Meny
Den åpne tjenesten (EGNOS Open Service) gikk offisielt på lufta 1. oktober 2009, og den livs- og sikkerhetskritiske tjenesten (EGNOS Safety of Life) ble operasjonell 2. mars 2011. Etter operasjonalisering har rom- og bakkesegmentet gjennomgått kontinuerlig oppgradering og forbedring.
En viktig forbedring for norske brukere var da EGNOS ble oppgradert til en ny versjon 26. mars 2019 hvor SOL-tjenesten fikk utvidet sitt dekningsområde fra 70 til 72 grader nord. I juli 2020 ble den nyeste generasjonen av GPS-satellitter (Block III) integrert i romsegmentet til EGNOS.
Brukersegmentet har også vært i utvikling siden tjenestene kom på lufta, og innen luftfarten har en rekke norske flyplasser og landingsplasser for helikopter blitt sertifisert for bruk av EGNOS-baserte innflygingsprosedyrer. Flere samfunnskritiske aktører og nødetater nå har tatt i bruk EGNOS for økt flysikkerhet og operasjonell evne. Det jobbes også med å øke brukeropptaket i allmennflygingen for ikke-instrumentrullebaner og ikke-kontrollerte flyplasser.
Selv om EGNOS SoL-tjenesten er utviklet for luftfarten, så vil det være flere sikkerhetskritiske brukergrupper som vil ha stor nytte av nøyaktigheten og påliteligheten som EGNOS kan tilby. Det jobbes blant annet med en ny sikkerhetskritisk maritim tjeneste og et konsept der EGNOS utnyttes for sikker posisjonsbestemmelse av tog i signal- og trafikkstyringssystemet «European Rail Traffic Management System» (ERTMS) på jernbaner i Europa. Det pågår en trinnvis innføring av ERTMS på jernbanenettet i Norge.
EGNOS videreutvikles for å kunne understøtte flere brukergrupper. Foto: GSA/EUSPA.
Neste generasjon av EGNOS
EGNOS opererer nå i systemversjon 2 (V2), og det skal gjennomføres utbedringer og oppgraderinger på denne systemversjonen i årene som kommer. Neste generasjon av EGNOS (V3) er under utvikling og vil inkludere et helt nytt bakkesegment, økt robusthet og nye tjenester. EGNOS V3 er forventet operativ fra rundt 2025-2026.
En viktig nyhet med EGNOS V3 blir den nye to-frekvente multikonstellasjonstjenesten (DFMC – Dual Frequency Multi-Constellation) som skal kringkaste korreksjoner for både GPS- og Galileo-satellitter på frekvensbåndene L1 (1575.42 MHz) og L5 (1176.45 MHz).
Det fører til at brukeren både kan utnytte flere satellitter i posisjonsbestemmelsen, og bruke de to frekvensene til å eliminere en av de viktigste feilkildene; ionosfæren. Dette vil være spesielt nyttig på våre nordlige breddegrader, hvor fluktuasjonene i ionosfæren er større enn lenger sør. Disse fluktuasjonene er ikke like lett å korrigere for gjennom bruk av en regional ionosfæremodell, slik det gjøres av dagens EGNOS-brukere. Den nye DFMC-tjenesten forventes å bli operativ rundt 2027.
Den nye tjenesten vil bli svært viktig for blant annet luftfarten, og føre til økt nøyaktighet, tilgjengelighet og kontinuitet. Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO) godkjente høsten 2020 nye standarder og anbefalinger (SARPs – Standards and recommended practices) som vil legge til rette for bruk av DFMC SBAS i internasjonal luftfart.
Les mer:
Det er temaet for Blue Justice-konferansen i København 23.-24. mars.
Norske Solsys Mining undersøkjer korleis måneregolitt kan bli til næring for ...
GLOC 2023 is organized by the IAF and hosted by the Norwegian Space Agency.
IRISS kan bli nyttig både for norske brukere og industri.