tidligere oppfatninger om tid og rom ble ”snudd helt på hodet”. Energi har ”masse” og derfor er ”masse” en form for energi. Denne geniale teorien gjorde det mulig å forstå mange fenomener i verdensrommet.
Hubble fant ut at universet er mye større enn det vi i utgangspunktet trodde. Han fant også ut at jo lenger unna en galakse er, jo raskere beveger den seg fra melkeveien – blant annet fordi universet utvider seg. Hubble fikk oppkalt kanskje verdens mest kjente teleskop etter seg.
Morgan vokste opp på en fattig gård i Nord-USA i en tid der det ikke var vanlig at jenter kunne bli rakettforskere. Allikevel var Mary en av de viktigste rakettforskerne på 1950 og 1960-tallet. Hun hjalp USA i romkappløpet ved at hun fant opp drivstoffet som heter hydyne. Dette stoffet ble brukt for å skyte opp USAs første satellitt i bane rundt jorden, nemlig Explorer 1. Det triste og spesielle med denne historien er at Mary ikke har fått nok skryt og er nesten ikke kjent.
Kjendisastronomen, Sagan, oppdaget blant annet de ekstreme temperaturene på Venus. I tillegg til å gjøre vitenskapelige oppdagelser, skrev han masse bøker som passet for alle som var interessert i astronomi, ikke bare bøker for astronomer og andre forskere. Han var mye på TV og var utrolig flink til å fortelle om astronomi.
Han var en britisk fysiker og matematiker. Hawking var den som fant ut om det store mysteriet vi har i verdensrommet: nemlig sorte hull. Hawking led av en sykdom som gjør at han måtte sitte i rullestol store deler av livet og ikke kunne kommunisere med omverdenen slik du og jeg kan. Med hjelp av spesiell språkcomputer som blir styrt av øynene og enkelte muskler i ansiktet hans, gjorde han utrolige arbeider innen fysikk og matematikk.
Første gang Galileo så planeten, Saturn, gjennom et teleskop synes han at det så ut som om Saturn hadde ører. Vi vet at det egentlig var et gigantisk sett av ringer (Disse ringene er av stein og is).
Et lysår er den avstanden lyset beveger seg i løpet av et år. Lyset går nesten 300 000 kilometer i sekundet. Det er veldig fort. Det er også store avstander i verdensrommet. Derfor har vi bestemt oss for å bruke lysår som måling når vi snakker om for eksempel reisen til andre stjerner. Da slipper vi å få så store tall som vi ikke helt kan begripe.
Vi sier at masse er lik: tetthet ganger Volum. Tetthet forklarer hvor tett noe er presset sammen. Og volum betyr hvor stor denne tingen er. Altså hvor mange atomer er tett presset sammen i en ting. La oss tenke at vi har et stort sukkerspinn og en like stor stein. Steinen er tyngre, hardere og fastere enn sukkerspinnet. Steinen har større masse enn sukkerspinnet. Steinen har mange flere atomer presset sammen på like stor plass som sukkerspinnet. Sukkerspinnet har færre atomer, men er like stor som steinen.
Store stjerner (mye større en solen), kan eksplodere og bli til nøytronstjerner. Disse eksplosjonene kalles supernovaer.
Tyngdekraft er en tiltrekningskraft. Alt som har masse trekker andre masser til seg. Det gjelder deg også, for du er også laget av stoff! En person som sitter ved siden av deg, trekkes faktisk litt mot deg. Men tiltrekningskraften er så liten at det ikke merkes. Jo mer stoff det er i et objekt, jo større er tiltrekningskraften. For eksempel, så trekker jorden til seg månen. Newton fant ut av dette da han satt under et tre og så et eple falle mot jorden. Han undret hvorfor eplet alltid falt nedover, og ikke oppover. Han fant ut at det måtte være på grunn av tyngdekraften! Hvorfor vi mennesker for eksempel veier forskjellig, er fordi vi har ulik kroppsmasse.
Eksoplaneter, også kalt ekstrasolare planeter, er planeter som finnes utenfor vårt solsystem. De er med andre ord veldig langt unna jorden.
En komet er et objekt som går i bane rundt solen, akkurat som asteroider og planeter. Kometer er laget av blant annet is, karbon og stein. De er som store, skitne snøballer. Kometene er mye mindre enn planeter. De minste er på omtrent 100 meter og de største er 30 km. 30 km er omtrent så langt du må kjøre bil, for å komme fra Oslo til Tusenfryd.
Når kometer kommer nær solen, varmes isen og alle de frosne gassene. Slik får kometen en riktig så vakker hale som består av nettopp disse gassene og annet støv som kometen drar med seg på sin ferd.
Astronomi er vitenskapen om himmellegemer og fenomener som er utenfor jordas atmosfære. Når man forsker på astronomi, studerer man universets opprinnelse, utvikling og historie. Astronomi handler om alle himmellegemers utvikling, fysikk, kjemi, meteorologi og bevegelser. Astronomer er det vi kaller forskerne som undersøker nettopp dette.
Himmellegemer er en fellesbetegnelse på objekter i verdensrommet. Det vil egentlig si alle store objekter som ikke er på jorden. Et himmellegeme kan være en planet, stjerne, komet, asteroide, meteor eller en hel galakse.
Norsk Romsenter skrev under avtalen med den franske romorganisasjonen CNES på...
En engasjert klima- og miljøminister Espen Barth Eide åpnet rom- og klimakonf...
The space industry is meeting policy makers on the Global Space Conference on...
Politikere og eksperter fra hele verden samles i Oslo 23.-25. mai for å utfor...
Folk har alltid vært redd for ting som ramler ned fra himmelen.