Norske forskere og nordlyset

Det var den norske forskeren Kristian Birkeland (1867–1917) som til slutt løste gåten om nordlyset.

Kristian Birkeland, malt av Åsta Nørregaard cirka 1900.

Han hadde en teori om at nordlyset skyldtes ladete partikler fra sola. Birkelands teori har holdt stikk den dag i dag.

For å bevise teorien sin, bygget den eksentriske forskeren en modell av jorda, som han så satte inn i en glassboks.

Ved hjelp av elektrisitet laget Birkeland et magnetfelt rundt jordmodellen og undersøkte hva som skjedde når han tilførte ladete partikler.

De ladete partiklene ble fanget inn av den lille jordas magnetfelt og ledet ned mot området rundt polene, akkurat som
nordlyset gjør i virkeligheten.

Birkeland viste også at prosessen vil være identisk og foregå samtidig ved begge polene.

Den norske forskeren påpekte også eksistensen av solvinden, jordas magnetfelt og elektriske strømmer i den øvre atmosfæren.

Disse strømmene kalles den dag i dag for birkelandstrømmer.

Mye av Birkelands forskning ble først bekreftet da romalderen begynte, 60 år senere.

Andre norske nordlyspionerer

To andre nordmenn var også blant pionerene innenfor forskningen på nordlys.

Lars Vegard (1880-1963) var den første forskeren som kartla fargene i nordlyset og hvordan de ulike fargene oppstår.

Carl Størmer (1874-1937) var en av assistentene til Birkeland og fortsatt der han slapp. Størmer regnet ut at det finnes et belte rundt jorda hvor ladede partikler blir reflektert mellom polene.

Størmer fant også ut at nordlyset befant seg på 80-130 kilometers høyde. I dag vet vi at nordlyset som regel finnes mellom 80-250 kilometers høyde.

En sjelden gang kan det oppstå i 500-800 kilometers høyde.

Skyter raketter opp i nordlyset

Lagene i atmosfæren der nordlyset dannes ligger for høyt til at de kan undersøkes med ballong og for lavt til at satellitter kan gå der.

Fra Andøya kan forskningsraketter gå opp i nordlyset. Illustrasjon: ASC

Disse lagene er lettest å undersøke ved hjelp av rakett.

Da Norges rakettskytefelt ble lagt til Andøya i 1962, var det blant annet for å kunne skyte sonderaketter rett inn i nordlyset.

I 2008 åpnet et nytt nordlysobservatorium utenfor Longyearbyen på Svalbard. Kjell Henriksen Observatoriet har perfekte forhold for å studere nordlyset og fysikken i den midtre og øverste atmosfæren.

I 2011 ble det opprettet en egen arbeidsgruppe for samarbeid med USA innen nordlys- og atmosfæreforskning ved hjelp av raketter.

Norge har allerede slike samarbeidsavtaler med den tyske romorganisasjonen DRL og den japanske romorganisasjonen JAXA.

Norge er også med i den europeiske romorganisasjonen ESAs program om romvær, Space Situational Awareness, og skal levere data av overvåking av romværet til SSA.